Grønn stær, glaukom

Ved hjelp av sansecellene på netthinnen (retina) kan øyet registrere lyset fra omgivelsene våre. Signalene fra netthinnen overføres til synsnerven (nervus opticus) og videre til hjernen, hvor de omdannes til bilder som gjør at vi kan se verden rundt oss.

Innsiden av øyet er fylt av væske (kammervann eller kammervæske) som blant annet bidrar til å tranportere næringsstoffer og til å bevare øyets kuleaktige form. Dersom avløpet er for dårlig, eller dersom produksjonen av kammervann er for stor, kan væskemengden bli større enn normalt og trykket i øyet kan bli forhøyet. Forhøyet trykk i øyet kalles også for okulær hypertensjon

Grønn stær, en tilstand som kalles for glaukom på fagspråket, er en samling av ulike sykdommer hvor det oppstår skader på synsnerven som skal frakte informasjon fra øyet til hjernen. Forhøyet trykk i øyet er den aller viktigste risikofaktoren for utvikling av glaukom, siden flertallet med denne sykdommen har okulær hypertensjon.

Hos de aller fleste utvikler grønn stær seg sakte og gir ingen symptomer ut over gradvis bortfall av sidesynet. Skarpsynet, det vil si synet som du bruker til å lese og gjenkjenne ansikter, er derimot ikke berørt i tidlig stadium. Dette medfører at nærmere halvparten av de som har grønn stær faktisk ikke vet om det, og derfor heller ikke får forebyggende behandling.

Hensikten med behandling av glaukom er å måtvirke videre synstap. Allerede oppstått synstap kan ikke utbedres. Tidlig diagnose og korrekt behandling er derfor viktig. De vanligste behandlingsmetodene er øyedråper, laserbehandling og operasjon.

I tidlig stadie av grønn stær opplever de fleste ingen symptomer. Dette skyldes at er det alltid er sidesynet som rammes først ved denne sykdommen. De fleste merker ikke dersom deler av sidesynet forsvinner, gjerne ikke før synsinnskrenkningen har kommet veldig langt. Vanligvis rammes begge øyne, men de kan være påvirket i ulik grad.

Skarpsynet, det vil si den delen av synet som gjør at du kan se ting klart, lese teksten på datamaskjermen og gjenkjenne ansikter, rammes kun i svært uttalte tilfeller av grønn stær. Ved langtkommet glaukom kan nærmest hele sidesyne ha forsvunnet, i så fall er du bare i stand til å se ting rett foran deg, en tilstand som kalles for tunnelsyn.

Siden de fleste ikke selv oppdager sykdommen før den har kommet svært langt og medført irreversibel skade på synsnerven, er regelmessige kontroller av øyet og synet viktig etter 40 års alder.

Symptomer ved akutt grønn stær

En sjelden gang kan grønn stær utvikle seg akutt (se under). I slike tilfeller kan du oppleve symptomer som:

• Intense øyesmerter
• Kvalme og oppkast
• Hodepine
• Rødt øye
• Halo omkring lysende objekter
• Uklart syn

Utvikling av skade på synsnerven kan ikke reverseres selv med behandling. Forhøyet intraokulært trykk bør derfor oppdages før det utvikler seg skade på synsnerven. Siden de fleste ikke selv oppdager at de er rammet av grønn stær før sykdommen er langtkommet, bør du derfor gå til regelmessige kontroller hos optiker etter fylte 40 år.

Dersom du har risikofaktorer for å utvikle tilstanden (se under), spesielt dersom du har nære slektninger med glaukom, bør du gjerne kontrollere øynene hvert år til annet hvert år. For andre kan undersøkelse hvert andre til hvert fjerde år være tilstrekkelig.

Ved symptomer som kan gi mistanke om akutt grønn stær, det vil si øyesmerter, hodepine, rødt øye og uklart syn, må du kontakte lege straks.

Grønn stær er en sykdom som skyldes skade på synsnerven. Som et resultat av skader på synsnerven vil du utvikle gradvis økende antall og størrelse av blinde flekker i det perifere synsfeltet ditt.

Utvikling av skade på synserven er av til dels ukjente årsaker svært relatert til forhøyet trykk inne i øyet, også kalt forhøyet intraokulært trykk. Innsiden av øyet fylles blant annet av væske eller kammervann. Dersom mengden væske øker, vil også trykket i øyet bli forhøyt. Normalt skal trykket i øyet være under 21 mmHg (millimeter kvikksølv). Dersom trykket er høyere enn 30 mmHg, har du 40 ganger høyere risiko for utvikling av grønn stær enn en person som har øyetrykk under 15 mmHg. Forhøyet intraokulært trykk kan oppstå som følge av økt prodksjon av kammervann, eller som følge av redusert avløp.

Grønn stær forekommer derimot også hos personer som ikke har forhøyet øyetrykk, såkalt normaltrykksglaukom. Videre vil nærmere 2 av 3 med forhøyet øyetrykk ikke utvikle grønn stær. Man antar at normaltrykksglaukom kan oppstå blant annet som følge av dårlig blodsirkulasjon til synsnerven.

Hva øker risikoen for utvikling av grønn stær?

• Høyt trykk i øyet. Den viktigste risikofaktoren for utvikling av grønn stær er forhøyet intraokulært trykk.
• Alder. Tilstanden oppstår hyppigst hos den eldre delen av befolkningen, vanligvis etter 50-60 års alder.
• Arv. Dersom du noen i nær familie har grønn stær, er også du ekstra utsatt for utvikling av sykdommen.
• Andre sykdommer. Blant annet hjerte og karsykdom, diabetes og høyt blodtrykk øker risikoen for grønn stær.
• Nærsynthet. Nærsynthet gir noe økt risiko for grønn stær, spesielt dersom du har uttalt nærsynthet.
• Østrogenmangel. Østrogenmangel, spesielt dersom du får fjernet eggstokkene i tidlig alder.
• Medisiner. Øyedråper som inneholder steroider kan øke risikoen for grønn stær.

Hvilke typer glaukom finnes?

Grønn stær inndeles i flere grupper avhengig av årsak:

• Primær åpenvinklet glaukom. Dette er den vanligste formen for glaukom eller grønn stær, og er relatert til forhøyet trykk i øyet. Tilstanden utvikler seg gradvis med sakte bortfall av sidesynet. Ubehandlet kan tilstanden ende med total blindhet.
• Akutt trangvinkelglaukom. Tilstanden kalles også for akutt glaukom eller akutt grønn stær, og oppstår dersom avløpet for væsken inne i øyet plutselig stenges. Typiske symptomer er kreftige smerter i øyet, hodepine, kvalme, oppkast og nedsatt syn. Akutt grønn stær krever øyeblikkelig behandling slik at øyelegen kan redusere øyetrykket og slik unngå permanent synstap.
• Normaltrykksglaukom. Grønn stær uten samtidig forhøyet trykk i øyet kalles for normaltrykksglaukom. Ingen vet sikkert hva som er årsaken til denne tilstanden, men man antar at skaden på synsnerven skyldes redusert blodtilførsel blant annet som følge av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer i blodårene.
• Medfødt grønn stær. I sjeldne tilfeller kan barn være født med glaukom. Siden barn ikke kan gi uttrykk for symptomene sine, kan diagnosen være vanskelig å stille. Symptomer ved denne tilstanden inkluderer forstørret og utstikkende øye og nedsatt syn.
• Sekundær grønn stær. Ved sekundær grønn stær oppstår skader på synsnerven som følge av andre sykdommer slik som svulster, grå stær, blodpropp i øyet og betennelse.

Siden symptomene ved grønn stær ofte kommer snikende uten at du selv legger merke til dem, fanges sykdomen aller hyppigst opp ved rutineundersøkelser av øyet hos optiker.

Nettopp av denne årsaken er rutineundersøkelser hos optiker eller øyelge viktig, siden dette er en god metode å fange glaukom eller andre øyesykdommer før de får alvorlige og permanente konsekvenser for synet ditt.

Hvilke undersøkelser benyttes til å stille diagnosen grønn stær?

Det finnes en rekke raske og enkle undersøkelser som kan bidra til å stille diagnosen grønn stær.

De viktigste undersøkelsene inkluderer:

• Måling av øyetrykket
• Gonioskopi
• Synstest
• Undersøkelse av synsnerven

Måling av øyetrykket (tonometri)

Tonometri er en enkel undersøkelse hvor optiker eller øyelege måler trykket inne i øyet ditt. Den vanligste måten å måle øyetrykket på er ved å bedøve øyets overflate med øyedråper, og så forsiktig plassere en probe på øyets overflate. Enkelte klinikker benytter instrumenter som måler øyets trykk ved å blåse luft på øye og registrere hvordan overflaten endres som følge av lufttrykket.

Normalt skal øyetrykket være under 21 mmHg. Jo høyere trykket er over normalverdi, jo større er risikoen for utvikling av grønn stær.

Gonioskopi

Gonioskopi er en test hvor man undersøker fremre delen av øyet, nærmere bestemt rommet mellom regnbuehinnen (iris) og øyets gjennomsiktige overflate, hornhinnen eller cornea. Denne delen av øyet kalles for kammervinkelen, og det er her at øyets væske dreneres ut.

Ved hjelp av gonioskopi kan man finne ut om drenasjeveien er åpen eller lukket. Dersom du har glaukom, vil gonioskopi også benyttes til å avklare hvilken type glaukom du har.

Synstest

Den viktigste synstesten ved utredning av grønn stær er vurdering av synsfeltet. Under testing av synsfeltet vil du bli vist en serie med prikker som dukker opp i ulike deler av synsfeltet ditt. Enkelte av disse prikkene vil dukke opp i periferien av synsfeltet (sidesynet), altså delen av synsfeltet som først blir påvirket ved grønn stær.

Dersom det avsløres at du har blinde flekker i sidesynet, indikerer dette at sykdommen allerede har begynt å skade synet ditt.

Undersøkelse av synsnerven

Synsnerven forbinder øyet med synssenteret i hjernen. Siden det er synsnerven som blir ødelagt ved grønn stær, vil optiker eller øyelge gjerne forta en grundig vurdering av nerven.

Undersøkelsen utføres enten med en spaltelampe eller med et spesialinstrument som kalles for OCT.

• Spaltelampe er et mikroskop med en sterk lyskilde. Instrumentet gjør at man får gjort en nøyaktig vurdering av netthinnen og synsnerven.
• OCT er en forkortelse for Optical Coherence Tomografpy. Dette er en undersøkelse hvor det tas detaljerte bilder av netthinnen og synsnerven, og er den mest nøyaktige testen av disse strukturene.

Før begge undersøkelser er det nødvendig å dryppe øynene dine med øyedråper som utvider pupillen. Du vil derfor få nedsatt syn inntil effekten av øyedråpene er gått ut, vanligvis i 4-6 timer.

Henvisning til spesialist

Dersom optiker eller allmennlege mistenker at du har utviklet grønn stær, henvises du til øyelege. Øyelegen vil foreta ytterligere tester for å avklare blant annet:

• hvor langkommet sykdommen er
• hvilke skade sykdommen har medført på synet ditt
• hvilken type grønn stær du har

Dersom du tidligere fikk diagnosen grønn stær, var dette i praksis mer eller mindre ensbetydende med at du kom til å bli blind. I dag er derimot mulighetene for å bevare et godt syn svært gode. Dette forutsetter likevel at tilstanden oppdages tidlig, slik at man kan igangsette forebyggende behandling før det er oppstått permanente skader på synsnerven.

Siden behandlingen ikke kan reversere allerede oppståtte skader på synsnerven, er hovedhensikten med enhver behandling av grønn stær å forhindre at det oppstår ytterligere skade.

De viktigste behandlingsmetodene ved glaukom inkluderer:

• Øyedråper og medisiner
• Laserbehandling
• Operasjon

Hvilke behandlinger som er best egnet for deg vil blant annet avhenge av hvilken type grønn stær du har, samt hvor langt sykdommen har utviklet seg. I tillegg til behandlingsalternativene over er det svært viktig med rutinekontroller for å overvåke endringer i øyetrykket og utvikling av skade på synsnerven.

Under finner du mer om de vanligste behandlingsmetodene ved glaukom.

Øyedråper og medisiner

Øyedråper er hovedbehandlingen ved grønn stær. Det finnes flere typer øyedråper som enten virker ved å redusere produksjonen av væske inne i øyet eller ved å bedre avløpet. Man kan også kombinere ulike typer øyedråper for best mulig effekt.

De fleste øyedråpene må benyttes mellom 1-4 ganger hver dag. Det er svært viktig at du benytter dråpene som anbefalet av øyelegen, selv om du ikke har merket symptomer på grønn stær eller selv om du ikke merker noen forbedringer av synet. Noen opplever bivirkninger slik som irritasjon og ubehag i øyet, ofte må man derfor forsøke ulike typer øyedråper før man finner den eller de som passer best for deg.

Tips til hvordan du bør ta øyedråpene!

Øyedråper bør tas på følgende måte:

• Trekk forsiktig ned det nedre øyelokket med fingrene
• Press forsiktig ut én øyedråpe slik at den faller ned i lommen du har laget i det nedre øyelokket
• Lukk øynene og hold dem lukket i noen minutter
• Etter at du har dryppet øynene, kan det være lurt å trykke forsiktig mot indre øyekrok (over øyelokket) i ca. ett minutt. Ved å gjøre dette vil drenasjen av øyedråpen reduseres, slik øker du effekten lokalt på øyet og reduserer samtidig risikoen for bivirkninger andre steder i kroppen

Dersom du benytter flere ulike typer øyedråper, kan det være lurt å vente minst 5 minutter mellom bruk av de ulike dråpene.

Hvilke typer øyedråper benyttes mot grønn stær?

Den aller vanligste øyedråpen som benyttes til behandling av grønn stær er såkalte betablokkere. Denne medisinen reduserer produksjonen av kammervæske og medfører slik et fall i øyetrykket. Mulige bivirkninger ved betablokkere inkluderer redusert hjerterytme (puls), lavere blodtrykk, impotens og nedsatt energi.

Andre øyedråper inkluderer:

• Alfa-adrenerge agonister - reduserer produksjonen av øyevæske. Mulige bivirkninger inkluderer uregelmessig hjerterytme, høyt blodtrykk, røde øyne og tørr munn.
• Karbonanhydrasehemmere - reduserer produksjon av øyevæske. Mulige bivirkninger inkluderer metallsmak i munnen, hyppig vannlating og prikking i fingre og tær.
• Prostaglandiner - øker drenasjen av øyevæske. Mulige bivirkninger inkluderer mildt ubehag og rødhet i øye, formøkring av regnbuehinnen og endringer i pigmenteringen på øyebrynene og huden på øyelokkene.

Tabletter mot grønn stær

Dersom øyelegen ikke lykkes i å normalisere øyetrykket ditt ved hjelp av øyedråper, kan det være aktuelt å forsøke med medisiner i tablettform. Vanligvis benyttes karbonsyreanhydrasehemmere. Bivirkningene er stort sett like de som kan oppleves ved medisinen i øyedråpeform.

Laserbehandling

Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig god effekt av behandling med øyedråper eller tabletter, kan laserbehandling være nødvendig.

Hensikten med laserbehandlingen er enten å bedre drenasjen av kammervæsken eller å ødelegge vevet som produserer kammervæsken. Enderesultatet er uansett at mengden væske og trykket inne i øyet avtar, og slik reduseres risikoen for videre skade av synsnerven.

De vanligste metodene inkluderer:

• Laser trabekuloplastikk - ved dette inngrepet benytter øyelegen laser til å bedre drenasjen av kammervæsken
• Laser iridotomi - er et inngrep hvor øyelegen lager hull i regnbuehinnen slik at væske kan dreneres ut av øyet
• Cyclodiode laserbehandling - her benytter øyelegen laser til å ødeleggge noe av vevet som produserer kammervæsken

Laserbehandling utføres vanligvis under lokalbedøvelse med øyedråper. Det er vanlig at du kan reise hjem samme dag som behandlingen finner sted.

I noen tilfeller er det nødvendig med bruk av øyedråper også etter laserbehandlingen. En mulig komplikasjon av laserbehandling av grønn stær er utvikling av grå stær (katarakt).

Operasjon

Operasjon ved grønn stær kan være aktuelt i sjeldne tilfeller hvor øyedråper og laserbehandling ikke gir ønsket effekt.

Det vanligste inngrepet kalles for trabekulektomi og er en operasjon hvor øyelegen fjerner deler av vevet hvor kammervæsken dreneres, slik at avløpet av væsken skal forbedres.

Operasjonen utføres enten under lokalbedøvelse eller narkose (hvor du sover under inngrepet).

Etter operasjonen er det vanlig å ha rennende øyne og røde øyne den første tiden. Mange opplever også uklart syn, men dette går tilbake innen 6 uker etter behandlingen.

Gjennom enkle grep kan du til en viss grad forebygge mot utvikling av grønn stær. Enda viktigere kan du gjennom regelmessige øyeundersøkelser sørge for at tilstanden eventuelt blir oppdaget før det er oppstått permanent skade på synet ditt. De viktigste tiltakene du selv kan gjennomføre inkluderer:

• Regelmessige øyeundersøkelser. En grundig øyeundersøkelser hos optiker bør gjennomføres hvert i alle fall hvert 2.-4. år fra du er 40 år. Dersom du har økt risiko for utvikling av grønn stær, kan det være du bør kontrollere øynene årlig.
• Kjenn din familiehistorie. En av de viktigste risikofaktorene for utvikling av grønn stær er dersom noen i din nærmeste familie også har sykdommen. I så fall bør du gjennomgå undersøkelse av øynene hyppigere.
• Trening. Moderat fysisk aktivitet er vist å bedre blodtilførselen til synsnerven på lang sikt, og kan slik trolig redusere risikoen for grønn stær.
• Ta øyedråpene som anbefalt. Dersom du har forhøyet trykk i øyet, er det svært viktig at du tar øyedråpene som anbefalt av øyelegen.

Ubehandlet vil grønn stær etter hvert medføre betydelig redusert sidesyn og innskrenket synsfelt. Mange ender med å ha såkalt tunnelsyn hvor de bare kan se ting rett foran seg. I alvorlige tilfeller kan glaukom også medføre blindhet, men dette er mindre vanlig.

Ved å fange opp tilstanden tidlig og starte forebyggende behandling, er derimot muilghetene i dag svært gode for å motvirke skader på synsnerven og slik bevare synet. Siden tilstanden er kronisk, må du derimot regne med livslang behandling med øyedråper og regelmessige øyekontroller.