Grå stær

Linsen ligger like bak den fargede delen av øyet (iris) og pupillen, det svarte hullet i midten av øyet som fungerer som blenderen i et kamera. I tillegg til å slippe lyset gjennom, er funksjonen til linsen å fokusere lyset som kommer inn i øyet. Slik oppstår det klare og skarpe bilder på netthinnen, den tynne hinnen bakerst i øyet som fanger opp lyset og fungerer som filmen i et kamera.

Ved grå stær oppstår fortetninger i linsen som gjør det vanskeligere for lyset å passere gjennom. Disse fortetningene utvikler seg vanligvis sakte over flere år, symptomene kommer derfor typisk gradvis og kan være vanskelig å oppdage i tidlig fase. Mange med grå stær opplever tilstanden etter hvert som å se gjennom et vindu med dugg, et symptom som gjerne kalles for tåkesyn. Økt følsomhet for sterkt lys, slik som blending når du kjører bil, er også vanlig.

Grå stær er den aller hyppigste øyesykdommen og den vanligste årsaken til synssvekkelse og blindhet i verden totalt. Tilstanden er derimot ikke farlig. Dersom katarakt gir deg betydelig synssvekkelse, eller dersom den hindrer deg i daglige gjøremål, kan det derimot være nyttig med operasjon. Under inngrepet vil øyelegen fjerne den syke linsen og erstatte den med en ny, kunstig linse som kalles for intraokulær linse eller IOL. Operasjon av grå stær gjøres i lokalbedøvelse og du kan reise hjem samme dag. Dersom du innfrir kriteriene, kan operasjonen dekkes av det offentlige.

Linsen i øyet består i all hovedsak av vann i tillegg til byggesteiner kalt proteiner. Proteinene er organisert på en svært detaljert måte, som gjør at lyset kan passere uhindret gjennom linsen. Hos unge og friske mennesker passerer derfor det aller meste av lyset gjennom linsen, dette gjør at man kan se godt i mørke rom og fargene er skarpe og lette å skille fra hverandre.

I noen tilfeller, vanligvis som følge av økende alder, vil derimot proteinene i linsen kunne begynne å klumpe seg sammen i ulike deler av linsen. Etter hvert kan disse tettere områdene i linsen hindre stadig mer lys å passere gjennom videre inn til netthinnen.

Den aller vanligste årsaken til utvikling av grå stær er økende alder. Omtrent halvparten av alle over 75 år har en eller annen grad av katarakt. I sjeldne tilfeller kan katarakt være medfødt, i så fall skyldes sykdommen enten arvelige faktorer eller at mor har vært rammet av røde hunder under svangerskapet.

I de fleste tilfeller kan man ikke sikkert forklare hvorfor noen utvikler grå stær og andre ikke gjør det, man har derimot klart å finne flere faktorer som øker risikoen for utvikling av sykdommen:

• Økende alder
• Røyking
• Diabetes - både type 1 og type 2 diabetes
• Stråling - både røntgenstråler og overdreven soling
• Overvekt
• Høyt blodtrykk
• Tidligere øyeskade
• Tidligere øyeoperasjon

Går stær er en sykdom som hos de aller fleste utvikler seg gradvis over flere år. Denne snikende utviklingen gjør at mange ikke selv er klar over tilstanden før effekten på synet blir betydelig. I andre tilfeller kan grå stær utvikle seg så raskt som i løpet av en periode på få måneder. Ofte kan tilstanden utvikle seg raskere hos personer med diabetes. Vanligvis rammes begge øynene, men det er typisk at du merker symptomene på det ene øyet først.

Uklarheten i linsen ved grå stær hindrer deler av lyset å passere gjennom øyet og inn til netthinnen. Å se gjennom en linse som er rammet av katarakt beskrives av mange som om å se gjennom et vindu som er dekket med frost eller dugg, eller som tåkesyn. Spesielt kan tilstanden gjøre det vanskelig å lese, gjenkjenne ansikter og å kjøre bil.

Andre typiske symptomer på grå stær inkluderer:

• Økende vansker med å se godt i mørket. Svekket mørkesyn skyldes at fordunklingene i linsen ytterligere reduserer lysmengden som kommer gjennom linsen.
• Vansker med å se i situasjoner med godt lys. Dette skyldes at pupillen i øyet trekker seg sammen i sterk belysning, og slik redusrer mengden lys som kommer gjennom til linsen. Mange opplever derfor økende vansker med blending når de kjører bil eller har vansker med å se godt i sterkt solskinn.
• Mindre tydelige farger. Siden øyelinsen gjerne blir gulaktig eller brunaktig som følge av fordunklingene ved grå stær, har sykdommen en tendens til å gjøre fargene mindre klare.
• Ringer eller halo omkring lyskilder
• Økende behov for stadig bytte av brillestyrke
• Dobbeltsyn selv om du bare ser på ett øye

Grå stær gir altså ingen smerter, rødhet eller kløe i øynene. Dersom du har slike symptomer, skyldes derfor plagene en annen sykdom.

Dersom du opplever redusert syn eller har mistanke om at du har grå stær, bør du kontakte optiker eller lege for videre undersøkelser og utredning.

Dersom du opplever synsendringer slik som dobbeltsyn, lysglimt, raskt innsettende smerter, øyesmerter eller plutselig hodepine, bør du oppsøke lege straks.

Diagnosen grå stær stilles på bakgrunn av samtale med optiker eller lege, men først og fremst gjennom en grundig undersøkelse av øynene.

Dersom du er over 65 år og opplever gradvis innsettende tåkesyn som forverres i sterkt lys, og du ikke har andre symptomer som kløe, smerter eller rødhet i øyet, vil legen gjerne mistenke at tilstanden skyldes grå stær.

For den endelige diagnosen, er det derimot nødvendig med en grundig undersøkelse av øyet. Hensikten med undersøkelsen er å påvise eventuelle fordunklinger i linsen som i så fall vil bety at du har grå stær, men også å utelukke at det er andre sykdommer i øyet ditt som kan forklare symptomene, slik som makuladegenerasjon og diabetes retinopati. Legen vil også ønske å avklare eventuelle utløsende årsaker til grå stær, slik som grønn stær (glaukom).

Dersom du har betydelige plager som gjør at legen mistenker at du bør behandles med operasjon, eller dersom legen er usikker på diagnosen, henvises du til øyelege for nærmere vurdering.

De viktigste undersøkelsene som kan være aktuelle ved utredning av grå stær inkluderer:

• Synstest
• Undersøkelse av øyelinsen
• Undersøkelse av netthinnen
• Måling av øyetrykket

Synstest

Under synsundersøkelsen vil legen teste ett og ett øye om gangen, mens du holder en lapp foran øyet som ikke testes. Du blir bedt om å lese opp fra en tavle med bokastaver i stadig mindre størrelse, inntil du ikke lengre kan gjenkjenne innholdet på tavlen. Synstesten er viktig for å kartlegge i hvor stor grad katarakten påvirker synet ditt.

Undersøkelse av øyelinsen

Ved hjelp av spesielle instrumenter vil legen kunne undersøke linsen for å finne ut om den inneholder sammenklumpinger av proteiner, såkalte fordunklinger. Legen benytter enten en liten spesial-kikkert som kalles for et oftalmoskop. Ved undersøkelse hos øyelege benyttes gjerne også en såkalt spaltelampe for nærmere vurdering av linsen. Gjennom undersøkelsen kan legen avklare både tilstedeværelse, lokalisasjon og graden av forduklinger.

Undersøkelse av netthinnen

Selv om du har enkelte fordunklinger i øyelinsen som betyr at du har en viss grad av grå stær, er det ikke nødvendigvis slik at synsplagene dine skyldes disse fordunklingene alene eller overhodet. Det kan være at det er andre sykdommer i øyet som er årsaken til synssvekkelsen. Øyelegen vil derfor gjerne undersøke netthinnen din ved hjelp av en spesialtest som kalles for OCT. Spesielt vil legen ønske å utelukke sykdommer som diabetes retinopati og makuladegenerasjon.

Måling av øyetrykket

En ikke uvanlig årsak til grå stær er forhøyet trykk inne i øyet, såkalt grønn stær eller glaukom. Dersom du har grå stær, er det derfor viktig å utelukke at tilstanden utløses eller forverres av forhøyet øyetrykk. Gjennom en undersøkelse som kalles for tonometri kan legen måle trykket inne i øynene dine. Før undersøkelsen vil legen dryppe øynene dine med lokalbedøvende øyedråper, selve trykkmålingen tar bare noen få sekunder.

Den eneste egentlige behandlingen for grå stær er operasjon hvor øyelegen bytter ut den syke linsen med en kunstig linse. Heldigvis er ikke grå stær en farlig tilstand, operasjon er derfor kun nødvendig dersom du utvikler betydelige synsplager eller nedsatt livskvalitet fordi sykdommen hindrer deg i daglige gjøremål. I noen tilfeller kan det også bli nødvendig med kirurgisk behandling dersom du har andre øyesykdommer som øyelegen ikke klarer å overvåke eller behandle som følge av fordunklingene i øyelinsen.

Det er opp til deg og øyelegen å bestemme om og når grå stær-operasjon er rett for deg. Siden tilstanden ikke skader andre strukturer i øyet, er det ikke farlig å utsette operasjonen. Utsettelse vil vanligvis heller ikke påvirke hvor godt resultatet blir etter en eventuell operasjon. Dersom du ønsker å avvente kirurgisk behandling, vil øyelegen ofte anbefale regelmessige kontroller for å overvåke utvikling av sykdommen.

Hvordan foregår grå stær-operasjon?

Under grå stær-operasjon vil øyelegen fjerne den syke linsen og erstatte den med en ny, kunstig linse i plastikk, silikon eller akryl. Den nye linsen kalles gjerne for en intraokulær linse (IOL), og plasseres på samme sted i øyet som den fjernede linsen befant seg. Den kunstige linsen overtar de viktige funksjonene til den gamle linsen og skal forbli en permanent del av øyet ditt.

Den syke linsen fjernes ved hjelp av ultralydbølger, laser eller ved hjelp av et lite snitt i øyet med kniv. Vanligvis fjernes ikke den tynne hinnen eller membranen som omgir linsen, den såkalte linsekapselen. Linsekapselene fungerer som støtte og hjelper den kunstige linsen å ligge i riktig posisjon i øyet.

Operasjon av grå stær gjøres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem allerede samme dag som inngrepet fant sted. Operasjone gjøres i lokalbedøvelse og tar vanligvis bare 15-30 minutter.

Etter operasjonen

Du kan vanligvis reise hjem samme dag som du får innsatt ny linse. De aller fleste kan gå på jobb allerede dagen etter inngrepet, selv om det er vanlig å oppleve lett ubehag i øyet de første par dagene. Full tilheling tar gjerne inntil 6-8 uker.

Komplikasjoner

Operasjon av grå stær er den aller vanligste øyeoperasjonen i Norge og den vanligste operasjonen i verden. Dette er altså en rutineoperasjon som generelt har lav risiko for alvorlige komplikasjoner. Etterstær er en tilstand hvor det oppstår fortetninger i kapselen til den gamle linsen (som ikke fjernes sammen med linsen under grå stær-operasjonen). Etterstær er den vanligste komplikasjonen etter kataraktoperasjon og forekommer hos ca 1 av 5, heldigvis behandles tilstanden enkelt med laser.

Øvrige komplikasjoner som kan forekomme inkluderer:

• Blødning
• Infeksjon
• Netthinneløsning
• Synstap

Andre behandlinger og tiltak enn operasjon

Hos langt de fleste som rammes av grå stær er det ikke behov for operasjon. Mange vil klare seg fint i hverdagen uten behandling. Noen kan hjelpes av litt sterkere briller og litt sterkere leselys.

I tillegg finnes hjelpemiddel som filtrer som fjerner det sterkeste lyset fra datamaskiner og telefoner. Noen har også nytte av lupe for å lese avisen. I tillegg finnes det en rekke apper og programmer på mobiltelefoner og datamaskiner som kan forstørre skriften og lese opp tekst og informasjon.

I noen tilfeller kan det være at øyelegen ikke kan erstatte den naturlige linsen med en kunstig linse. I slike tilfeller kan spesielle briller, såkalte stærbriller, være aktuelle.

Dersom du og øyelegen har kommet frem til at du kan ha nytte grå stær-operasjon, kan det være lurt å vurdere hvilke linse som er best egnet for deg. I tillegg må øyelegen vurdere om sykdommen gir deg så uttalt synssvekkelse at du har rett på å få dekket utgiftene til operasjonen av det offentlige.

Dersom du har betydelig synssvekkelse som følge av grå stær, får du nemlig dekket utgiftene til operasjonen av staten (minus egenandel) dersom du utfører operasjonen i offentlig regi.

Grå stær som ikke gir betydelig synsreduksjon, dekkes derimot ikke av det offentlige helsevesenet. For dem som kun har mindre plager og ikke ønsker å vente til synet svekkes ytterligere, er alternativet å la seg operere hos en privat klinikk. I så fall må du dekke alle utgiftene selv.

Operasjon av grå stær i offentlig regi kun dekker behandling med såkalte monofokale linser. Monofokale linser er laget slik at de gir godt syn på enten nært eller langt hold. Dersom du velger linser som gjør at du ser godt på langt hold, må du benytte briller eller kontaktlinser for å se godt på nært hold, og omvendt.

Det finnes derimot flere andre linsetyper på markedet, men disse er dyrere enn monofokale linser. Dersom du ønsker en av disse linsene, må du betale økt egenandel både dersom du behandles i offentlig regi eller privat.

Alternativene til monofokal linse inkluderer:

• Akkomoderende monofokal linse. Denne linsen er monofokal, men den responderer på bevegelser i øyemuskulaturen, og kan derfor skifte fokus mellom nært og langt hold, mye på samme måte som øyets naturlige linse.
• Multifokal linse. Multifokale linser fungerer på samme måte som bifokale eller progressive linser. Ved å ha forskjellige brytningsstyrker i samme linse, tillater multifokale linser deg å se godt både på nært, mellomlangt og langt hold.
• Torisk linse. Toriske linser korrigerer for eventuelle skjevheter i hornhinnen.

Selv om mange vil måtte benytte briller i enkelte situasjoner også etter operasjon av grå stær, kan enkelte bli mer eller mindre brillefri dersom de velger behandling med andre typer linser enn monofokale linser.

Grå stær oppstår i mange tilfeller som en del av den naturlige aldringsprosessen. Diabetes, grønn stær og enkelte andre sykdommer og tilstander øker derimot risikoen for utvikling av grå stær. Ved å forebygge eller behandle utløsende årsaker, kan du redusere risikoen for å utvikle sykdommen.

Blant de viktigste forebyggende tiltak mot grå stær er:

• Regelmessige øyeundersøkelser. Regelmessige undersøkelser kan påvise utløsende sykdommer som grønn stær, og kan samtidig bidra til å oppdage eventuell grå stær på et tidlig tidspunkt.
• Ikke røyk. Røyking øker risikoen for grå stær og bør unngås.
• Behandle andre helseplager. Andre sykdommer, slik som diabetes og grønn stær, øker risikoen for grå stær. God behandling av disse sykdommene reduserer risikoen for grå stær.
• Tilstreb sunt kosthold. Ved å ha et sunt kosthold rikt på frukt og grønnsaker, passer du på at kroppen din og øynene får de næringsstoffene den trenger. Forskning har vist at personer som har en sunn livsstil rik på vitaminer og mineraler har lavere risiko for utvikling av grå stær. Samtidig reduserer du risikoen for utvikling av diabetes.
• Beskytt øynene mot stråling. Overdreven eksponering for UV-stråler fra solen øker risikoen for grå stær. Solbriller som beskytter mot UV stråler kan derfor være lurt når solen er på det sterkeste, spesielt når du oppholder deg i høyden hvor solstrålene er mer skadelige.
• Redusere alkoholinntaket. Alkoholmisbruk øker risikoen for grå stær.

Det finnes flere ulike typer grå stær, de ulike variantene inndeles etter hvor i linsen de utvikler seg, og etter årsaken.

• Nukleær katarakt. Nukleær katarakt oppstår i sentrum av linsen (nukleus) og medfører at linsen blir gul eller brunaktig.
• Kortikal katarakt. Kortikal katarakt oppstår i periferien av linsen.
• Bakre kapsulær katarakt. Bakre katarakt oppstår i bakre del av linsen. Typisk utvikles denne formen raskere enn andre varianter.
• Medfødt katarakt. Medfødt katarakt er sjelden og kan skyldes arvelige faktorer eller at moren rammes av røde hunder under svangerskapet.
• Sekundær katarakt. Sekundær katarakt utløses av andre sykdommer eller av medisiner. Blant sykdommene som kan utløse sekundær katarakt er diabetes og glaukom (grønn stær). Medisiner som steroider kan øke risikoen for katarakt.
• Traumatisk katarakt. Traumatisk katarakt utløses av en tidligere skade mot øyet. Ofte kan grå stær utvikles flere år etter skaden.
• Stråleutløst katarakt. Stråling, spesielt stråling som følge av røntgenundersøkelser eller kreftbehandling kan utløse grå stær.

Grå stær er ingen farlig sykdom, tilstanden vil vanligvis heller ikke skade øyet eller synet ut over endringene som oppstår i selve øyelinsen.

Hos de aller fleste vil derimot fordunklingene i linsen gradvis forverres over tid. Hvor raskt denne utviklingen går, vil kunne variere fra person til person, og er også noe avhengig av type katarakt. Mange som rammes av grå stær vil aldri oppleve behov for operasjon.

Av de som opereres, vil de aller fleste oppleve å få like godt syn som de hadde før de utviklet sykdommen. Dette innebærer at selve synet blir bedre, og fargene blir klarere og sterkere. Hos et fåtall (under 5 %), vil synet derimot ikke bli betydelig bedre etter operasjonen, dette skyldes i de fleste tilfeller at synssvekkelsen har vært forårsaket av andre sykdommer enn grå stær.