Livmorhalskreft

Livmorhalskreft eller cervix cancer er kreft utgående fra livmorhalsen. Livmorhalsen (cervix) ligger i nedre del av livmoren og utgjør overgangen mellom skjeden (vagina) og livmoren (uterus).

Livmorhalskreft gir ofte ingen symptomer i tidlig fase. Dersom man opplever symptomer på livmorhalskreft, er det vanligste symptomet unormal blødning som for eksempel blødning etter samleie, blødning mellom menstruasjonsperioder, brun utflod eller blødning etter overgangsalderen.

Nærmest alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes celleforandringer som følge av smitte med HPV virus. Celleforandringene kan fanges på et tidlig stadium, alle kvinner mellom 25-69 år anbefales derfor celleprøve hvert tredje år for å oppdage eventuelle celleforandringer før det oppstår kreft i livmorhalsen.

Ved mistanke om kreft i livmorhalsen som ved unormal blødning fra skjeden, bør man få utført gynekologisk undersøkelse og celleprøve.

Mange tilfeller med livmorhalskreft gir ingen symptomer eller kun svake og vanskelig gjenkjennelige symptomer. Samtidig har man muligheten til å oppdage celleforandringer ved hjelp av celleprøve, før celleforandringene utvikler seg til kreft. Dette gjør at celleprøve hvert tredje år er et svært godt tiltak mot livmorhalskreft.

Det mest vanlige symptomet på kreft i livmorhalsen er en unormal blødning fra skjeden. Oftest oppstår en slik unormal blødning etter samleie. Blødning etter overgangsalderen eller blødning mellom menstruasjonsperioder er andre eksempler på unormal blødning. Det finnes også mange andre tilstander som kan gi unormal blødning, men det kan være lurt å kontakte lege dersom man opplever unormal blødning uten kjent årsak.

Andre symptomer på kreft i livorhalsen kan være

• Illeluktende utflod
• Blodig utflod
• Forstoppelse
• Blod i urinen (hematuri)
• Smerter i korsryggen
• Nedsatt apetitt
• Vekttap
• Redusert energi
• Tretthet

Før celler i livmorhalsen utvikler seg til kreftceller vil de gjennomgå forandringer, såkalte celleforandringer. Celleforandringene oppstår gjerne flere år før det utvikler seg kreft. Disse celleforandringene på livmorhalsen skyldes nærmest utelukkende infeksjon med et virus kalt humant papilloma virus, HPV.

Det finnes ca 150-200 typer HPV. HPV kan infisere celler i hud og slimhinner på flere steder i kroppen som på fingre, håndledd, føttene og omkring kjønnsorganene og endetarmen. HPV som infiserer celler på og omkring kjønnsorganene gir gjerne såkalte kjønnsvorter. HPV artene som smitter ved seksuell kontakt spres gjennom kontakt av type hud mot hud eller hud mot slimhinne eller slimhinne mot slimhinne, og regnes for en kjønnssykdom. Kondom gir en viss beskyttelse mot HPV smitte, men siden viruset kan smitte ved hudkontakt er beskyttelsen ikke komplett.

Nærmere 70 % av alle kvinner smittes med HPV i løpet av livet. I de aller fleste tilfeller vil kroppen kvitte seg med viruset i løpet av noen måneder til 2 år. I enkelte tilfeller gir derimot viruset en vedvarende infeksjon som over tid kan gi alvorlige celleforandringer på livmorhalsen. Disse celleforandringene kan så utvikle seg videre til livmorhalskreft, men denne prosessen fra celleforandringer til livmorhalskreft skjer bare hos ca 10 %.

Noen HPV virus er spesielt farlige da de gir har større tendens til å gi celleforandringer i cellene de infiserer. Spesielt gjelder dette HPV type 16 og 18, disse er årsaken til nærmere 70 % av alle tilfeller med livmorhalskreft.

Celleforandringer er endringer i cellene som klassifiseres som forstadie til kreft. Langt i fra alle tilfeller med celleforandringer vil utvikle seg videre til kreft. Celleforandringene inndeles etter alvorlighet i tre grader, CIN 1-3. CIN står for cervical intraepitelial neoplasi).

CIN 1 og CIN 2 er minst alvorlige og går ofte tilbake helt av seg selv. CIN 3 derimot går sjelden tilbake av seg selv, men likevel er det langt i fra alle CIN 3 som vil utvikle seg videre til livmorhalskreft. Man velger likevel å behandle alle tilfeller med CIN 3. CIN 2 vil behandles i enkelte tilfeller.

Rutinemessig celleprøve eller celleprøve tatt som følge av nye symptomer som unormal vaginal blødning analyseres begge på et laboratirum. Legen (patologen) som ser på celleprøven vil vurdere om cellene ser normale ut eller om det er tegn til celleforandringer. Dersom det påvises celleforandringer vil laboratoriet anbefale ny celleprøve eller direkte videre utredning hos gynekolog.

Videre utredning hos gynekolog vil inkludere gynekologisk undersøkelse eventuelt kolposkopi. Kolposkopi er en undersøkelse av skjeden og livmorhalsen ved hjelp av et mikroskop som gir ca. 10–20 ganger forstørrelse. Pasienten ligger på ryggen som ved en vanlig gynekologisk undersøkelse, og merker ingen ting ut over en vanlig gynekologisk undersøkelse. Ved kolposkopi blir områder med celleforandringer synlige og dermed gjenstand for målrettet prøvetaking eller vevsprøve (biopsi).

Dersom vevsprøven viser at du har livmorhalskreft vil det gjøres supplerende utredning med blodprøver og bildediagnostikk, det vil si undersøkelser som MR, CT og eventuelt PET. Også undersøkelse av blæren (cystoskopi) kan være aktuelt i noen tilfeller.

• MR abdomen
• Røntgen thorax, eventuelt CT thorax
• PET CT

I Norge har vi pakkeforløp for utredning og behandling av en rekke sykdommer, også pakkeforløp for livmorhalskreft. Pakkeforløp er nasjonalt standardiserte forløp som sikrer alle god behandling og utredning. Informasjon om pakkeforløp for livmorhalskreft finner du hos Helsedirektoratet.

Årlig får litt over 300 kvinner i Norge livmorhalskreft mens ca 3 000 kvinner behandles for celleforandringer i livmorhalsen per år. Behandlingstype avhenger først og fremst av av sykdommens stadium.

Konisering

Konisering innebærer at man fjerner livmortappen med en elektrisk slynge eller laser. Prosedyren utføres av gynekolog.Ved alvorlige eller vedvarende celleforandringer fjernes deler av livmorhalsen. Denne prosedyren kalles konisering og innebærer at man fjerner den ytterste delen av livmorhalsen med en elektrisk slynge eller en laser. Konisering kan medføre en svakhet i livmorhalsen ved graviditet og øker risikoen for tidlig fødsel.

Konisering gjøres oftest poliklinisk med kun lokalbedøvelse, kun i enkelte tilfeller er det nødvendig med narkose. Selve operasjonen tar vanligvis ikke lengre tid enn 15 minutter.

Wertheims operasjon

Wertheims operasjon er den aller mest vanlige operasjonen ved livmorhalskreft. Under operasjonen fjerner gynekologen livmoren og støttevevet omkring, livmorhalsen, øvre del av skjeden og lymfeknutene i bekkenet.

Mer omfattende operasjoner kan være aktuelt ved mer utbredt kreftsykdom.

Fertilitetsbevarende kirurgi

Fertilitetsbevarende kirurgi er behandling som ikke ødelegger mulighetene for å fortsatt kunne få barn. Denne behandlingen er kun aktuell hos kvinner som fremdeles kan og vil få barn og hvor kreftsykdommen er lite utbredt.

Ved eventuelt senere graviditet og svangerskap vil det være en liten svakhet i livmorhalsen som gjør at barnet må forløses ved keisersnitt.

Cellegift og stråling

Supplerende behandling som cellegift og stråling

I flere tilfeller kan det være aktuelt med cellegift og eller strålebehandling mot livmorhalskreft.

Cellegift kan være aktuelt å gi før en operasjon får å gjøre svulsten mindre før inngrepet, såkalt neoadjuvant behandling. Cellegift kan også være en viktig behandling ved mer utbredt kreftsykdom.

Strålebehandling kan i enkelte tilfeller gis som eneste behandling, eller den kan kombineres med kirurgi og eller cellegift.

Etter endt behandling anbefales kontroller med jevnlig intervall.

• Første 2 år etter behandling: Hver 3. måned.
• Fra 3. til 5. år etter behandling: Hver 6. måned.
• Fem år etter behandling: Hvert år.

Hvilke undersøkelser som utføres ved kontrollene avheger av sykdomsutbredelse og hvilken behandling du har gått gjennom. Noen gjennomgår gynekologisk undersøkelse mens andre også får tatt celleprøve. I noen tilfeller gjøres bildediagnostikk som røntgen og CT.

Nærmest alle tilfeller med livmorhalskreft skyldes infeksjon med HPV virus gjennom seksuell aktivitet. Flere sexpartnere og sex uten kondom gir økt risiko for smitte med HPV virus som kan gi celleforandringer. Likevel er det ikke slik at kun en sex partner eller bruk av kondom gir full beskyttelse mot HPV smitte.

Alle kvinner født etter 1991 tilbys nå også vaksine mot HPV som på sikt kan beskytte mot nye tilfeller av livmorhalskreft.