Ultralyd bryst

Ultralyd bryst er en god undersøkelse for å påvise sykdom i brystet slik som brystkreft.

Undersøkelsen er spesielt godt egnet hos yngre kvinner og hos kvinner som har tett kjertelvev i brystene.

I tillegg brukes ultralyd som et supplement til mammografi ved usikre funn og som et nyttig hjelpemiddel ved vevsprøver og cystetapping fra bryst.

Ultralyd bryst
Illustrasjon: Ultralyd bryst
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Ultralyd bryst»

Ultralyd bryst

Ultralyd bryst er en god undersøkelse for å diagnostisere brystkreft og annen sykdom i brystet. Ultralyd bryst er spesielt godt egnet for undersøkelse av yngre kvinner som har tettere kjertelvev og som også er mer sensitive for røntgenstrålingen som man utsettes for ved mammografi.

Ultralyd bryst brukes også som en tilleggsundersøkelse ved usikre funn ved vanlig mammografi, ved alle tilfeller av klinisk mammografi og i steden for mammografi hos yngre kvinner.

I tillegg er ultralyd svært sentral dersom legen ønsker vevsprøve fra brystet eller skal utføre cystetapping. Både vevsprøve, finnnålsaspirasjon (FNAC) og cystetapping gjøres nesten utelukkende ultralydveiledet. Ved hjelp av ultralyd ser røntgenlegen da samtidig både forandringen i brystet man skal ta prøve fra og nålen man tar prøve med. Man kan slik være sikker på at man har tatt prøve fra det området som skal utredes.

Andre undersøkelser

Ultralydundersøkelse av bryst er godt egnet til å oppdage brystkreft og utsetter i tillegg ikke den som undersøkes for røntgenstråler. Enkelte opplever mammografi som litt ubehagelig mens ultralyd generelt er bedre tolerert. Ulempen med ultralyd er at undersøkelsen er mer avhengig av den som utfører den.

Ultralyd er spesielt godt egnet til undersøkelse av yngre og kvinner med tett kjertelvev. I tillegg brukes ultralyd som et tillegg til mammografi.

Mammografi

Mammografi er den mest benyttede brystundersøkelsen. Dette skyldes at mammografi er en rask undersøkelse som er godt egnet til å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. I tillegg er undersøkelsen tilgjengelig i hele Norge.

MR bryst

MR bryst er en undersøkelse som gir svært mye og detaljert informasjon til legen. Undersøkelsen benyttes i all hovedsak dersom man ikke klarer å stille en sikker diagnose med mammografi + ultralyd, samt i enkelte andre utvalgte tilfeller. Undersøkelsen gjøres gjerne med intravenøs kontrast.

(Tjenester / behandlinger)

Brystkreft og sykdom i brystet

Symptomer på sykdom i brystet

Vanligste symptomet fra brystet er en nyoppdaget kul eller vekst av en kjent kul i brystet. Selv om kul i brystet alltid må undersøkes og utredes nærmere er det viktig å huske på at de fleste kuler i brystet er godartede og ikke trenger behandling. Vanligvis vil en ny kul i brystet vise seg å være kjertelvev, fibrøst vev eller vanncyster. Andre godartede forandringer i brystet som kan føles som en kul er fibroadenomer (bindevevsknuter), fettnekrose og betennelse.

Øvrige årsaker til å få utført klinisk mammografi er

  • nyoppstått væsking / sekresjon fra brystvorten
  • kul i armhulen
  • inndratt brystvorte
  • konturendring i brysthuden
  • utslett på brystet

Mer om ultralyd

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.