ANNONSE

Diabetes

Diabetes mellitus er en sykdom som fører til at blodsukkeret blir for høyt. Det finnes to hovedtyper av sykdomen, diabetes 1 og diabetes 2. Diabetes 2 er den aller vanligste.

Diabetes er en livslang sykdom, og kan ikke kureres. Målet med behandlingen er å kontrollere blodsukkeret, og forebygge mot komplikasjoner senere i livet.

Diabetes
Illustrasjon: Diabetes
Sist oppdatert: 31. Okt. 2017
Ønsker du å profilere din klinikk her? Ta kontakt for samarbeidsavtale

Symptomer på diabetes

Hovedsymptomene ved diabetes er tørste og økt vannlatning

Hovedsymptomene på diabetes er tørste og økt vannlatning, spesielt om natten. Dette skyldes at mye av sukkeret i blodet passerer ut gjennom nyrene og ut i urinen. Økt vannlatning fører til at du taper mye væske, som kroppen forsøker å kompensere for ved at du blir tørst.

Tretthet, vekttap og muskelsvinn er også vanlig. Uklart syn kan oppstå som følge av at linsen på øyet forandrer form. Symptomer som dårlig sårtilheling etter f.eks kutt og lignende er typisk for diabetes. Noen opplever også kløe og gjentatte soppinfeksjoner i skjeden.

Hvorfor utvikler man symptomer ved diabetes

Symptomer på diabetes skyldes at kroppen ikke lengre klarer å holde blodsukkeret normalt.

Ved diabetes type 1 faller produksjonen av det blodsukkerregulerende hormonet insulin. Fallende insulinnivå gjør at blodsukkeret øker, noe som kan skje relativt raskt. Symptomene på type 1 diabetes kan derfor også utvikles raskt (over noen få dager til uker), spesielt hos barn. Hos voksne kan symptomene utvikles over lengre tid. Type 1 diabetes kan oppstå i alle aldre, men som regel debuterer sykdommen før 40 års alderen.

Type 2 diabetes er mest vanlig hos voksne over 40 år. Type 2 utvikles over lengre tid og har ofte mer diffuse symptomer.

Hyperglykemi (høyt blodsukker)

Siden personer med diabetes ikke produserer nok insulin kan det føre til at blodsukkeret blir for høyt (hyperglykemi). Dette kan skje dersom du ikke vet at du har diabetes, eller dersom du ikke får tilstrekkelig god behandling.

Symptomer på hyperglykemi er ekstrem tørste, munntørrhet, uklart syn, døsighet og hyppig vannlating. Dersom denne tilstanden ikke blir behandlet kan det føre til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning).

Diabetisk ketoacidose

Diabetisk ketoacidose er en alvorlig tilstand som oppstår når kroppen går tom for insulin, og kroppen bryter ned muskler og fett som alternativ kilde til energi. Denne tilstanden krever øyeblikkelig hjelp.

Symptomer på ketoacidose kan være kvalme/oppkast, tørste, uttørring (dehydrering), magesmerter, bortfall av matlyst, hyppig vannlating og feber. Ånden kan også har en fruktlignende lukt (den som har diabetes vil ikke kjenne denne lukten, men andre rundt vil merke det). Det er svært viktig å søke øyeblikkelig hjelp dersom man har symptomer på ketoacidose.

Hypoglykemi (lavt blodsukker)

Pasienter med diabetes er utsatte for å utvikle lavt blodsukker (hypoglykemi). I forbinelse med diabetes kan lavt blodsukker oppstå dersom kroppen tilføres for mye av hormonet som senker blodsukkeret (insulin) via medisiner, i forhold til inntaket av sukker i mat og drikke. Hypoglykemi kan også oppstå blant annet dersom en person med diabetes hopper over et måltid, trener hardt eller drikker alkohol på tom mage.

Symptomer på hypoglykemi er:

  • irritabilitet og skjelving
  • svette
  • prikking i leppene
  • svakhet
  • forvirring
  • sult
  • kvalme

Tilstanden kan lett stabiliseres ved å drikke eller spise noe sukkerholdig. Om man ikke får opp igjen blodsukkeret tilstrekkelig raskt kan man oppleve forvirring, uklar tale og eventuelt besvime. I noen tilfeller er behandling med injeksjon av et hormon som øker blodsukkeret nødvendig, nemlig glukagon.

Hvordan stilles diagnosen diabetes?

Det er svært viktig at diabetes blir diagnostisert så tidlig som mulig. Om man opplever symptomer på diabetes bør man oppsøke lege for prøvetaking og utredning.

Ved mistanke om diabetes kan en urinprøve testes for innhold av sukker (glukose). Urinen skal vanligvis ikke innholde glukose, dersom legen finner spor av glukose, kan det være et tegn på diabetes.

Dersom urinprøven inneholder glukose, er neste steg en blodprøve som kalles HbA1c (glysert hemoglobin). En HbA1c test viser langtidsblodsukkeret de siste 8-12 ukene. Blodprøven kan brukes til å diagnostisere diabetes eller vise hvor godt en eksisterende diabetes er kontrollert. Det er også vanlig å måle fastende blodsukker ved hjelp av en vanlig glukosetest.

(Tjenester / behandlinger)
Behandling av diabetes
Illustrasjon: Behandling av diabetes

Behandling av diabetes

Målet med behandling av diabetes er å redusere symptomer og plager, holde blodsukkeret stabilt, og forebygge sykdommer som kan oppstå senere i livet.

Behandling av type 2 diabetes

Ved type 2 diabetes er det ikke slik at kroppens evne til å produsere insulin nødvendigvis er redusert. Ofte ligger det en kombinasjon flere årsaker til utvikling av sykdommen, og mange av disse kan du gjøre noe med gjennom egenbehandling.

Den viktigste behandlingen av type 2 diabetes består derfor av tiltak du selv kan utføre. Et sunt og balansert kosthold, vektreduksjon dersom man er overvektig, slutte å røyke og å utøve regelmessig fysisk aktivitet er ofte tilstrekkelig for å få sykdommen under kontroll. I mange tilfeller slipper du ta behandling med medisiner.

I noen tilfeller er det likevel nødvendig med medisiner som regulerer blodsukkeret, såkalte antidiabetika. Et av de vanligste medisinene ved type 2 diabetes er metformin. Metformin tas i tablettform. Noen må etterhvert også ta sprøyter med insulin for å holde blodsukkeret stabilt (se under).

Behandling av type 1 diabetes

Årsaken til type 1 diabetes er at kroppen ikke produserer nok insulin på egenhånd. Behandlingen vil da være tilføring av insulin i form av medisiner, for å holde blodsukkeret normalt. Se under for informasjon om insulin injeksjoner og insulinpumpe for mer informasjon om insulinbehandling.

Insulin-injeksjoner

Personer med type 1 diabetes er avhengig av injeksjoner (sprøyter) som inneholder insulin. Grunnen til at insulin blir gitt i sprøyteform i stedet for tablettform, er at tabletter som inneholder insulin ville blitt brutt ned i magesekken i stedet for å gå over i blodbanen.

Insulin blir vanligvis gitt i form av en injeksjonspenn, den som tar behandlingen vil gjerne selv kontrollere blodsukkeret sitt gjennom dagen. Alle som blir diagnostisert med diabetes vil få grundig opplæring i hvordan man skal bruke og oppbevare utstyret.

Insulinpumpe

Insulinpumpe er et lite apparat som inneholder insulin og er et alternativ til injeksjonspenner. Pumpen blir plassert under huden via et tynt rør med en nål i ene enden. Det er mest vanlig å sette nålen i magen, men man kan også sette den i blant annet hofte, lår eller armer.

Insulinpumpen gjør slik at insulin kontinuerlig strømmer inn i kroppen, og man kan selv kontrollere hvor mye insulin som strømmer inn. Ved hjelp av dette apparatet trenger man ikke å ta injeksjoner, men man må likevel kontrollere blodsukkeret selv for å se om man får rett dose insulin. Alle med type 1 diabetes kan bruke insulinpumpe, inkludert barn, dersom den blir kontrollert av foreldrene.

Behandling ved ukontrollert blodsukker

Lavt blodsukker (hypoglykemi)

Ved hypoglykemi er behandlingen rask tilførsel av sukkerholdig mat eller drikke, eventuelt en injeksjon med glukagon dersom man ikke får blodsukkeret under kontroll.

Høyt blodsukker (hyperglykemi)

Ved hyperglykemi må man tilpasse dietten sin og regulere dosen av insulin for å opprettholde blodsukkeret. Dersom man ikke klarer å kontrollere blodsukkeret og utvikler diabetisk ketoacidose kreves det øyeblikkelig hjelp på sykehus. Man vil da få tilført insulin intravenøst og eventuelt ekstra væske om man er uttørket (dehydrert).

Komplikasjoner som følge av diabetes
Illustrasjon: Komplikasjoner som følge av diabetes

Komplikasjoner som følge av diabetes

Dersom diabetes ikke blir behandlet, kan det føre til en rekke helseproblemer. Høyt blodsukker kan føre til skade på nerver, organer og blodårer. Selvom man ikke opplever symptomer på for høyt blodsukker, kan et vedvarende høyt blodsukker gi skader over lang tid uten at man selv merker det i tidlig fase.

Hjerte og karsydommer

Personer med diabetes har fem ganger større risiko for å utvikle kransarteriesykdom (åreforkalkninger på blodårene som forsyner hjertet) og slag. Vedvarende, ukontrollert blodsukker kan føre til aterosklerose (åreforkalkning), som igjen kan føre til redusert blodtilførsel til hjertet og forårsake angina pectoris. Aterosklerose øker sjansen for at blodårene i hjertet blir totalt blokkert, og kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Nerveskade

Dårlig regulert diabetes og høyt blodsukker kan skade blodtilførselen til nervene i kroppen. Dette kan føre til skade på nervene, perifer nevropati, som kan gi prikkende eller brennende smerte, og nummenhet av både fingrer og tær.

Ved skade på nervene i fordøyelsessystemet kan man oppleve kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse.

Diabetisk retinopati

Diabetisk retinopati er skade på netthinnen (retina) i øyet. Retina er det lyssensitive laget bakerst i øyet som fanger opp synsinntrykk. Retina er avhengig av blodtilførsel, og ved høyt blodsukker kan det føre til skader på blodårene til øyet og påvirke synet.

Diabetikere bør sjekke øyene sine jevnlig og ha et kontrollet blodsukker. Dersom man oppdager diabetisk retinopati tidlig nok, kan man få laserbehandling. Laserbehandlingen vil derimot ikke bedre synet, men ivareta det synet man allerede har.

Nyresykdom

Nyreskade som følge av diabetes oppstår på grunn av høyt blodsukker. Et forhøyet blodsukker kan føre til blokkeringer i de små blodårene i nyrene og proteiner kan lekke ut i urinen. Diabetisk nyreskade er ofte sett ved høyt blodtrykk, som oppstår samtidig med nyreskaden, og ved diabetisk retinopati. I sjeldne, alvorlige tilfeller kan nyreskaden føre til nyresvikt, som krever dialyse og eventuelt nyretransplantasjon.

Diabetisk fot

Nerveskade på føttene kan ofte føre til at man ikke merker at man små kutt og rifter, på grunn av nedsatt følelse. Dette gir fotsår, ofte som er infisert, og kan være vanskelig å behandle. Diabetikere bør sjekke føttene jevnlig (minst en gang i året), og være obs på sår som ikke gror, helvelse og varm hud. Ved påvist nerveskade bør man sjekke føttene hver dag.

Seksuell dysfunksjon

Hos menn med diabetes, spesielt de som røyker, kan skade på blodårer og nerver føre til ereksjonsproblemer. Kvinner opplever ofte tap av libido, tørrhet i skjeden og smerte under samleie.

Spontanabort og dødfødsel

Gravide kvinner med diabetes har en økt risiko for spontanabort og dødfødsel. Det er derfor svært viktig at kvinner kontrollerer blodsukkeret nøye både før og under graviditet, for å unngå fødselsskader hos babyen.

Å leve med diabetes

Selvom diabetes er en kronisk og livslang sykdom, kan de fleste ha et normalt og friskt liv. Diabetikere bør gå til legen jevnlig, minst én gang i året, for undersøke om sykdommen er godt kontrollert. Dette gjøres ved blant annet blodprøven, HbA1c, som viser blodsukkeret de siste 8-12 ukene.

Et kontrollert blodsukker kan opprettholdes ved riktige doser insulin og noen viktige livsstilsendringer:

  • Et sunt og balansert kosthold
  • Fysisk aktivitet
  • Unngå røyking
  • Begrens alkoholinntak
  • Vaksinering mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse)
  • Sjekke øyer og føtter jevnlig
ANNONSE