Del dette!
◄  HJEM

Søvnapne  

Søvnapne er en vanlig tilstand hvor det oppstår hyppige og lange pustepauser mens du sover. De fleste snorker også høylytt om natten.

Pustepausene reduserer søvnkvaliteten, gjør deg mindre opplagt og øker blodtrykket.

Hva er søvnapne 

Apne betyr pustestopp. Søvnapne er en tilstand hvor du opplever pustestopp på 10 sekunder eller lengre mens du sover. Selv om det er normalt at pustefrekvensen blir både noe lavere og litt mer uregelmessig om natten, kan hyppige og langvarige pustestopper få alvorlige konsekvenser. Dersom du rammes av minst 5 pustepauser per time som varer 10 sekunder eller lengre, klassifiserse tilstanden derfor som en sykdom og kalles for søvnapne syndrom.

Søvnapne klassifiserer gjerne som mild, moderat eller alvorlig, avhengig av antall pustestopp per time:

  • Mild søvnapne: 5-14 pustestopp per time
  • Moderat søvnapne: 15-30 pustestopp per time
  • Alvorlig søvnapne: over 30 pustestopp per time

Søvnapne er en relativt vanlig tilstand, man antar at over 15 % av befolkningen har både hyppige og langvarige pustestopp om natten. Selv om søvnapne kan ramme alle deler av befolkningen, er den spesielt vanlig hos middelaldrende og overvektige menn, og overvektige kvinner etter overgangsalderen.

Mange som har søvnapne vet ikke selv om at de er rammet. Høylytt snorking er et vanlig symptom ved søvnapne, men det er ikke alle som har denne sykdommen som snorker. Andre symptomer kan være morgenhodepine og tretthet om dagen.

Ved milde plager kan egenbehandling som vektendring, god døgnrytme og å unngå å sove på ryggen være tilstrekkelig. Mange har også nytte av snorkeskinne. Ved mer uttalte plager er sovemaske (CPAP) ofte den mest effektive behandlingen. I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon.

Søvnapne bør både utredes og behandles. Snorkingen i seg selv kan ødelegge nattesøvnen til partneren din. I tillegg kan pustestoppene medføre redusert søvnkvalitet for deg selv, samt øke risikoen for hjerte og karsykdom og diabetes.


Hva er forskjellen mellom søvnapne og snorking? 

Snorking er en tilstand hvor det oppstår lyder fra nese, svelg eller strupe mens du sover. Når du sover slapper nemlig muskulaturen i svelg og strupe mer av, spesielt når du sover dypt. Dette gjør at luftstrømmen når du puster inn og ut lettere kan skape vibrasjoner i vevet, og det er disse vibrasjonene som lager den karateristiske snorkelyden.

Det er derimot ikke slik at alle som snorker har søvnapne. For mange som snorker er tilstanden ikke noe problem overhodet. I noen tilfeller kan snorkingen derimot være et sosialt problem, ved at den forstyrrer nattesøvnen til partneren din.

Søvnapne er derimot en tilstand med hyppige og langvarige pustestopp om natten. De fleste som har søvnapne snorker, og snorking øker risikoen for å utvikle søvnapne. Det er likevel ikke slik at alle med søvnapne faktisk snorker. Snorking uten pustestopp anses i motsetning til søvnapne ikke som en sykdom, siden snorking alene ikke øker risikoen for sykdom hos den som er rammet.


Hva er årsaken til søvnapne? 

Søvnapne inndeles gjerne etter årsaken til pustestoppene:

  • Obstruktiv søvnapne (OSA)
  • Sentral søvnapne (CSA)

Den klart vanligste årsaken til søvnapne er obstruktiv søvnapne eller OSA.

Obstruktiv søvnapne

Obstruktiv søvnapne er en tilstand hvor det oppstår hyppige og lange perioder med pustestopp fordi luftpassasjen stoppes av trange partier i nese, munn og svelg, til tross for at du gjør aktive forsøk på å trekke pusten. Luftstrømmen blir altså obstruert eller blokkert, derav navnet obstruktiv søvnapne.

Når du sover vil muskulaturen i svelget og strupen slappe mer av enn når du er våken, spesielt gjelder dette i de dypere delene av søvnen. Når musklene slapper av har bløtdelene en tendens til å falle sammen. Dersom du ligger på ryggen når du sover, vil tyngdekraften trekke den bløte ganen, drøvelen og mandlene bakover og blokkere ytterligere for luftpassasjen mellom munnen og lungene.

Dersom luftpassasjen blokkeres helt, oppstår et såkalt pustestopp. Under pustestoppet vil oksygennivået i blodet falle. Hjernen vil reagere på fallende oksygennivå ved å vekke deg fra den dype søvnen opp til et mer overfladisk søvnstadium, eller ved å vekke deg helt. Enkelte hiver etter pusten under en slik oppvåkning, men vanligvis faller man tilbake til dyp søvn så raskt at man ikke selv husker selve episoden.

Straks du er tilbake i dyp søvn, vil muskulaturen igjen slappe av og det kan oppstå en ny episode med pustestopp. Dette mønsteret kan gjenta seg selv fra 5 til over 30 ganger per time. Hvert pustestopp kan vare så lenge som over 1 minutt.

OSA er den aller vanligste formen for søvnapne. Man antar at så mange som ca. 1 av 6 voksne i Norge er rammet av denne tilstanden. 

Sentral søvnapne

Sentral søvnapne er en mye sjeldnere tilstand enn OSA. CSA skyldes at den som sover utvikler lange pustepauser om natten fordi vedkommende ikke forsøker å trekke pusten. Problemet ligger her altså ikke i munnhulen, men i pustesenteret i sentralnervesystemet. De fleste med sentral søvnapne har en utløsende sykdom slik som hjerneslag eller hjertesvikt.


Risikofaktorer for utvikling av søvnapne 

Søvnapne kan ramme både kvinner og menn, voksne og barn. Aller hyppigst er derimot tilstanden hos middelaldrende og overvektige menn.

De viktigste risikofaktorene for utvikling av søvnapne inkluderer:

  • Overvekt - Overflødig fettvev gir trangere luftpassasje i svelget. Økt mengde fettvev i mageregionen kan også gjøre pustebevegelsene tyngre.
  • Sovemedisiner - Sovemedisiner gir en dypere søvn, noe som medfører at muskulaturen i svelget og strupen slapper mer av, og dermed blokkerer for luftpassasjen
  • Alkohol - Har samme effekt som sovemedisinene
  • Søvnunderskudd - Dersom du har søvnunderskudd, vil du falle i dypere søvn enn dersom du har gode søvnrutiner.
  • Økt diameter i nakken - Personer med tykke nakker har større risiko for utvikling av søvnapne, trolig fordi luftveiene er trangere.
  • Kjønn - Menn har større risiko for utvikling av søvnapne enn kvinner. Kvinner har derimot økt risiko dersom de er overvektige, og spesielt etter overgangsalderen.
  • Alder - Søvnapne kan forekomme hos barn, men er klart hyppist hos middelaldrende og eldre. Dette skyldes at bindevevet gjerne blir mindre elastisk med økende alder.
  • Røyking - Røyking irriterer slimhinnen i luftveiene og gjør den hoven. Røykere har derfor over tre ganger økt risiko for utvikling av søvnapne enn ikke-røykere.
  • Anatomiske forhold - forhold i nese og svelg kan gjøre deg mer disponert for å utvikle søvnapne. Søvnapne hos barn er sjelden, men skyldes nesten alltid hovne mandler (tonsiller) eller forstørrede falske mandler (adenoider). Hos voksne kan i tillegg skjevhet i neseskilleveggen, nesetetthet og kronisk bihulebetennelse være medvirkende årsaker til utvikling av søvnapne.

Hvilke symptomer er vanlig ved søvnapne? 

De fleste som rammes av søvnapne er ikke selv klar over tilstanden. Ofte avdekkes søvnapne av din partner, familiemedlemmer eller venner som opplever at du snorker mye og at du har perioder med ureglemessig pusterytme og lengre pustepauser.

De vanligste symptomene ved søvnapne inkluderer:

  • Høylytt snorking. De aller fleste som har søvnapne snorker. Tranghet i strupe og svelg skaper vibrasjoner i bløtvevet som produserer den typiske snorkelyden. Det er derimot ikke alle med søvnapne som snorker.
  • Pustepauser. Tilstanen blir ofte oppdaget ved at partner eller familiemedlemmer opplever at du har pustepauser eller ureglemessig pusterytme om natten.
  • Brå oppvåkninger. På slutten av pustepausen sørger hjernen din for å vekke deg slik at du skal kunne fortsette å puste. Ofte er denne oppvåkningen så kort at du ikke husker den, men i noen tilfeller våkner du tilstrekkelig til at du blir ordentlig bevisst. I så fall vil du kunne oppleve episoder hvor du føler at du hiver etter pusten mens du våkner.
  • Sår i halsen. Mange opplever at de er har vondt i halsen og er tørre i munnen når de våkner om morgenen.
  • Morgenhodepine. Hodepine når du våkner om morgenen skyldes at du har sovet dårlig og at oksygennivået i blodet har vært under normalt.
  • Vansker med å sove. Enkelte opplever vansker med å sove gjennom natten.
  • Hyppig vannlating. Enkelte føler at de må hyppig på toalettet for å late vannet, dette skyldes ikke problemer med urinveiene slik som forstørret prostata, men at de lange pustestoppene forstyrrer den dype søvnen din.
  • Tretthet på dagtid. Mange plages av tretthet på dagtid. Denne trettheten kan gå ut over livskvaliteten, men kan også være farlig når man ferdes i trafikken. Forskning har vist at personer med søvnapne har betydelig økt risiko for å være involvert i trafikkulykker sammenlignet med resten av befolkningen.
  • Nedsatt konsentrasjon. Hos barn med søvnapne kan nedsatt konsentrasjon og dårligere resultat på skolen være typiske tegn på søvnapne.

Når bør du oppsøke lege? 

Dersom du mistenker at du har søvnapne, bør du oppsøke lege for videre utredning og eventuelt behandling. Typiske tegn som indikerer at du bør oppsøke lege er dersom du har høylytt snorking, våkner om natten og hiver etter pusten, har pustepauser om natten eller opplever økt trøtthet om dagen.


Hvordan stilles diagnosen? 

Ved mistanke om søvnapne blir du gjerne henvist til spesialist i øre nese hals (ØNH lege) eller lungelege. Legen vil gjerne vite om du opplever symptomer som pustestopp, brå oppvåkninger, snorking og om du er opplagt på dagtid. Han eller hun vil også undersøke munnen, svelget og nesen din for å avdekke eventuelle utløsende årsaker til søvnapne.

I de fleste tilfeller er det nødvendig med tilleggsundersøkelser for å finne ut om du har søvnapne eller ikke, og for å avklare alvorlighetsgraden av tilstanden. Den viktigste undersøkelsen for dette er en såkalt søvnregistrering. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med bildeundersøkelser for å kartlegge eventuelle utløsende årsaker.

Søvnregistrering

Den viktigste undersøkelsen ved utredning av søvnapne er søvnregistrering. Det finnes to typer søvnregistreringstest; polysomnografi og polygrafi.

Polygrafi

Polygrafi er en såkalt "enkel" søvnregistrering som du kan gjøre om natten hjemme, etter at du har fått koblet på utstyret som trengs for registreringen hos en egnet klinikk. Polygrafiundersøkelsen inkluderer vanligvis:

  • pustesensor
  • utstyr som måler hjerterytmen
  • utstyr som måler pustebevegelsen i brystet
  • oksygenmåler på fingeren (pulsoxymetri)

Polysomnografi

I noen tilfeller er det nødvendig man en utvidet søvnregistrering for å avgjøre om du trenger behandling og hvilken behandling som egner seg best for deg.

Polysomnografi undersøkelsen må foregå på en klinikk, du kan ikke sove lenge. Vanligvis vil en polysomnografi inkludere målinger som:

  • EEG - registrering av hjerneaktiviteten
  • EMG - registrering av muskelkontraksjoner
  • EKG - registrering av hjerteaktiviteten
  • Pulsxymetri - registerering av oksygennivået i blodet
  • Utstyr som registrerer luftpassasjen gjennom munn og gjennom nesen
  • Utstyr som registrerer bevegelsen av bryst og magen under pustebevegelsene

Bildeundersøkelser

I noen tilfeller kan bildeundersøkelser som CT av bihulene være nyttig. CT undersøkelsen kan blant annet påvise utløsende årsaker slik polypper i nesen, kronisk bihulebetennelse og skjevt neseseptum.


Behandling av søvnapne 

Behandling av obstruktiv søvnapne avhenger av alvorlighetsgraden av tilstanden. Ved mild søvnapne vil ofte egenbehandling være tilstrekkelig. I alvorlige tilfeller er det gjerne nødvendig med pustemaskin (CPAP). Dersom annen behandling ikke fører frem, kan operasjon være et alternativ.

De viktiste behandlingene va søvnapne inkluderer:

  • Egenbehandling
  • CPAP
  • Snorkeskinne
  • Operasjon

Under finner du mer om de ulike behandlingsalternativene av søvnapne.


Egenbehandling av søvnapne 

Egenbehandling kan være tilstrekkelig som eneste behandling i milde tilfeller av søvnapne, og vil alltid være nyttig også i mer alvorlige tilfeller. De viktigste tiltakene du kan gjøre selv inkluderer:

  • Sov på siden. Dersom du klarer å ligge på siden når du sover om natten, vil dette ofte kunne redusere forekomsten av pustestopp. En mye brukt metode å hindre deg i å ligge på ryggen er å sove med en t-skjorte som har sydd inn en tennisball på ryggsiden.
  • Hold normal vekt. Dersom du er overvektig, vil vektnedgang både gi bedre plassforhold for luftpassasjen i svelget og redusere anstrengelse ved pustebevegelser som følge av lavere trykk fra fettvev i magen (bukhulen).
  • Ikke røyk. Dersom du røyker, vil røykeslutt være en viktig del av behandlingen siden røyking irriterer luftveiene og reduserer luftpassasjen.
  • Ikke benytt sovemedisiner eller alkohol. Både sovemedisiner og alkohol kan gjøre at du faller i dypere søvn hvor musklene i svelget slapper mer av.
  • God døgnrytme. Dersom du har en god døgnrytme og sørger for at du får tilstrekkelig med søvn, reduserer du behovet for at kroppen faller i svært dyp søvn.
  • Behandle allergi. Dersom du har allergier som høysnue, bør du sørge for at du får god behandling for allergien.
  • Trening og morsjon. Regelmessig trening kan redusere symptomene ved søvnapne, selv om den ikke skulle resultere i vektnedgang. I tillegg redusrerer du risikoen for hjerte og karsykdom, som vanligvis er økt ved søvnapne.

CPAP pustemaskin 

CPAP er en maskin som sender en luftstrøm gjennom en maske som festes over nesen eller nesen og munnen din mens du sover. Ved hjelp av overtrykket som oppstår i luftveiene, vil masken masken holde luftveiene dine åpne gjennom søvnen.

CPAP har vist en god effekt på søvnapne og pustestopp, gir deg bedre søvnkvalitet og livskvalitet og anbefales hos de som har moderat eller alvorlig søvnapne (det vil si mer enn 15 pustestopp per time). CPAP har også vist effekt på behandling av snorking uten søvnapne.

Det finnes en rekke ulike masker å velge mellom, i tillegg kan styrken på luftstrømmen tilpasses slik at den er akkurat tilstrekkelig til å holde luftveiene åpne mens du sover. Vanligvis får du tilpasset masken på klinikken som behandler deg, før du tar med deg masken hjem. Effekten av behandlingen bør kontrolleres med ny søvnregistrering.

Behandling med CPAP kan være livslang. I noen tilfeller kan det derimot være at du blir kvitt plagene gjennom livsstilsendringer. De aller fleste tolererer masken godt og opplever økt livskvalitet ved hjelp av behandlingen.


Snorkeskinne 

CPAP behandlingen egner seg aller best for de med moderat eller alvorlig søvnapne. Hos dem som har færre pustestopp per time, kan en snorkeskinne eller apneskinne være en mer egnet behandling, først og fremst fordi dette er en noe enklere metode hvor du slipper å sove med maske om natten.

Snorkeskinnen består av gommer i plastikk som plasseres på overkjeven og underkjeven. Skinnen skal aller helst spesialtilpasses etter avstløp hos tannlege.

Hensikten med snorkeskinnen er å løfte underkjeven og tungen litt fremover slik at den ikke glir tilbake når du sovner. Dette reduserer risikoen for pustestopp.

I likhet med CPAP behandlingen, bør resultatet av behandling med snorkeskinne også kontrolleres med ny søvnregistrering.

De aller fleste tolererer behandling med snorkeskinne godt. Noen opplever derimot skinnen som ubehagelig å benytte over tid.


Operasjon ved søvnapne 

Operasjon er ikke den vanligste behandlingsformen ved søvnapne og anses i de fleste tilfeller bare som aktuellt dersom man har forsøkt andre behandlingsalternativer uten tilstrekkelig effekt.

Det finnes ikke én enkelt type operasjon som kan være nyttig for alle med søvnapne, legen må derimot gjøres det en individuell vurdering av hvilket type inngrep som kan være til hjelp i hvert tilfelle.

De viktigste operasjonsmetodene for behandling av søvnapne inkluderer:

Snorkeoperasjon

Snorkeoperasjoner er inngrep hvor kirurgen (ØNH legen) fjerner vev fra den bløte ganen og drøvelen bakerst i svelget. I mange tilfeller vil kirurgen også operere bort mandlene og de falske mandlene (adenoider) i tillegg.

Hensikten med inngrepet er å bedre plassforholdene i svelget slik at luftpassasjen bedres når du sover. Effekten av snorkeoperasjon er gjerne god for behandling av vanlig snorking, mens effekten på søvnapne er mer usikker.

Fjerne mandlene (tonsillektomi)

Søvnapne er sjeldent hos barn, men kan oppstå som følge av hovne mandler. Barn som lider av søvnapne vil derfor gjerne behandles ved fjerning av mandlene. Ofte fjerner kirurgen de falske mandlene i samme inngrep.

Fjerne de falske mandlene

Forstørrede falske mandler (adenoide vegetasjoner) kan i enkelte tilfeller være medvirkende årsaker til utvikling av søvnapne, i så fall kan operasjon være aktuelt.

Fjerne nesepolypper

Nesepolypper hevelser eller utvekster på innsiden av nesen. I noen tilfeller kan de blokkere luftpassasjen gjennom nesen, eller utførselsgangen fra bihulene til nesen. I så fall kan polyppene resultere i nesetetthet og gjentagende bihulebetennelser.

Ved uttalte plager kan nesepolyppene gi økt risiko for søvnapne. Førstebehandlingen av nesepolypper er gjerne nesespray. Dersom spraybehandlingen ikke gir tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt med operasjon hvor kirurgen skjærer polyppene bort.

Operasjon av nesemuslingene (conchotomi)

Nesemuslingene er et slags radiatorsystem i nesen som fukter og varmer luften som passerer gjennom nesen når vi puster inn. Dersom de blir for store, kan de blokkere luftpassasjen i nesen og øke risikoen for både snorking og søvnapne.

Nesemuslingene kan reduseres i størrelse med operasjon, enten med laser, kirurgi eller radiofrekvensbehandling.

Operasjon av skjev neseskillevegg

Skjevhet i neseskilleveggen kan gi nesetetthet og øke risikoen for snorking og søvnapne. Dersom legen mener at skjevhet i neseskilleveggen kan bidra til søvnapne, kan det være aktuelt å kirurgisk behandling hvor neseskilleveggen rettes opp.

Slankeoperasjon

Sykelig overvekt gir økt risiko blant annet for utvikling av søvnapne. Dersom du har betydelig overvekt og i tillegg lider av tilstander som søvnapne, kan gevinsten med slankeoperasjon gjerne være enda større enn dersom du kun er overvektig. Det er vist at slankeoperasjoner hos personer med betydelig overvekt har god effekt på også på søvnapne.

Trakeostomi

Ved alvorlig søvnapne hvor annen behandling ikke fører frem, kan trakeostomi være aktuelt. Trakeostomi er en operasjon hvor kirurgen lager et hull i luftrøret på halsen slik at luften ikke trenger passere gjennom munnen og svelget for å komme inn og ut av lungene.