CT bihuler

CT bihuler kan påvise akutt og kronisk betennelse i bihulene.

Undersøkelsen kan i tillegg påvise eventuell utløsende eller disponerende årsaker til gjentatte betennelser i bihulene.

Før eventuell bihuleoperasjon ønsker kirurgen nærmere kartlegging med CT.

CT bihuler
Illustrasjon: CT bihuler
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «CT bihuler»

Når er CT bihuler nyttig?

CT bihuler er vanligvis ikke nødvendig dersom du har akutt bihulebetennelse. Derimot kan undersøkelsen være nyttig dersom du plages av gjentatte eller kronisk bihulebetennelse. Undersøkelsen kan da påvise eventuelle disponerende faktorer som trange forhold i nesebihulene eller tette utførselsganger som kan øke risikoen for gjentatte plager.

Dersom du har store plager som følge av kronisk bihulebetennelse eller stadig gjentagende episoder med bihulebetennelse, kan det være aktuelt med operasjon for å forebygge mot ytterligere plager. I så fall vil kirurgen (Øre Nese Hals legen) gjerne ønske en spesielt detaljert CT bihule undersøkelse slik at han eller hun kan planlegge operasjonen i detalj.

CT bihuler kan også være indisert ved mistanke om betennelsesforandringer i bihulene som ved Wegeners granulomatose og ved kreft i nese- og bihule regionen. Undersøkelsen gjøres da ofte med kontrast i blodårene.

(Tjenester / behandlinger)

Hva er bihulebetennelse?

Bihulene er hulrom i ansiktskjelettet som har samme slimhinne som i nesen og som åpner seg mot, og tømmer seg i nesen.

Man har normalt to bihuler i pannen, to bihuler i overkjeven og flere små og store bihuler ved neseroten. Betennelse i ett eller flere av hulrommene i ansiktsskjelettet kalles bihulebetennelse.

Hvorfor oppstår bihulebetennelse?

Bihulene kommuniserer med slimhinnen i nesen og svelget. Ved forskjølelse og betennelse i de øvre luftveiene vil vanligvis også slimhinnen i bihulene være påvirket, ofte uten at man trenger å merke så mye til det.

Dersom åpningsgangene fra bihulene derimot tetter seg igjen og slim og eventuelt virus eller bakterier i bihulene stenges inne, øker trykket i bihulene og det oppstår bihulebetennelse.

Symptomer

Vanlige symptomer ved bihulebetennelse er trykkfølelse over bihulene som er betente og samtidig hodepine. Ved betennelse i pannebihulene opplever man gjerne ømhet i pannen, mens betennelse i bihulene i overkjeven gir smerter på fremsiden av overkjeven.

Ved samtidig infeksjon med bakterier får man gjerne feber og generell sykdomsfølelse i kroppen.

Behandling

Behandling av bihulebetennelse vil i de aller fleste tilfeller innebære smertestillende behandling (Ibux og/eller Paracet) og slimhinneavsvellende nesespray. Antibiotika vil kun hjelpe dersom det samtidig foreligger infeksjon med bakterier, noe som i realiteten kun gjelder et fåtall av bihulebetennelser.

Hvordan utføres CT bihuler?

CT av bihulene fremstiller detaljerte bilder av ansiktsskjelettet og bihulene ved hjelp av røntgenstråler.

Til forskjell fra andre CT undersøkelser bruker man generelt mye lavere stråledose for fremstilling av bihulene. I tillegg gjøres undersøkelsen også oftest uten kontrast i blodårene.

Slik foregår undersøkelsen

Før undersøkelsen starter legger du deg på en benk inne i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og radiografene har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil helsepersonellet (radiografene) som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom den venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

  • rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
  • tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
  • fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.