ANNONSE

Snorking

Snorking er lyder som som oppstår fra svelget og ganen når du sover. Fenomenet er svært vanlig og øker i forekomst med økende alder.

Snorking er ikke egentlig en sykdom, selv om kraftig snorking kan gi plager for partneren din som får forstyrret nattesøvn. Snorking med lengre pustestopp (søvnapne) kan derimot gi helseplager og defineres derfor som en sykdom.

Behandling av snorking inkluderer egenbehandling, medisiner, snorkeskinne og operasjon.

Snorking
Illustrasjon: Snorking
Sist oppdatert: 26. Apr. 2018
Ønsker du å profilere din klinikk her? Ta kontakt for samarbeidsavtale

Hva er snorking?

Snorking er lyder som oppstår som følge av vibrasjoner i vevet i nesen, munnen eller svelget mens du sover. På samme måten som vibrasjoner i stemmebåndene produserer stemmen vår, kan vibrasjoner i svelget medføre snorking.

Vanligvis vil luften passere lydløst mellom mellom munnen eller nesen og lungene mens vi puster. Dersom vi trener, må vi puste kraftigere, og mer luft vil derfor passere inn og ut av lungene på kortere tid. Jo raskere luften passerer forbi nese, munn og svelg, jo mer turbulens oppstår i luften og jo større blir vibrasjonene i vevet hvor luften passerer forbi. Dette er også grunnen til at du puster mer høylytt når du trener enn når du slapper av.

Mens du sover vil gjerne muskulaturen i vevet i svelget slappe av. Avslappet muskulatur vil kunne falle innover mot luftveiene og gjøre passasjen i svelget smalere, eller til og med midlertidig blokkert. For at samme mengde luft skal kunne passere gjennom den trange passasjen, må luften bevege seg raskere. Den raske luftstrømmen vil typisk medføre turbulens og vibrasjon i vevet i svelget. Det er disse vibrasjonene som produserer den typiske snorkelyden.

Snorking er et svært vanlig fenomen, og øker i forekomst med økende alder. Snorking er også noe vanligere hos menn enn hos kvinner. Spesielt er snorking vanlig hos personer eldre enn 60 år, og særlig hos menn. Snorking kan i noen tilfeller også oppstå hos barn, særlig gjelder dette dersom barnet er plaget av hovne mandler eller polypper.

Til tross for at store deler av den voksne befolkningen snorker, er det langt i fra alltid at snorkingen medfører noe stort helseproblem. I noen tilfeller vil derimot snorkingen kunne medføre betydelige plager for den som snorker, for familien eller for begge. I så fall kan det være fornuftig å oppsøke hjelp hos lege. Spesielt gjelder dette dersom du i tillegg til snorking er plaget med pustestopp som ved søvnapne. I mange tilfeller vil utredning med søvnregistrering være nyttig.

De viktigste behandlingene ved snorking er egenbehandling, snorkeskinne og ulike snorkeoperasjoner.

(Tjenester / behandlinger)

Hva er årsaken til snorking?

Snorkingen skyldes vibrasjoner som oppstår i vevet i hode og hals området. Vibrasjonene blir gjerne aller kraftigst og produserer høyest lyd dersom passasjen i luftveiene er smal. Typisk oppstår snorkingen derfor i den dypere delen av søvnen, da muskulaturen er mest avslappet.

Forskning viser at sannsynlig har snorking en tendens til å forverre seg over tid, dette skyldes trolig at vibrasjonene som oppstår i vevet under snorkingen kan skade blodårene som forsyner muskulaturen som gjør at den over tid blir svakere, som igjen forverrer snorkingen.

Trangheten med resulterende vibrasjonene som produserer snorkingen kan oppstå fra ett eller flere områder i hode og hals området, og derfor skyldes en eller flere ulike årsaker:

  • Nesetetthet
  • Mandlene
  • Den myke ganen (bakre del av taket i munnhulen)
  • Drøvelen (uvula)
  • Tungen

Snorking som følge av tett nese

De fleste ønsker i utgangspunktet å puste gjennom nesen. Dette skyldes at nesen fukter og varmer luften og samtidig filtrerer bort støv og andre partikler i luften. Tett nese kan gjøre det vanskeligere eller umulig å puste gjennom nesen, og tvinge deg til å puste gjennom munnen. Personer som er plaget av tett nese har også økt risiko for å snorke.

Tett nese kan skyldes en rekke årsaker:

Snorking som følge av hovne mandler

Mandlene (tonsillene) er ansamlinger av lymfevev som ligger på hver side i bakre del av svelget. Mandlene kan bli midlertidig forstørret i forbindelse med forkjølelse og infeksjon i de øvre luftveiene. Hos enkelte forblir mandlene derimot permanent forstørret, en tilstand som kalles for hovne mandler eller tonsiller hypertrofi.

Hovne mandler hos barn kan medføre både vansker med å få i seg mat om dagen og pustestopp og snorking om natten. I noen tilfeller er det derfor nødvendig med en operasjon for å fjerne mandlene (tonsillektomi).

Snorking som følge av slapphet i den myke ganen

Taket i munnen kalles for ganen (palatina). Den fremre delen av ganen består av bein og kalles derfor for den harde ganen. Den bakre del av ganen består derimot kun av muskulatur og bindevev og kalles derfor for den myke ganen.

Den myke ganen har en viktig funksjon både ved pusting og i forbindelse med svelging. Når du svelger vil muskulaturen i den myke ganen bevege seg bakover og lukke passasjen videre opp til nesen, slik at maten tvinges til å bevege seg nedover mot spiserøret. Når du puster med nesen, må derimot den bløte ganen bevege seg fremover for å åpne passasjen fra nesen og ned til lungene.

I forbindelse med den dype delen av søvnen er det vanlig at muskulaturen i den bløte ganen slappes av. Dette kan medføre at ganen vibrerer som eg segl når luften passerer forbi, og skaper snorkelyder.

Snorking som følge av vibrasjoner i drøvelen

Drøvelen (uvula) er en liten forlenging i bakre kant av den bløte ganen. Drøvelen forsterker effekten av funksjonen til den myke ganen, og bidrar også til å danne enkelte lyder i noen språk.

Dersom drøvelen ligger litt skjevt plassert i svelget, eller dersom den er litt større enn vanlig, kan den lettere vibrere og medføre snorking.

Snorking som følge av tungens plassering eller størrelse

Dersom den bakre delen av tungen er litt større enn vanlig, eller dersom tungen glir bakover i svelget mens du sover, kan den gjøre passasjen i bakre delen av svelget smalere. Når luften skal passere forbi, kan det derfor oppstå vibrasjoner og snorking.

Hvilke faktorer gir økt risiko eller kan forverre snorking?

Snorking kan oppstå som følge av trang passasje eller anatomiske forhold i både nese, munn og svelget. I tillegg til utformingen av vevet i hode og halsområdet, finnes det en rekke faktorer som både kan utløse eller forverre snorkingen.

Blant de viktigste risikofaktorene for snorking inkluderer:

  • Røyking - Røyking irriterer luftveiene dine som gjør at de blir hovne og svulne. Røykingen kan derfor gi trangere luftveier og økt risiko for snorking.
  • Allergi - Allergi i de øvre luftveiene skaper en irritasjon og betennelse i luftveiene som gjør luftpassasjen dårligere. God behandling av allergi vil derfor redusere risikoen for snorking.
  • Overvekt - Ved overvekt det gjerne bli økt mengde fettvev også i bløtvevet omkring luftveiene. Overvekt vil slik bidra til trangere luftpassasje og økt risiko for snorking.
  • Alkohol - Dersom du er påvirket av alkohol, vil muskulaturen i kroppen slappe enda mer av mens du sover. Mer avslappet muskulatur vil bidra til trangere luftpassasje.
  • Sovemedisiner - I likhet med alkohol gjør avslappende medisiner at muskulaturen blir slappere under søvn
  • Dårlige søvnrutiner - Dersom du har dårlige søvnrutiner som gjør at du er i underskudd på søvn, vil du gjerne sove dypere når du først sovner. Risikoen for snorking er større ved dypere søvn, siden muskulaturen i svelget gjerne slapper mer av.
  • Kjønn - Menn har større risiko for snorking enn kvinner.
  • Alder - Snorking forekommer i økende forekomset med økende alder.

Hvilke symptomer medfører snorking?

Snorking forekommer i ulike grader og i ulik hyppighet. Noen snorker sjeldent og bare en kortere del av natten, mens andre snorker hver natt og kanskje med kraftig og høy lyd.

Hyppig og kraftig snorking kan medføre plager for personene i omgivelsene. For mange parforhold medfører snorkingen at ektefelle eller samboer etter hvert må sove på forskjellige soverom, for å sikre en god natts søvn.

Snorking kan også medføre søvnforstyrrelser og andre sykdommer for den som snorker. En vanlig tilstand som kan oppstå i forbindelse med snorking er søvnapne. Ved søvnapne medfører snorkingen hyppige pustepauser om natten. Pustepausene kan resultere i nedsatt oksygeninnhold i blodet, redusert søvnkvalitet, nedsatt våkenhet om dagen og økt risiko for hjerte og karsykdommer.

Symptomer som kan gi mistanke om søvnapne inkluderer:

  • Pustepauser om natten
  • Unormal trøtthet om dagen
  • Konsentrasjonsvansker
  • Morgenhodepine
  • Sårhet i halsen når du våkner
  • Plutselig oppvåkning hvor du gisper etter luft
  • Høyt blodtrykk
  • Brystsmerter om natten
  • Høy og kraftig snorking som forstyrrer partneren sin søvn
  • Hos barn kan typiske etgn være redusert konsentrasjon og dårlige resultater på skoen
(Litteratur)

Når bør du oppsøke lege?

Dersom partneren din opplever vansker med å sove som følge av at du snorker, eller dersom du har ett eller flere symptomer som kan gi mistanke om søvnapne (se over), bør du kontakte lege for nærmere utredning og eventuelt behandling.

Spesielt er søvnapne en tilstand som bør behandles, både for å redusere risiko for hjerte og karsykdom, men også for å gi deg bedre søvnkvalitet. Forskning har vist at risikoen for å havne i trafikkulykker er betydelig høyere for personer med søvnapne.

(Tjenester / behandlinger)

Utredning av snorking

Diagnosen vil i første omgang kunne stilles på bakgrunn av samtale med legen. Legen vil gjerne vite i hvilken grad partneren eller familien opplever snorkingen som et problem. Han eller hun vil også kartlegge om snorkingen synes å påvirke søvnkvaliteten din og derfor medfører trøtthet eller nedsatt konsentrasjon på dagtid.

Ved mistanke om søvnapne, vil legen gjerne henvise deg videre til øre nese hals spesialist (ØNH spesialist). I noen tilfeller kan det være aktuelt med tilleggsundersøkelser som CT undersøkelse og søvnregistrering.

CT bihuler kan påvise forhold som blokkerer luftpassasjen. Tilstander som nesepolypper, kronisk bihulebetennelse eller skjev neseskillevegg kan øke risikoen for snorking.

Søvnregistrering kan utføres hjemme eller mens du sover på søvnklinikken. Avhengig av hvilken test som benyttes, kan legen registrere oksygennivået i blodet, hjerterytmen, pusterytmen, søvnstadium og hjerneaktiviteten din mens du sover.

(Tjenester / behandlinger)

Behandling av snorking

Det finnes en rekke ulike behandlinger rettet mot snorking. Hvilken behandling som er best egnet er avhengig av både årsaken til at du snorker, hvor uttalt snorkingen er og ikke minst hva målsettingen med behandlingen er.

Behandlingsmål

Et hovedmål med behandling av snorking er å redusere "støynivået" om natten slik at partneren din ikke forstyrres. Dette kan være viktig for at dere skal kunne sove i samme seng, og kan ha påvirkning på parforholdet generelt.

En utfordring ved behandling av snorking som forstyrrer partneren, kan være at kravet til behandlingseffekten er vanskelig å forutsi på forhånd. Noen kan bli fornøyde dersom man klarer å redusere snorkingen fra svært kraftig til moderat. I andre tilfeller kan det derimot være at partneren blir plaget til tross for at støyen reduseres fra moderat snorking til bare tung pusting. Det er derfor viktig at både du og partneren din forsøker å sette en klar målsetting for behandlingen på forhånd, i så fall er det større muligheter for å oppnå ønsket resultat.

Ved behandling av søvnapne eller snorking som ødelegger din egen nattesøvn, er hovedmålet først og fremst å redusere pustestoppene. Slik bedres søvnkvaliteten, du blir mer våken på dagtid og samtidig reduseres risikoen for høyt blodtrykk og hjerte og karsykdom.

Behandlingsalternativer

De viktigste behandlingsmetodene mot snorking inkluderer:

  • Egenbehandling
  • Medisiner
  • Snorkeskinne
  • CPAP
  • Operasjoner

Under finner du mer informasjon om de ulike behandlingene.

Egenbehandling mot snorking

Det finnes en del tiltak du kan gjøre selv for å redusere risikoen for at du skal begynne å snorke, eller redusere omfanget dersom du allerede snorker i dag.

  • Gå ned i vekt. Personer med BMI over 30 har gjerne økt mengde fettvev i svelget og halsregionen, og derfor økt risiko for snorking.
  • Ikke røyk. Røyking irriterer luftveiene, gir hevelse i slimhinnen og øker risikoen for snorking.
  • Unngå alkohol. Inntak av alkohol, spesielt de siste timene før du legger deg, gjør at du sover dypere. Dypere søvn resulterer i at musklene i svelget slapper mer av og gir slik trangere forhold og økt risiko for snorking.
  • Unngå sovemedisiner. Sovemedisiner har lignende effekt på muskulaturen i svelget som alkohol.
  • Gode søvnrutiner. Gode søvnrutiner hvor du passer på å få tilstrekkelig søvn kan hindre at du faller i svært dyp søvn. Det er spesielt i den dypeste søvnen at risikoen for snorking er størst.
  • Fysisk aktivitet. Mosjon og trening kan styrke muskulaturen i hode og hals området og gi generelt styrket bindevev. I tillegg reduseres risikoen for overvekt.
  • Sov på siden. De fleste snorker mer når de sover på ryggen. Dette skyldes at tyngdekraften drar den bløte ganen, drøvelen og mandlene bakover mot svelget og reduserer luftpassasjen. Ved å sy inn en tennisball inn i ryggen på nattklærne vil du gjerne unngå å ligge på ryggen, selv når du sover.
  • Sov med hodet høyt. Dersom du hever hodeenden av sengen reduseres generelt hevelse i svelget og halsen. Dette kan i noen tilfeller redusere snorkingen.
  • Øreplugger. Dersom hovedproblemet med snorkingen er at din partner plages av lydene, kan bruk av øreplugger ofte være tilstrekkelig behandling.
  • Behandling av allergi. Allergi slik som høysnue gir hevelse og økt væskedannelse i slimhinnene i luftveiene. Dersom du er plaget av allergi, bør du derfor passe på god behandling (som antihistaminer og nesespray) for å unngå snorking.
  • Neseplaster. Dersom du plages av tett nese, kan neseplaster i noen tilfeller bedre luftpassasjen gjennom nesen.
(Litteratur)

Snorkeskinne

Snorkeskinne, også kalt apneskinne eller bittskinne, er skreddersydde munnstykker som kan benyttes om natten. Snorkeskinnen er vist å ha god effekt på snorkingen i hele 70-90 % av tilfellene. Effekten av skinnen oppås gjennom flere effekter:

  • Skinnen løfter underkjeven frem og bedrer slik luftpassasjen gjennom svelget
  • Skinnen hindrer tungen i å falle bakover og blokkere svelget
  • Skinnen motvirker at den bløte ganen blokkerer svelget

Snorkeskinnen kan du få individuelt tilpasset hos tannlege som tar avstøpning fra kjeven din. Enkelt selger også skinner som ikke er individuelt tilpasset.

Til tross for at behandlingen er effektiv, er det noen som opplever den som ubehagelig. Skinnen må benyttes hver natt.

(Tjenester / behandlinger)

CPAP

CPAP (Continous Positive Airway Pressure) er en maskebehandling over nesen eller munnen. Masken benyttes om natten mens du sover, gjennom masken overføres en overtrykksbehandling med luft som hele tiden passer på at luftveiene dine holdes åpne. Behandlingen har god effekt mot snorking, og er førstevalget i behandlingen av søvnapne.

Ulempen med CPAP er at den må benyttes hver natt og at noen opplever den som sjenerende eller ukomfortabel.

(Tjenester / behandlinger)

Snorkeoperasjoner

Operasjoner mot snorking kan i noen tilfeller være nyttig, spesielt dersom annen behandling ikke har ført frem. Det finnes en rekke ulike inngrep som har til hensikt å bedre luftpassasjen gjennom de øvre luftveiene og slik redusere forekomsten og graden av snorking. I hovedsak rettes inngrepene mot:

  • nesen
  • den bløte ganen
  • drøvelen
  • tungen

Operasjon på den bløte ganen og drøvelen anses tradisjonelt som "snorkeopeasjoner", og er de vanligste inngrepene mot plagsom snorking. I noen tilfeller kan det derimot være at snorkingen utløses eller forverres av årsaker utenfor ganen eller drøvelen, i så fall kan andre inngrep være mer hensiktsmessig. Blant de viktigste operasjonene som benyttes for behandling av snorking inkluderer:

  • Snorkeoperasjoner
  • Fjerne mandler
  • Fjerne de falske mandlene
  • Fjerne nesepolypper
  • Operasjon av nesemuslinger
  • Operasjon av skjev neseskillevegg
  • Bihuleoperasjon

Snorkeoperasjon

Snorkeopeasjon er inngrep på den bløte ganen og/eller drøvelen. De mest populære snorkeoperasjonene inkluderer:

  • Implantat i ganen
  • Uvuolopapatoplastikk (UVPP) og uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP)
  • Avstiving av den bløte ganen med radiofrekvensbehandling

Implantat i ganen

Behandling av snorking med implantat er vist å ha god effekt mot støyplager i forbindelse med snorking, men har ikke vist seg like effektivt dersom du lider av søvnapne.

Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse, hvor kirurgen opererer inn ett eller flere implantater i den bløte ganen i taket av munnen. Implantatet gjør ganen fastere og reduserer risikoen for vibrasjoner og snorking.

Inngrepet gir mindre arrdannelse og kortere tilhelingstid enn radiofrekvensbehandling.

Avstiving av den bløte ganen

Avstiving av den bløte ganen kan utføres med radiofrekvensbehandling eller laser. Effekten av behandlingen er å stimulere til arrdannelse i den bløte ganen, slik at den blir fastere og stivere og derfor ikke vibrerer like lett når du sover.

Inngrepet utføres i lokalbedøvelse og du kan reise hjem samme dag. Vanligvis vil du ha ubehag eller smerter i halsen i 1-2 uker etter inngrepet.

Operasjon på drøvelen og den bløte ganen

Dersom snorkingen skyldes for stor eller slapp bløt gane eller skeiv og hoven drøvel, kan det beste behandlingen være om kirurgen skjærer bort drøvelen (uvula) og deler av den bløte ganen (palatina). Dette inngrepet kalles for UVPP (UVoloPalatoPlastikk). I noen tilfeller velger kirurgen å fjerne mandlene i samme inngrep (UVuloPalatoPharyngoPlastikk).

Operasjon på drøvelen og den bløte ganen har vist å ha god effekt mot snorking, men er mindre effektivt dersom du lider av søvnapne. Du må vanligvis sykmeldes i 1-2 uker etter inngrepet.

Andre operasjoner mot snorking

I utvalgte tilfeller kan andre operasjoner være egnet for å redusere snorkingen, spesielt gjelder dette i tilfeller hvor det er spesielle anatomiske forhold som kan korrigeres slik som ved

  • Fjerne mandlene. Betydelig forstørrede mandler kan gi reduserte plassforhold i svelget og være medvirkende faktor til snorking. Fjerning av mandlene (tonsillektomi) kan derfor være aktuelt som eneste operasjon eller i kombinasjon med andre inngrep.
  • Fjerne de falske mandlene. Forstørrede falske mandler (adenoide vegetasjoner) kan i enkelte tilfeller være medvirkende årsaker til utvikling av snorking, i så fall kan operasjon hvor legen fjerner de falske mandlene være aktuelt. Operasjon av de falske mandlene er mest vanlig hos barn.
  • Fjerne nesepolypper. Nesepolypper er dråpeformede utvekster eller hevelser som kan oppstå i slimhinnen på innsiden av nesen eller bihulene. Dersom de blir store eller mange, kan de gi nesetetthet eller tetthet i bihulene. Ved uttalte plager kan de være medvirkende årsak til snorking. Dersom ikke nesespray fører frem, kan det derfor være aktuelt å fjerne nesepolyppene med operasjon.
  • Operasjon av nesemuslingene (conchotomi). Nesemuslingene er radiatorsystemet i nesen og består av tre nesemulinger på hver side inne i nesen. Dersom nesemuslingene blir for store, kan de tette igjen for luftpassasjen i nesen, i noen tilfeller kan dette gi opphav til snorking. Nesemuslingene kan reduseres i størrelse med operasjon, enten med laser, kirurgi eller radiofrekvensbehandling.
  • Opeasjon av skjev neseskillevegg. Skjevhet i neseskilleveggen kan i noen tilfeller disponere for snorking. Dersom legen mener at skjevhet i neseskilleveggen er medvirkende årsak, kan opeasjon av neseseptum være aktuelt.
  • Bihuleoperasjon. Dersom du er betydelig plaget av tetthet i bihulene og kronisk bihulebetennelse, vil dette kunne skape irritasjon og hevelse i slimhinnen i bihulene og nesen, og slik gi dårligere plassforhold når du puster. I noen tilfeller vil bihuleplager derfor kunne være medvirkende årsak til snorking, i slike tilfeller kan bihuleoperasjon være nyttig. Den vanligste bihuleoperasjonen kalles functional endoscopic sinus surgery (FESS). Under opersajonen vil legen eventuelt fjerne nesepolypper som blokker bihulene, eller utvide bihulene med et ballongkateter.
ANNONSE