Celleprøve

Celleprøve er en børsteprøve fra livmorhalsen som tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse.

Hensikten med celleprøven er å avdekke celleforandringer på livmorhalsen som kan utvikle seg til livmorhalskreft på et senere tidspunkt. I Norge anbefales kvinner mellom 25-69 år å ta celleprøve hvert tredje år.

Celleprøve
Illustrasjon: Celleprøve
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Celleprøve»

For å ta celleprøve, se også:

Hva er celleprøve?

Celleprøve er en undersøkelse av livmorhalsen eller livmortappen (cervix) hos kvinner som tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse. Hensikten med celleprøve er å oppdage eventuelle celleforandringer på livmorhalsen som kan være forstadier til livmorhalskreft. Dersom det oppdages celleforandringer vil du følges tettere, i enkelte tilfeller vil man fjerne celleforandringene (konisering).

Hvorfor ta celleprøve?

Celleprøve fra livmorhalsen tas for at man skal kunne oppdage eventuelle forstadier til livmorhalskreft. Dersom man oppdager forstadie til livmorhalskreft kan tilstanden behandles (med konisering), slik unngår man at celleforandringene kan utvikle seg videre til kreft.

Hvordan oppstår celleforandringer på livmorhalsen?

Celleforandringer på livmorhalsen oppstår som følge av smitte med et virus.

Cellene på slimhinnen i livmorhalsen (cervix) er sårbare for å bli infisert med viruset som kalles humant papilloma virus (HPV). HPV smittes ved seksuell kontakt, faktisk smittes ca 80 % av alle kvinner i løpet av livet. Enkelte typer av HPV vil kunne endre arvematerialet i cellene på livmorhalsen og gjøre at det oppstår såkalte celleforandringer.

De fleste slike celleforandringer går tilbake av seg selv, men enkelte celleforandringer er mer alvorlige og kan utvikle seg videre til alvorlige celleforandringer eller alvorlige forstadier til livmorhalskreft. Ca 1 av 3 slike alvorlige forstadier vil kunne utvikle seg videre til livmorhalskreft. Oftest tar det mer enn 10 år fra det oppstår celleforandringer til man eventuelt utvikler livmorhalskreft.

Celleprøve kan oppdage celleforandringer på livmorhalsen før det utvikler seg kreft

Siden utviklingen av livmorhalskreft fra celleforandringer oftest tar minst 10 år, vil regelmessige undersøkelser med celleprøve kunne oppdage eventuelle forstadier til livmorhalskreft i god tid før tilstanden utvikler seg til kreft. I Norge anbefaler man derfor regelmessig celleprøve hvert tredje år i aldersgruppen 25-69 år.

Hvordan tas celleprøve?
Illustrasjon: Hvordan tas celleprøve?

Hvordan tas celleprøve?

Celleprøven tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse. Celleprøven kan tas ved konsultasjon hos gynekolog, allmennlege (fastlegen eller privat allmennlege) og jordmor.

Du sitter gjerne i en gynekologisk stol ved undersøkelsen. Helsepersonellet som utfører undersøkelsen fører så et spekulum inn i skjeden for å få bedre oversikt over innsiden av skjeden og livmorhalsen. Et spekulum er et lite verktøy som brukes innen medisin for å bedre oversikt over kroppsåpninger som for eksempel skjeden. Legen eller jordmoren identifiserer nå livmorhalsen og området hvor celleprøven bør hentes fra.

Selve prøven tas gjerne med en liten børste som skrapes forsiktig mot livmortappen og roteres frem og tilbake for å få med flest mulig celler.

Selve prøvetakningen gir sjelden noe særlig ubehag, men mange kvinner synes at selve den gynekologiske undersøkelsen kan være noe ubehagelig. Det er ingen behov for bedøvelse før undersøkelsen og hele prosedyren tar bare et par minutter. I enkelte tilfeller kan man oppleve lett sivblødning et par timer etterpå, så det kan være lurt å benytte bind like etter celleprøven.

Hva skjer etter celleprøven?

Celleprøven sendes til et laboratorium for videre analyse hos patolog som blant annet er spesialist til å vurdere celler og vev i mikroskop. Svaret på celleprøven sendes fra laboratoriet tilbake til legen eller jordmoren som tok prøven, som så informerer deg. Det vil samtidig sendes et svar til kreftregisteret. Slik har kreftregisteret kontroll på når du sist tok celleprøve og kan sende deg en påminnelse når det er tid for neste prøve.

Hva skjer dersom det påvises celleforandringer?

Falskt positive resultat ved celleprøve

Av 100 kvinner som tar celleprøve vil ca. 94 få tilbakemelding om normalt resultat. Det vil si at ca. 6 kvinner vil få beskjed om at de har avgitt unormal celleprøve. Det er derimot viktig å være klar over at dette absolutt ikke trenger å bety at du har livmorhalskreft eller at du har alvorlige forstadier til kreft.

Celleprøven er en god undersøkelse til å oppdage celleforandringer som krever videre utredning og behandling. Men celleprøven gir mange såkalt falskt positive funn, det vil si at mange uten reelle celleforandringer vil få beskjed om at det er mistanke om celleforandringer ved deres prøve.

Ny prøve eller undersøkelse hos gynekolog

Ca 6 av 100 kvinner som tar celleprøve får beskjed om at celleprøven har vært unormal.

Litt unormale celler (lett atypi)

De fleste kvinner som får påvist celleforandringer har celler som er nesten normale, også kalt lett atypi. Dersom du får påvist lettgradig atypi vil legen teste for om de også er infiserte med viruset HPV. Dersom du ikke har samtidig HPV infeksjon er risikoen svært lav for at du kan utvikle livmorhalskreft, vanligvis anbefales da ny kontroll 3 år senere.

Dersom du i tillegg til lett atypi også har HPV infeksjon vil legen vanligvis anbefale nærmere utredning hos gynekolog, med såkalt kolposkopi.

Svært unormale celler (grov atypi)

Hos et fåtall av kvinnene som testes vil det påvises større og mer alvorlige celleforandringer. I slike tilfeller anbefales alltid utredning med kolposkopi.

Kolposkopi

I de tilfeller hvor laboratoriet anbefaler konsultasjon hos gynekolog med utvidet utredning (se over), vil legen granske av selve livmorhalsen med et instrument kalt kolposkop. Kolposkopet gjør at gynekologen kan vurdere livmorhalsen i større detalj, i tillegg kan man ta vevsprøve fra livmorhalsen i samme seanse, dersom det er behov for dette.

Behandling av celleforandringer

Dersom celleprøven påviser alvorlige celleforandringer, eller dersom forandringene ikke forsvinner over tid, vil gynekologen ofte anbefale at man fjerner deler av livmorhalsen og celleforandringene med den. Behandlingen kalles konisering og innebærer at gynekologen fjerner den ytterste delen av livmorhalsen med en elektrisk slynge eller en laser. Selve inngrepet gjøres oftest poliklinisk (det vil si at du kan reise hjem samme dag) med lokalbedøvelse og tar bare ca inntil 15 minutter.

Når kan du ikke ta celleprøve?

Det aller beste tidspunktet for å ta celleprøve er ca en uke før menstruasjonen. Under selve menstruasjonen bør du helst ikke ta celleprøve fordi blodet vil gjøre det svært vanskelig for legen som skal vurdere celleprøven i mikroskop.

Dersom du har infeksjon i skjeden slik som skjedekatarr eller betennelse i livmorhalsen bør du få behandlet denne før prøven tas, siden betennelsesforandringene også kan gjøre det vanskelig å tolke prøven i mikroskop.

I forbindelse med svangerskap er det vanlig at det tas celleprøve ved første svangerskapskontroll. Senere i svangerskapet er livmorhalsen mer uegnet til prøvetaking som følge av hormonelle forandringer som oppstår i forbindelse med graviditeten. Ca. 8-12 uker etter fødselen er det vanlig å ta ny celleprøve.

(Litteratur)

Celleprøve anbefales hvert tredje år

Det anbefales at alle kvinner mellom 25-69 år tar celleprøve hvert tredje år. Grunnen til at man anbefales å ta prøve hvert tredje år er at regelmessige undersøkelser best vil kunne avdekke celleforandringer på et tidlig stadium, før de utvikler seg til alvorlig kreftsykdom.

Utviklingen fra celleforandringer til kreftsykdom tar ofte flere år, som regel over 10 år, dette gjør at man ikke innkaller til celleprøve før 25 års alder.

Kvinner som selv tar initiativ til å ta celleprøve minst like hyppig som kreftregisteret anbefaler, det vil si hvert tredje år, vil i denne perioden ikke motta påminnelse fra kreftregisteret om å ta celleprøver i denne perioden.

Mer om HPV smitte og celleforandringer

De aller fleste tilfeller av celleforandringer og livmorhalskreft i dag skyldes smitte med Humant pappiloma virus, HPV. HPV er et veldig vanlig virus som det finnes 150-200 varianter av. De ulike HPV variantene gir vorter på ulike steder i kroppen, både fotvorter, vorter på fingre og kjønnsvorter på hud og slimhinner på og nær kjønnsorganene. De fleste HPV varianter gir ikke alvorlige celleforandringer som kan medføre kreft.

HPV variantene som gir kjønnsvorter regnes som kjønnssykdommer og er seksuelt overførbare virus. Mange av disse HPV variantene gir ikke farlige celleforandringer, mens spesielt HPV type 16 og 18 derimot gir økt risiko for celleforandringer som kan gi kreft. I de fleste tilfeller vil kroppen kvitte seg med virusene selv i løpet av måneder til et par år, men i enkelte tilfeller klarer ikke kroppen å kvitte seg med virusene som blir værende i cellene og kan gi alvorlige celleforandringer

(Tjenester / behandlinger)

Hvor nøyaktig er celleprøven?

Celleprøven er svært god til å fange opp eventuelle celleforandringer i livmorhalsen. Den er derimot ikke like god på å utelukke celleforandringer hos kvinner med normal slimhinne. Relativt ofte når celleprøven oppfates som unormal, vil påfølgende kontrollundersøkelse derfor være normal.

HPV vaksine - en vaksine mot livmorhalskreft

I dag tilbys norske kvinner født etter 1991 vaksine mot de viktigste HPV variantene, spesielt type 16 og 18. HPV vaksinen gir god beskyttelse mot infeksjon med HPV 16 og 18 og kan dermed forhindre de fleste tilfeller av livmorhalskreft.

(Tjenester / behandlinger)