Røntgen thorax

Røntgen thorax (røntgen av lungene) gjøres ved mistanke om sykdom i lungene som lungebetennelse, lungekreft, lungefibrose og KOLS. Legen kan også påvise hjertesvikt og se om det er mye væske i lungesekken.

Røntgen thorax
Illustrasjon: Røntgen thorax
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Røntgen thorax»

Når er røntgen av lungene nyttig?

Dersom du ikke er innlagt på sykehus er røntgen av lungene først og fremst aktuelt dersom legen mistenker at du kan ha lungebetennelse eller som ledd i utredning av hjertesvikt. Dersom du blir innlagt på sykehus, eller dersom du skal gjennom en planlagt operasjon, er det vanlig å ta røntgen av lungene som rutineundersøkelse uten at legen mistenker at du har sykdom i hjerte eller lunger.

Indikasjoner (årsaker) for røntgen thorax:

Røntgen av lungene kan være nyttig ved:

  • mistanke om lungebetennelse
  • vedvarende hoste
  • varende tungpust
  • nyoppståtte brystsmerter
  • mistanke om pleuravæske
  • mistanke om hjertesvikt
  • skade mot brysthulen og mistanke om ribbeinsbrudd
  • mistanke om sammenklappet lunge (pneumothorax)
  • kontroll etter gjennomgått kreft

Den kanskje aller vanligste årsaken til undersøkelse med røntgen thorax er rutinemessig før en planlagt operasjon for å gi legen en grov oversikt over hjerte- og lungefunksjon.

Hva kan legen påvise ved røntgen av lungene?

Røntgen thorax (røntgen av lungene) er i dag en av de aller vanligste røntgenundersøkelser. Undersøkelsen fremstiller begge lungene, men også hjertet, ribbeina og deler av virvelsøylen (ryggen).

Undersøkelsen kan på en enkel og rask måte gi legen informasjon om viktige organer i kroppen som lungene og hjertet og er derfor mye brukt både på sykehus og ved private røntgeninstitutt. Røngen thorax er likevel er grov undersøkelse som sjelden kan stille en eksakt diagnose alene, og som ikke kan påvise alle sykdommer i hverken hjertet eller lungene (se under).

Hva kan legen påvise ved røntgen av lungene:

  • Lungebetennelse
  • Hjertesvikt
  • Væske i lungesekken (pleuravæske)
  • Forstørret hjerte (som kan ses ved hjertesvikt)
  • Emfysem og KOLS
  • Ribbeinsbrudd
  • Lungekreft
  • Spredning av kreft til lungene
  • Sammenklappet lunge ved pneumothorax.
(Litteratur)

Andre undersøkelser

Røntgen thorax er en grov undersøkelse av lungene og hjertet. Legen kan spesielt ikke påvise små forandringer i lungene som små svulster, små områder i lungene med lungebetennelse eller begynnende emfysemforandringer ved KOLS.

Den mest nøyaktige undersøkelsen av lunger og brysthulen er CT thorax. CT undersøkelsen fremstiller lungevevet i detalj og kan derfor stille en sikrere og mer eksakt diagnose, og kan i tillegg oppdage sykdom som er mye mindre fremskreden enn det røntgenundersøkelsen kan. Fordelen med røntgenundersøkelsen er at den til forskjell fra CT utsetter deg for svært lav stråledose, er raskere å utføre og er mer tilgjengelig og gjerne kortere ventetid.

(Tjenester / behandlinger)

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

  • Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
  • Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
  • Gjennomlysningsundersøkelser
  • Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

  • Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
  • Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
  • For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.