Urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon er en infeksjon i urinveiene.

Alle vanligst er infeksjon i urinblæren, såkalt blærekatarr eller blærebetennelse. Øvre urinveisinfeksjon (nyrebekkenbetennelse) er mindre vanlig, men mer alvorlig.

De fleste urinveisinfeksjoner går raskt over ved hjelp av antibiotika og rikelig væskeinntak.

Urinveisinfeksjon
Illustrasjon: Urinveisinfeksjon
Sist oppdatert: 22. Apr. 2018
Av Gunnar Austad Lege

Hva er urinveisinfeksjon?

Urinveisinfeksjon er en infeksjonstilstand i urinveiene, det vil si i nyrene, urinlederne, urinblæren eller urinrøret. Urinveisinfeksjon er en svært vanlig tilstand som rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet, spesielt kvinner.

De fleste urinveisinfeksjoner forårsakes av bakterier, spesielt tarmbakterier som E. Coli.

Hva er forskjellen mellom blærekatarr og nyrebekkenbetennelse?

De aller fleste tilfeller av urinveisinfeksjon er såkalt nedre urinveisinfeksjon, det vil si infeksjon i urinblæren og/eller urinrøret. Nedre urinveisinfeksjon kalles også for blærebetennelse eller blærekatarr.

Øvre urinveisinfeksjon er mye mindre vanlig enn nedre urinveisinfeksjon, men er desto mer alvorlig. Ved øvre urinveisinfeksjon har infeksjonen spredd seg til urinlederne og nyrene.

Hva er forskjellen mellom ukomplisert og komplisert urinveisinfeksjon?

Legene skiller gjerne mellom såkalt komplisert og ukomplisert urinveisinfeksjon. Dette er nyttig, siden valg av behandling og risikoen for komplikasjoner er forskjellig mellom de to gruppene.

Såkalt ukomplisert urinveisinfeksjon er infeksjon hos friske kvinner som ikke er gravide. De fleste med ukomplisert urinveisinfeksjon blir firske av seg selv, eller med en kort antibiotikakur.

Komplisert urinveisinfeksjon er infeksjon hos kvinner som ikke er friske fra tidligere, hos gravide, menn og barn. Komplisert urinveisinfeksjon skal alltid behandles med antibiotika, og kuren er gjerne lengre enn ved ukomplisert urinveisinfeksjon.

(Tjenester / behandlinger)

Symptomer på urinveisinfeksjon

Symptomene ved urinveisinfeksjon er først og fremst avhengig av hvilken del av urinveiene som er infisert. I tillegg vil symptomene kunne være litt forskjellige for menn og kvinner.

Symptomer ved blærekatarr eller blærebetennelse

Ikke alle opplever symptomer eller plager som følge av nedre urinveisinfeksjon. Dersom tilstanden gir deg symptomer, vil de typisk inkludere:

  • Smerter når du tisser. Mange opplever det som å "tisse piggtråd". Det er også vanlig med smerter fra urinrøret like etter vannlating.
  • Hyppig vannlating. Et svært vanlig symptom på blærebetennelse er stadig småskvetting. Den hyppige vannlatingen under urinveisinfeksjon, skyldes at urinblæreveggen er irritert og trekker seg sammen selv om urinblæren ikke er full.
  • Uklar urin og blod i urinen. Urinen kan bli mer uklar som følge av bakterier og puss. Det er også vanlig med blod i urinen dersom du har urinveisinfeksjon. I noen tilfeller er blodet kun synlig på urinprøve ved hjelp av strimmeltest, dette kalles for mikroskopisk hematuri.
  • Smerter i bekkenet og nedre del av magen. Spesielt hos kvinner, kan smerter i nedre del av magen være et tegn på urinveisinfeksjon.
  • Smerter i endetarmen. Hos menn, kan smerter fra endetarmen oppstå ved nedre urinveisinfeksjon.

Symptomer på nyrebekkenbetennelse

Øvre urinveisinfeksjon, også kalt nyrebekkenbetennelse, er mye sjeldnere enn nedre urinveisinfeksjon. Nyrebekkenbetennelse er også en mye mer alvorlig tilstand, og krever alltid rask behandling hos lege.

Symptomer på nyrebekkenbetennelse inkluderer:

  • Ømhet og smerter i øvre del av ryggen og i flankene. Smertene i ryggen og flanken skyldes at bakteriene har kommet seg opp i nyrene og de øvre urinveiene og skaper lokal betennelse her.
  • Feber og frostbyger. Ved øvre urinveisinfeksjon kommer bakteriene seg gjerne også over i blodbanen, en tilstand som kalles for blodforgiftning eller sepsis. Bakteriene i blodbanen forårsaker feber, frostbyger og sykdomsfølelse.
  • Kvalme, oppkast og sykdomsfølelse.
  • Lavt blodtrykk og nedsatt bevissthet. Dersom tilstanden ikke behandles med intravenøs antibiotika (antibiotika i blodbanen), kan infeksjonen raskt bli livstruende.
(Litteratur)

Årsaker til urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon skyldes at urinveiene infiseres med mikroorganismer. Nesten alle urinveisinfeksjoner skyldes infeksjon med bakterier. Infeksjon som følge av sopp og virus er sjeldent forekommende.

De aller fleste urinveisinfeksjoner skyldes oppvekst av tarmbakterier i urinveine. Den aller vanligste bakterien er E.coli, som er årsaken til omtrent 75 % av alle tilfeller med urinveisinfeksjon.

Hvorfor noen utvikler urinveisinfeksjon, kan skyldes en kombinasjon av flere faktorer. De viktigste risikofaktorene for å rammes av urinveisinfeksjon er:

  • Økende alder. Etter hvert som vi blir eldre, svekkes immunforsvaret. I tillegg blir gjerne slimhinnene i urinveiene tynnere og mindre motsandsdyktige mot infeksjon. Risikoen for urinveisinfeksjon øker derfor med økende alder.
  • Nedsatt østrogennivå etter overgangsalderen. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er viktig for en normalt fungerende slimhinne i urinveiene. I tillegg bidrar østrogenet til melkesyrebakterier og lav pH, som også motvirker infeksjon med tarmbakterier. I forbindelse med overgangsalderen faller nivået av østrogen, og risikoen for urinveisinfeksjon øker.
  • Kjønn. Kvinner har i snitt 10 ganger økt risiko for å få urinveisinfeksjon enn menn. Spesielt er det stor forskjell hos unge voksne kvinner sammenlignet med menn i samme alder, her er risikoen nærmest 100 ganger høyere for kvinnene enn for mennene. En hovedårsak til dette er at kvinnene har mye kortere urinrør enn menn, noe som gjør at det er lettere for bakteriene å komme seg inn i urinblæren.
  • Sex. Kvinner har økt risiko for urinveisinfeksjon de neste par dagene etter samleie. Dette skyldes trolig at bakterier omkring urinrøret og endetarmen lettere kommer inn i urinrøret under samleie.
  • Nyrestein. Nyrestein kan blokkere passasjen av urin, spesielt dersom steinen setter seg fast i en av urinlederne. I så fall vil steinen kunne hindre normal drenasje av urin og slik gjøre det lettere for bakteriene å formere seg.
  • Tidligere urinveisinfeksjon. Personer som tidligere har hatt urinveisinfeksjon har økt risiko for å rammes av ny infeksjon.
  • Diabetes. Diabetes øker risiko for urinveisinfeksjon, blant annet dersom blodsukkeret er så forhøyet at det kommer sukker over i urinen.
  • Blokkeringer i urinveiene. Blokkeringer som hindrer normal passasje av urin, slik som nyrestein, forstørret prostata og arrdannelser i urinrøret, øker risikoen for at bakterier kan slå seg ned i urinveinene.
  • Prevensjon. Prevensjon som sæddrepende krem og pessar øker risiko for urinveisinfeksjon hos kvinner.
  • Urinblærekateter. Kateter som ligger inne i urinveiene kan fungere som grobunn for bakterier.
  • Kondom. Bruk av kondom under samleie kan øke risikoen for friksjon og sårdannelse dersom man ikke bruker glidemiddel. Dette øker dermed risikoen for urinveisinfeksjon etter samleie. Kondom er likevel viktig for å forhindre kjønnssykdommer som klamydia og gonore.
  • Medfødte misdannelser i urinveiene.
  • Graviditet.
  • Nedsatt immunforsvar.

Når bør du oppsøke lege?

Ved ukomplisert urinveisinfeksjon, det vil si blærekatarr hos ellers friske ikke-gravide kvinner, trenger man ikke alltid oppsøke lege. Spesielt gjelder dette dersom du har hatt urinveisinfeksjon tidligere, og kjenner igjen symptomene. I mange tilfeller vil infeksjonen gå over av seg selv i løpet av noen dager til uker, spesielt dersom du passer på å drikke rikelig med vann. Dersom du kontakter lege og får resept på antibiotika, vil derimot infeksjonen vanligvis gå over raskere, vanligvis etter maks 1-2 dager.

Ved komplisert urinveisinfeksjon bør man alltid kontakte lege raskt undersøkelse og behandling.

Dersom du er usikker på diagnosen, eller dersom du mistenker at du kan ha nyrebekkenbetennelse, bør du kontakte lege straks.

Typiske symptomer ved nyrebekkenbetennelse er:

  • Smerter i ryggen eller flankene
  • Feber og sykdomsfølelse
  • Noen opplever også kvalme og brekninger
(Tjenester / behandlinger)

Hvordan stilles diagnosen urinveisinfeksjon?

Urinveisinfeksjon i nedre urinveier (blærekatarr eller blærebetennelse) er svært vanlig.

Undersøkelse på legekontoret

I de aller fleste tilfeller er diagnosen relativt enkel å stille for legen. Typiske symptomer som hyppig vannlating og svie under eller etter at du har tisset, er svært typisk.

Ofte vil legen derimot også at du avlegger urinprøve. Den beste urinprøven er såkalt midstrømsprøve. Det vil si at du samler urin fra den midtre del av vannlatingen, mens den første delen av urinen går i toalettet. Slik unngår du at prøven forurenses fra bakterier på huden. Aller helst ønsker legen morgenurin.

Ved hjelp av urinprøven kan legen se etter spor av blod i urinen. I tillegg kan man påvise tegn på bakterier (nitritt) og betennelse (leukocytter). Dette får legen svar på straks urinprøven avlegges.

Ofte vil legen også velge å dyrke urinen for å se hvilke bakterier som finnes der. Gjennom dyrkning kan legen finne ut nøyaktig hvilke type antibiotika som er best egnet for bakterien som forårsaker infeksjonen. Dyrkningssvaret er derimot ikke klart før etter noen dager.

Dersom legen har mistanke om at du kan ha nyrebekkenbetennelse, vil han eller hun også gjerne ta blodprøve. Typisk vil hurtigsenkningen (CRP) være forhøyet dersom du har nyrebekkenbetennelse.

Videre utredning ved tilbakevendende urinveisinfeksjoner

Dersom du rammes av stadig tilbakevendende urinveisinfeksjoner, vil legen gjerne foreta tilleggsundersøkelser for å forsøke å finne ut hvorfor du er mer utsatt for infeksjon enn andre.

Blant de viktigste undersøkelsene av urinveiene inkluderer:

  • Ultralyd av nyrer og urinveier. Ultralydundersøkelsen kan fremstille nyrer og urinblæren og påvise eventuelle misdannelser, steindannelser eller andre faktorer som øker risikoen for urinveisinfeksjon.
  • CT urinveier. Noen ganger vil legen foretrekke CT urinveier fremfor ultralydundersøkelse. Informasjonen ved CT undersøkelsen er mye lik informasjonen som fås ved ultralyd.
  • Cystoskopi. Ved cystoskopi kan legen undersøke innsiden av urinrøret og urinblæren ved hjelp av et lite kamera. Cystoskopi kan påvise blant annet betennelse, polypper og kreft i urinblæren.
  • Konsultasjon hos urolog. Urolog er spesialist på sykdommer i nyrer og urinveier. Urologen kan bidra til å finne ut hvorfor du rammes av tilbakevendende infeksjoner og foreslå forebyggende tiltak og behandlinger.

Behandling av urinveisinfeksjon

I de aller fleste tilfeller vil nedre urinfesinfeksjon som blærekatarr gå over av seg selv i løpet av noen dager til en uke. I denne perioden er det viktig at du drikker godt med væske, slik at urinproduksjonen er høy og bakteriene spyles ut av urinveiene dine.

Behandling av urinveisinfeksjon med antibiotika

Egenbehandling uten antibiotika er derimot kun egnet ved ukomplisert urinveisinfeksjon. Infeksjon hos menn, barn, gravide kvinner eller hos personer med andre sykdommer, skal alltid behandles med antibiotika.

Ukomplisert urinveisinfeksjon hos unge kvinner kan ofte behandles med antibiotika i 1-3 dager. Mange leger anbefaler også en såkalt "vent og se strategi", hvor legen gir deg resept som du kan ta med deg hjem og benytte dersom symptomene ikke avtar eller du får økende plager. Dette kan være en god løsning, siden mange blir kvitt plagene innen et par dager selv uten antibiotika.

Ved komplisert urinveisinfeksjon anbefales alltid behandling med antibiotika. Varigheten av kuren er også lengre enn ved ukomplisert urinveisinfeksjon, vanligvis 5-7 dager.

Behandling av tilbakevendende urinveisinfeksjon

Mange plages av stadig tilbakevendende urinveisinfeksjon. Dersom du har gjentagende episoder med urinveisinfeksjon, bør du i samråd med legen forsøke å finne eventuelt disponerende årsaker, som i så fall bør korrigeres. Ofte finner man derimot ikke noen eksakt forklaring på hvorfor noen er mer utsatt for urinveisinfeksjon enn andre.

  • Urinveisinfeksjon etter sex. Dersom du opplever å få urinveisinfeksjon etter sex, kan det være nyttig å ta en enkeltdose med antibiotika etter samleie. Mange anbefaler også at du later vannet innen 15 minutter etter samleie for å spyle ut eventuelle bakterier i urinblæren (se mer under forebygging).
  • Urinveisinfeksjon etter overgangsalder. Etter overgangsalderen faller nivået av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, noe som gjør slimhinnene i urinveiene mindre motstandsdyktige mot infeksjon. Lokalbehandling med østrogenkrem gjør slimhinnen mer motstandsdyktig og reduserer risikoen for infeksjon.
  • Antibiotika i bakhånd. Dersom man ikke finner noen utløsende årsaker til hvorfor du er disponert for urinveisinfeksjon, kan legen velge å utstyre deg med resept på antibiotika som du kan ha i bakhånd når du merker symptomer på urinveisinfeksjon. I så fall kan du ta en engangsdose eller en kort antibiotikakur straks du kjenner symptomene.
  • Langvarig antibiotikakur. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med langvarig antibiotikakur for å forhindre nye infeksjoner.

Hvordan kan du forebygge mot urinveisinfeksjon?

Ved enkle tiltak kan du redusere risikoen for å få urinveisinfeksjon. De viktigste forebyggende tiltakene mot urinveisinfeksjon er:

  • Drikk rikelig med væske. Ved å drikke rikelig med væske, spesielt vann, øker urinproduksjonen i nyrene og du vil gå på toalettet oftere. Slik spyles eventuelle bakterier i urinveiene dine raskere ut, uten at de lykkes med å formere seg og skape en infeksjon.
  • Unngå kulde. Dersom du fryser på beina, eller dresom du sitter på kaldt underlag, øker risikoen for å utvikle urinveisinfeksjon. Dette skyldes trolig at kulden stimulerer nervesystemet og reduserer vannlatingen.
  • Ikke benytt pessar og sæddrepende middel. Prevensjon som pessar og sæddrepende middel øker risikoen for uirnveisinfeksjon hos kvinner.
  • Lat vannet etter sex. Dersom du rammes av urinveisinfeksjon etter sex, kan det være en god ide å tisse innen 15 minutter etter samleie. Slik kan du spyle ut eventuelle bakterier som er kommet inn i urinveiene dine, før de rekker å skape en infeksjon.
  • Tranebærjuice. Mange opplever at å drikke tranebærjuice reduserer risikoen for urinveisinfeksjon. Forskningen viser noe sprikende resultater på effekten av tranebærjuice, men det kan være verdt er forsøk dersom du er plaget av tilbakevendende infeksjoner. Vanlige bivirkninger av tranebærjuice er halsbrann og diare.
(Tjenester / behandlinger)

Komplikasjoner til urinveisinfeksjon

Nedre urinveisinfeksjon som blærekatarr eller blærebetennelse er i de fleste tilfeller en ufarlig tilstand som går over av seg selv etter noen dager, eller enda raskere ved hjelp av antibiotika.

I noen tilfeller kan det derimot oppstå komplikasjoner som følge av blærekatarr. Risikoen for komplikasjoner er størt ved såkalte ikke komplisert urinveisinfeksjo, det vil si infeksjon hos menn, barn, gravide og kvinner med andre sykdommer fra før.

De viktigste komplikasjonene ved urinveisinfeksjon er:

  • Nyrebekkenbetennelse. Nyrebekkenbetennelse er en av de vanligste og mest fryktede komplikasjonene ved blærekatarr. Dersom bakteriene sprer seg til nyrene, kan tilstanden rask utvikle seg til blodforgiftning. Ved mistanke om nyrebekkenbetennelse må du kontakte lege straks.
  • Nyreskade. Ved nyrebekkenbetennelse kan det oppstå arrdannelser og skade på nyrene som kan gi permanent nyreskade.
  • Risiko hos gravide. Urinveisinfeksjon hos gravide gir økt risiko for for tidlig førdsel og for lav fødselsvekt.
  • Tilbakevendende urinveisinfeksjoner. Tidligere urinveisinfeksjon øker risikoen for at du skal rammes av gjentatte infeksjoner.