Silikonpupper

Det finnes mange ulike årsaker til at en kvinne ønsker brystforstørring. Noen kvinner er født med svært små bryster, mens andre er født med stor forskjell mellom det høyre og det venstre brystet. I tillegg vil brystene som kroppen ellers gjennomgå forandringer ved økende alder, barnefødsler og amming. Mange kvinner må også gjøre inngrep i brystene som følge av brystkreft.

Uansett årsak, viser tallene at de fleste kvinner er godt fornøyde med resultatet etter brystforstørring.

Silikonpupper - den vanligste formen for brystforstørrelse

Innlegging av silikonproteser er den aller vanligste brystforstørrende operasjonen. Dette skyldes i hovedsak at innlegging av silikonproteser er den mest anvendte og gjennomprøvde brystforstørrende operasjonen, har lav risiko for alvorlige komplikasjoner og av mange oppfates som mer naturlig enn saltvannsprotesen.

Det finnes to hovedmåter å forstørre brystene på ved plastisk kirurgi, enten ved bruk av eget fett eller ved å legge inn proteser. Protesekirurgi er den absolutt vanligste metoden.

Valgmulighetene stopper derimot ikke der. Blant brystprotesene kan man velge mellom silikonproteser ("silikonpupper") og saltvannsproteser. Som om ikke det var nok kan man videre velge om man ønsker runde proteser eller anatomisk formede "dråpe" proteser.

FDA (US Food and Drug Administration) har godkjent brystforstørrende operasjon med både silikonprotese og saltvannsprotese, dette innebærer at begge behandlingene er trygge å gjennomgå og gir godt resultat.

Silikonprotese oppleves av mange som mer naturlig å kjenne på enn saltvannsproteser, mange oppfatter altså silikonprotesene som mer like naturlig brystvev, dette er også en av årsakene til at silikonprotesene er aller mest populære.

Ulempen med silikonprotesen er at protesen som navnet tilsier inneholder siliongele. Silikongenelen er ikke noe kroppens vev er spesielt glad i, men vanligvis kommer kroppen ikke i kontakt med gelen etter som den omgis av proteseskallet. En risiko som derimot alltid foreligger med brystproteser er at proteseskallet kan briste, i så fall vil brystvevet komme i kontakt med silikongeleen. Risikoen for at dette skal skje er relativt lav, men FDA anbefaler undersøkelse med MR eller ultralyd av brystet for å se etter lekkasje hvert andre år etter operasjonen.

Saltvannsprotesen er fylt av fysiologisk saltvann (saltvann med innhold som i kroppen) og omgis av et proteseskall slik som ved silikonproteser. Dersom proteseskallet skulle briste på en saltvannsprotese vil det bare lekke ut "naturlig" saltvann som absorberes av kroppen. Saltvannsprotesene er derimot forbundet med noe hyppigere lekkasjer enn de nyeste silikonprotesene.

Av denne årsaken godkjenner FDA i USA brystforstørrelse med silikonprotese etter fylte 22 år, mens silikonprotese kan innsettes etter fylte 18 år.

Brystforstørrelse med protese eller innlegg kan gjøres med ulike typer proteser, både med tanke på materiale og form. De vanligste formene på brystimplantat er de runde implantatene og de dråpeformede (anatomiske) protesene. Hvilken implantatsform som gir det beste resultatet er avhengig av hva man selv foretrekker, men også avhengig av hvor mye brystvev man har.

Dråpeformet anatomisk brystprotese

De anatomiske protesene er avlange i formen, de har en større del av innholdet i den nedre delen enn i den øvre. Slik skaper de et noe mer mer naturlig utseende. En potensiell ulempe ved de dråpeformede brystprotesene er at formen på brystet naturlig nok vil endre seg dersom protesen roterer, i motsetning til ved de runde protesene der dette ikke er en problemstilling.

Rund brystprotese

De runde brystimplantatene er formet som en rund bolle. De er noe billigere enn de anatomiske og har ingen rotasjonsproblematikk knyttet til seg.

Brystprotesen plasseres enten foran eller bak brystmuskelen (pektoralis muskelen). Det finnes en rekke fordeler og ulemper ved begge alternativ.

Brystprotese bak brystmuskelen

Plassering av brystprotesen bak brystmuskulaturen er den aller vanligste metoden hos kvinner som har svært lite eller ikke noe kjertelvev. Dette skyldes at det i denne gruppen ofte vil gi et mer naturlig resultat å plassere brystprotesen bak muskulaturen enn foran etter som det da blir mer vev mellom protesen og huden.

Ulempene ved å plassere brystprotesen bak muskulaturen er at selve operasjonen er litt større siden kirurgen må løsne brystmuskelen fra underliggende bein. Dette gjør også at man ofte har litt mer ubehag over litt lengre tid etter operasjonen enn dersom man legger protesen foran brystmuskelen.

Risikoen for at det skal oppstå sprekker eller lekkasje gjennom proteseskallet er trolig litt høyere for proteser bak brystmuskelen enn foran. Det er også litt økt risiko for at dråpeformede anatomiske proteser kan rotere ved denne plasseringen.

En annen potensiell ulempe er at brystprotese bak muskulaturen kan svekke brystmuskulaturen noe slik at den får redusert kraft. I enkelte tilfeller kan også brystprotesen endre form eller plassering i mindre grad ved trening.

Brystprotese foran brystmuskelen

Fordelen med denne metoden er at selve operasjonen er mindre og det samme gjelder tilhelingstiden. Det er også mindre risiko for at protesen endrer form under trening.

Dersom man har en del brystvev før operasjonen eller dersom man har hengende bryster før operasjonen vil plassering av protesen foran brystmuskelen ofte gi det beste resultatet. I tillegg vil denne metoden gi mulighet for å sette inn større proteser enn hva som er mulig ved plassering bak muskel.

Ulempene ved plassering foran muskel er at det blir mindre vev mellom protesen og huden. Dette gjør at konturer og bukninger i protesene lettere kan bli synlig enn dersom protesen låg bak muskel. I tillegg får protesene mindre støttevev som gjør at brystene kan begynne å henge litt tidligere.

Det er også mulig at plasseringen gir noe økt risiko for kapselkontraktur. En kapselkontraktur er den vanligste senkomplikasjonen til brystproteser, se mer om kapselkontraktur her. Kroppen vil kunne reagere på det fremmede stoffet (brystprotesen) som er lagt inn i brystet ved å danne bindevev som omgir brystprotesen. Etter hvert vil kapselkontrakturen bli hardere og i noen tilfeller vil den endre formen på brystprotesen og kunne gi smerter. Forekomsten av kapselkontraktur varierer veldig i ulike studier.

Hos mange kvinner vil man oppleve at brystene vil miste noe av sin elastisitet med økende alder, dette gjør at brystene får en mer hengende form. Ved brystløft vil kirurgen løfte brystvevet tilbake til sin opprinnelige plassering. I tillegg til å løfte brystene til en høyere posisjon oppnår man oftest at brystene får et fastere preg etter operasjonen.

Mange velger derimot samtidig med et brystløft å legge inn protese i samme seanse for å øke størrelsen på brystet samtidig som det løftes. Hos enkelte kvinner hvor brystet bare henger i liten grad vil innleggelse av brystprotese alene være tilstrekkelig, uten samtidig brystløft.

Brystrekonstruksjon med protese på medisinsk indikasjon kan gjøres på offentlig sykehus eller hos privat klinikk med refusjon i enkelte tilfeller, som ved manglende brystutvikling eller stor asymmetri mellom brystene. Pasienten betaler i så fall kun egenandel, men må i tillegg til å innfri kriteriene ha henvisning fra lege.

Ved øvrige tilfeller gjøres inngrepet ved privat klinikk hvor man dekker utgiftene selv. Helsesmart.no gir en oversikt over prisene ved de ulike former for brystforstørrende operasjoner i Norge.