Del dette!

Overgangsalder  

Overgangsalderen eller klimakteriet er tiden omkring den siste menstruasjonsblødningen. Tiden etter den siste menstruasjonsblødningen kalles menopausen.

Alderen for overgangsalderen varierer fra kvinne til kvinne. Gjennomsnittlig alder for menopausen er ca 45-55 år, mens overgangsalderen gjerne begynner et par år før dette.

Overgangsalderen er en normal prosess som alle kvinner går igjennom, men plagene som følger overgangsalderen kan derimot variere betydelig fra kvinne til kvinne.

Hva er overgangsalderen? 

Overgangsalderen kalles klimakteriet på fagspråket og er tiden like før og etter menstruasjonen opphører. Tiden etter overgangsalderen kalles for menopausen, da har menstruasjonen sluttet helt og kvinnen er ikke lengre i fruktbar alder.

Alderen for overgangsalderen varierer fra kvinne til kvinne. Gjennomsnittlig alder for menopausen er ca 45-55 år, mens overgangsalderen gjerne begynner et par år før dette.

Overgangsalderen er en normal prosess som alle kvinner går igjennom, men plagene som følger overgangsalderen kan derimot variere betydelig fra kvinne til kvinne.

Dersom du er usikker på årsaken til symptomene omkring overgangsalderen, eller dersom du har betydelige plager, bør du oppsøke lege. I tillegg til egenbehandling kan ulike medisiner og spesielt hormonbehandling være nyttig og redusere plagene.


Når kommer kvinner i overgangsalderen? 

Gjennomsnittlig alder for menopausen, altså tiden etter siste menstruasjonsblødning, er 51 år. Overgangsalderen starter vanligvis fra 6 måneder til 2 år før menopausen, men kan i noen tilfeller starte allerede 10 år før.


Hva skyldes overgangsalderen? 

Eggstokkene produserer blant annet de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Disse hormonene, og spesielt østrogen, er med på å regulere menstruasjonsblødningene, påvirker slimhinnene i skjeden, motvirker benskjørhet og hindre utvikling av åreforkalkninger i blodårene. Når du nærmer deg overgangsalderen faller eggstokkenes produksjon av disse hormonene gradvis. Dette gjør at menstruasjonsblødningene gjerne blir uregelmessige og ofte mindre, og medvirker blant annet til at slimhinnen i skjeden blir tørrere.

Endringene som oppstår som følge av hormonelle forandringer i forbindelse med overgangsalderen er en helt naturlig prosess og er ikke en sykdom. De aller fleste får små ubetydelige plager som følge av de hormonelle endringene, men noen kan oppleve betydelige symptomer og kan ha nytte av behandling.


Symptomer på overgangsalderen 

Overgangsalderen er ikke en sykdom, likevel er den forbundet med til dels plagsomme symptomer for enkelte kvinner.

Hormoner er signalstoffer i kroppen som reiser med blodet og derfor kan påvirke mange organer og funksjoner. Nedsatt nivå av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron kan derfor gi mange ulike symptomer fra flere av kroppens organer

Hetetokter

Hetetokter er et av de mest vanlige symptomene i forbindelse med overgangsalderen. Hetetoktene gir deg følelsen av å plutselig føle deg varm, noen opplever også å føle seg rød i ansiktet (flushing).

Ca 1/3 av kvinner i overgangsalderen opplever daglige episoder med hetetokter. Noen rammes også av nattesvette og må skifte laken flere ganger hver natt. Plagene er ofte mest intense det året menstruasjonen opphører og 1-2 år etter dette.

Uregelmessig menstruasjon

Menstruasjonsblødningene styres av hormonene som produseres i eggstokkene. Når produksjonen av disse hormonene går ned blir også menstruasjonsblødningene mer uregelmessige. Hos de fleste kvinner blir de også mindre i forbindelse med overgangsalderen, før de etter hvert opphører helt. Enkelte kvinner opplever derimot kraftigere blødninger i en periode.

Endringer i slimhinnen i skjeden og urinveiene

Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen påvirker slimhinnen i skjeden og i urinrøret slik at de blant annet holder seg fuktige. Når nivået av østrogen faller vil slimhinnene her kunne bli både tynnere og tørrere. Dette kan medføre hyppigere urinveisinfeksjoner. I tillegg vil slimhinnen kunne blø lettere, noe man kan merke i forbindelse med samleie.

Psykiske endringer

Enkelte kvinner opplever også psykiske endringer i forbindelse med overgangsalderen. Symptomer som nedsatt konsentrasjonsevne, økt irritabilitet og nedstemthet kan forekomme.

Andre symptomer som kan oppstå:

Langsiktige endringer som oppstår i forbindelse med overgangsalderen

Enkelte forandringer som skjer i kroppen når hormonballansen endrer seg, gir ingen følbare endringer umiddelbart, men kan ha en påvirkning på funksjoner i kroppen over tid.

  • Østrogen er med å forhindrer tap av kalk fra skjelettet. I forbindelse med overgangsalderen øker derfor risikoen for benskjørhet (osteoporose).
  • Huden vil tape noe av sin elastisitet som følge av redusert mengde av bindevevsproteinet kollagen.
  • Østrogenet er med å bidrar til den kvinnelige kroppsfasongen, i og etter overgangsalderen oppstår derfor gradvis en endret fettfordeling med økt mengde magefett og mindre fettvev i områder som bryst, rumpe og hofter.
  • Enkelte opplever lettgradig hårtap og tynnere hårvekst.
  • I tillegg til typiske symptomer man opplever ved overgangsalderen vil lavere østrogen nivå medføre økt risiko for beinskjørhet (osteoporose).

Hvem har størst risiko for å oppleve plager ved overgangsalderen? 

Noen opplever relativt langvarige og betydelige plager i forbindelse med overgangsalderen. Det er ikke mulig å på forhånd si eksakt hvem som vil rammes av plagsomme symptomer, men enkelte faktorer øker risikoen.

Du har økt risiko for kraftigere plager i overgangsalderen dresom du:

  • kommer i overgangsalder i tidlig alder
  • fjerner eggstokkene ved operasjon
  • har flere i familien som hadde kraftige symptomer i overgangsalderen
  • røyker
  • har lav vekt
  • har lav høyde

Når bør du oppsøke lege? 

I de fleste tilfeller trenger man ikke noen spesiell utredning for overgangsalderen, etter som vanlige symptomer som hetetokter og sjeldnere og mindre menstruasjonsblødninger hos kvinner i typisk alder er tilstrekkelig til å forklare årsak og sammenheng.

I noen tilfeller er det derimot lurt å oppsøke lege:

  • Dersom du opplever nye symptomer og plager som du ikke har noen god forklaring på.
  • Dersom du har unormale blødninger i underlivet i form av blødninger som er kraftigere enn vanlig, som varer lengre enn vanlig eller som oppstår etter at du egentlig var ferdig med menstruasjonsblødningene (dvs. blødninger i menopausen).  I så fall bør det gjøres en gynekologisk utredning for å se etter bakenforliggende årsaker.
  • Ved mistanke om benskjørhet (osteoporose) kan man få målt bentetteheten.

Ved tvil om diagnosen kan denne bekreftes ved blodprøver som vil vise en økning i hormonet FSH. FSH produseres i hypofysen og stimulerer til at egg i eggstokkene modnes. Når det etter hvert er færre egg igjen i eggstokkene stiger FSH produksjonen for å prøve å stimulere de gjenværende eggene til eggløsning. Hormonet østrogen kan derimot variere noe på blodprøver tatt i overgangsalderen.

Dersom legen mistenker at du har kommet i overgangsalderen i for tidlig alder, eller har mistanke om at det kan foreligge andre årsaker til hormonforstyrrelser, kan det være aktuelt å teste funksjonen av skjoldbruskkjertelen (som produserer stoffskifte hormoner) og hypofysen som produserer blant annet hormonet prolaktin.


Behandling av plager i overgangsalderen 

Dersom du har betydelige plager i forbindelse med overgangsalderen, finnes flere behandlingsalternativer som kan hjelpe deg.

Hvilke tiltak som vil være nyttige for deg avhenger av typen og graden av symptomene du har, samt av din helsetilstand og sykdommer i nær familie. Behandlingsalternativene varierer fra egenbehandling til reseptfrie midler du får på apoteket, lokalvirkende kremer og tabletter, og hormonbehandling. 

Hva kan du gjøre selv?

  • Sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet har god effekt på mange av kroppens funksjoner. Fysisk aktivitet bidrar til å styrke skjelettet og kan være positivt for konsentrasjon og fysisk og psykisk velvære.
  • Fiber i kosten, rikelig med vitamin D og fysisk aktivitet forebygger også mot benskjørhet og reduserer risikoen for hjerte og karsykdom.
  • Å få en regelmessig døgnrytme vil hjelpe mot søvnproblemer. Det kan være lurt å unngå stimulerende stoffer som koffein (i kaffe) noen timer før man skal legge seg.
  • Ved plager med tørre og såre slimhinner vil fuktighetsgivende kremer og salver kunne redusere plagene. Glidemiddel ved samleie vil redusere plagene i forbindelse med samleie.  

Lokaltvirkende medisiner mot tørre slimhinner

Dersom du plages av tørre slimhinner i skjeden og urinrøret kan østrogenkrem eller østrogentabletter brukes lokalt i skjeden. Østrogenkremen (Ovesterin) vil normalisere slimhinnen slik at den blir tykkere og fuktigere. Dermed reduseres risikoen for urinveisinfeksjon, slimhinnen blør ikke så lett lengre og man rammes ikke så lett av ubehag under samleie.

Antidepressive tabletter

En type antidepressive tabletter, SSRI, kan hjelpe mot plager med ansiktsrødming i forbindelse med hetetoktene. SSRI vil samtidig kunne hjelpe dersom man er plaget med nedstemthet i forbindelse med overgangsalderen

Hormonbehandling i overgangsalderen 

Hva er hormonbehandling for overgangsalderen?

Hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen kalles også for HRT (hormone replacement therapy). Dette er er en behandling som tilfører kroppen hormonet østrogen. Hensikten med HRT er å erstatte noe av østrogenet som kroppen selv slutter å produsere når du kommer i overgangsalderen. Den vanligste hormonbehandlingen kombinerer hormonene østrogen og progesteron. Dersom du har operert bort livmoren (hysterektomi) vil du kunne ta hormonbehandling uten progesteron.

HRT kan tas enten som lokalbehandling til bruk i skjeden eller som systemisk behandling som påvirker hele kroppen. Lokalbehandling har god effekt på symptomer i skjeden og urinrøret og har svært liten effekt på kroppen forøvrig. Systemisk behandling har god effekt på de aller fleste symptomene som kan oppstå i forbindelse med overgangsalderen, men kan også gi flere bivirkninger.

Lokalbehandlingen kan tas som en vaginal krem, i form av vaginalring og som tabletter som føres inn i skjeden. Systemisk behandling kan tas i tablettform, som et plaster eller som implantat. Med hormonbehanling (HRT) under menes systemisk hormonbehandling med mindre annet er spesifisert.

Hva kan hormonbehandling hjelpe mot?

HRT behandlingen har generelt god effekt på mange av symptomene som kan oppstå i forbindelse med overgangsalderen, inkludert hetetokter og symptomer fra skjeden og urinvenene. Behandlingen har også en positiv effekt på benstyrken og reduserer risikoen for at du utvikler benskjørhet. I tillegg gir tilførsel av østrogen en beskyttende effekt på blodårene i kroppen og reduserer utvikling av åreforkalkning og kolesterolavleiringer.

Hormonbehandling mot hetetokter

HRT er en svært effektiv behandling mot hetetokter. Det er vist at behandlingen reduserer forekomsten av hetetokter med opp til 90 %.

Hormonbehandling mot tørre slimhinner

Endringene som oppstår i forbindelse med overgangsalderen kan medføre tørre slimhinner i skjeden og urinrøret og redusert surhetsgrad (økt pH) i skjeden, noe som disponerer for urinveisinfeksjon og tørr og lettblødende skjede.

Dersom hovedplagene dine i forbindelse med overgangsalderen kommer fra tørre slimhinner, vil lokalbehandling med hormoner ofte være det beste behandlingsalternativet. Effekten av lokal hormonbehandling er god, i tillegg unngår du eventuelle bivirkinger som kan ses dersom du bruker systemisk behandling.

Hormonbehandling mot søvnforstyrrelser og psykiske plager

Enkelte opplever søvnforstyrrelser og psykiske plager som nedstemthet, irritabilitet og nedsatt konsentrasjonsevne i forbindelse med overgangsalderen.

Man vet ikke enda om søvnforstyrrelser i overgangsalderen skyldes fall i østrogennivået i blodet, men forskning ser ut til å vise at HRT behandling har en positiv effekt hos mange som sliter med søvnforstyrrelser i overgangsalderen.

Dersom du opplever psykiske plager som depresjon i forbindelse med overgangsalderen kan HRT ofte ha god effekt på disse symptomene. Dersom du opplever depresjon utenfor overgangsalderen, vil andre medisiner gjerne ha bedre effekt.

Kan hormonbehandling være farlig?

Det har vært mye forskning på om hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen kan være skadelig. Spesielt er det to områder hvor man har antatt at slik behandling kan ha uheldige bieffekter:

  • Hjerte og karsykdom, slik som hjerteinfarkt, hjerneslag og blodpropp i beina og lungene.
  • Enkelte kreftformer slik som brystkreft og eggstokkreft.

Risiko for hjerte og karsykdom

HRT ser ut til å øke risikoen for å få blodpropp i beina og lungene og risikoen for hjerneslag, men dette gjelder først og fremst dersom du får hormonbehandling i mange år, dersom du behandles mange år etter overgangsalderen eller dersom du har høyere alder (over 60 år).

HRT reduserer samtidig risikoen for hjertesykdom. Man antar derfor at totaleffekten av HRT på risiko for hjerte og karsykdom er gunstig, faktisk vil færre dø av hjerte og karsykdom hos de som behandles med hormonbehandling enn de som ikke behandles.

Kreftsykdom

Av 1000 kvinner som mottar HRT vil 3 flere utivikle brystkreft i løpet av 5 år enn hos kvinner som ikke får denne behandlingen. Tilsvarende vil 1 ekstra kvinne få eggstokkreft. Derimot normaliseres risikoen kun få år etter at du har stoppet hormonbehandlingen, risikoen er altså ikke vedvarende.

Andre bivirkninger

Hormonbehandlingen risikoen for å utvikle gallestein og for urininkontinens.

Bør jeg ta hormonbehandling?

Dersom du har plager fra overgangsalderen bør du vurdere fordelene opp mot ulempene. I tillegg er det lurt å diskutere med legen om hormonbehandling er den mest effektive terapien for dine plager, eller om de kan behandles med andre metoder.

Det er samtidig viktig å være klar over at risikoen for hver enkelt kvinne som tar hormonbehandling generelt er svært lav. Risikoen er også høyest om man benytter hormonbehandling i mange år, etter at man er 60 år og mer enn 10 år etter overgangsalderen. Det er derfor lurt å benytte behandlingen i så lav dose og så kort tid som mulig.

Når kan du ikke ta hormonbehandling

Dersom du har:

  • unormale blødninger fra underlivet
  • hatt brystkreft
  • hatt livmorkreft
  • hatt østrogenavhengig kreft
  • hatt hjerneslag, hjerteinfarkt, eller blodpropp i leggen/lungene
  • aktiv leversykdom

Når bør du være forsiktig med å ta hormonbehandling

Dersom du har:

  • økt risiko for brystkreft
  • økt risiko hjerte og karsykdom
  • migrene med aura
  • galleblæresykdom
  • diabetes