Forstørret prostata, BPH

BPH eller forstørret prostata er en tilstand hvor prostatakjertelen gradvis vokser og blir større, og etter hvert medfører symptomer som hyppig vannlating, treg stråle og vansker med å tømme blæren fullstendig.

Prostatakjertelen vokser gjerne hele livet hos alle menn. Man antar at veksten skyldes hormonell påvirkning. Hvor raskt kjertelen vokser, varierer derimot betydelig fra mann til mann.

Diagnosen forstørret prostata stilles gjerne etter prostataundersøkelse hos legen. I tillegg til samtale, vil legen gjerne kjenne på prostatakjertelen med finger via endetarmen. Vanligvis tar legen også blodprøve (PSA) og urinprøve. I noen tilfeller er det nødvendig med videre utredning hos spesialist (urolog).

Behandling av BPH inkluderer egenbehandling, medisiner og eventuelt operasjon.

Prostata er en kjertel som kun finnes hos menn. Kjertelen er oval og fast og er vanligvis ca 20-40 ml hos voksne menn, det vil si omtrent like stor som en valnøtt. Hos enkelte ser man en betydelig forstørrelse inntil over over 100 ml.

Prostatakjertelen sin funksjon er å produsere væsken som sammen med sædcellene fra testiklene utgjør sæden. Væske fra prostata bidrar til å holde sædvæsken flytende og hindre at den klumper seg.

Kjertelen ligger like under urinblæren og like foran endetarmen. Urinrøret forløper fra urinblæren og til åpningen på penis hos menn, den første delen urinrøret går også gjennom prostatakjertelen. Dersom prostata vokser, vil det derfor kunne oppstå delvis avklemming av denne første delen av urinrøret. Et vanlig symptom ved forstørret prostata er derfor vannlatingsplager.

Den eksakte grunnen til at prostatakjertelen vokser og blir forstørret er ikke fullt ut kjent. Man antar derimot at den gradvise veksten av kjertelen skyldes hormonell påvirkning.

En teori sier at kjertelen vokser som følge av økt mengde av dihydrotestosteron (DHT), et hormon som øker i konsentrasjon etter hvert som man blir eldre.

En annen teori sier at redusert nivå av det mannlige kjønnshormon testosteron, samtidig med en stigning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er årsaken til at prostatakjertelen vokser. Denne hormonelle endringen oppstår også gradvis med økende alder.

Den første delen av urinrøret passerer gjennom prostatakjertelen. Dersom prostata vokser, vil kjertelen derfor kunne klemme på urinrøret og slik gjøre at passasjen av urin fra urinblæren og ut via penis blir dårligere. I tillegg kan en stor prostatakjertel trykke direkte på bunnen av urinblæren.

De vanligste symptomene ved BPH inkluderer:

• vansker med å starte vannlatningen
• hyppig vannlatning
• vansker med å tømme blæren helt

I noen tilfeller kan det oppstå blod i urinen som følge av forstørret prostata.

Kartlegging av symptomer fra nedre urinveier - LUTS

En vanlig benevnelse på symptomene ved forstørret prostata er LUTS. LUTS er en forkortelse på Lower Urinary Tract Symptoms, det vil si symptomer fra de nedre urinveiene (urinblæren og urinrøret)

For å kartlegge om du har LUTS og eventuelt i hvor stor grad, benytter legen gjerne et internasjonalt spørreskjema som kalles IPSS (International Prostata Symptom Score). Spørsmålene i dette skjema gir en svært god indikasjon på hvor plaget du er. I tillegg kan spørreskjemaet være til hjelp når legen skal avgjøre om du trenger behandling, og eventuelt hvilken behandling som er best egnet:

Spørsmålene i IPSS inkluderer følgende:

Hvor ofte har du den siste måneden

• hatt følelsen av å ikke helt kunne tømme blæren ved vannlating
• måttet late vannet på nytt innen 2 timer etter forrige vannlating
• måttet avbrutt og gjennopptatt vannlatingen
• hatt vansker med å utsette vannlatingen
• opplevd en svak urinstråle
• måttet trykke eller presse for å starte vannlatingen om natten
• måttet stå opp om natten for å late vannet, eventuelt hvor ofte

Dersom du opplever vedvarende vannlatingsplager eller brå forverring av vannlatingsplagene, bør du kontakte lege for nærmere utredning og eventuelt behandling.

Godartet prostataforstørrelse (BPH) er ikke en farlig tilstand, men det kan av og til være vanskelig å skille tilstanden fra mer alvorlige sykdommer slik som prostatakreft.

Hensikten med utredning hos legen er å kartlegge symptomene og plagene du har, og for å utelukke alvorlig sykdom slik som prostatakreft.

I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med samtale og vanlig prostataundersøkelse hos legen. Ved unormale funn under prostataundersøkelsen, kan det være nødvendig med videre utredning hos spesialist (urolog).

Prostataundersøkelse hos legen

Prostataundersøkelse hos legen inkluderer samtale, fingerundersøkelse av prostatakjertelen, blodprøve og gjerne urinprøve.

Samtale med legen

Ut i fra samtale, og gjerne ved hjelp av IPSS skjema, vil legen kartlegge graden av vannlatningsplager dine. Legen vil også være interessert i om du har økt forekomst av prostatakreft i familien.

Undersøkels av prostata

I tillegg til samtale vil legen ofte undersøke prostatakjertelen din via endetarmen. Ved å undersøke prostatakjertelen vil legen kunne vurdere prostatakjertelens størrelse og samtidig kjenne om det finnes utvekster og hardere partier på kjertelen. Dersom prostatakjertelen er myk og har gjevn overflate, er risikoen for prostatakreft lavere.

Tilleggsundersøkelser som PSA og urinprøve

Legen vil ofte utføre tilleggsundersøkelser for å bekrefte diagnosen og for å utelukke annen sykdom. Vanligvis vil legen ta blodprøver og gjerne urinprøve. Urinprøven vil kunne påvise andre årsaker til vannlatingsplager slik som urinveisinfeksjon. Samtidig kan man se om det er spor av blod i urinen.

Den kanskje viktigste blodprøven ved utredning av forstørret prostata er PSA. PSA er en forkortelse for Prostata Spesifikt Antigen. PSA er egentlig et protein som produseres av prostatacellene og som blandes med sæden. PSA-verdiene i blodprøven vil øke både ved godartet prostataforstørrelse og ved prostatakreft. I de fleste tilfeller vil derimot PSA stige raskere og høyere ved kreft enn ved BPH.

Videre utredning hos spesialsit (urolog)

Ved usikker diagnose eller dersom du ikke har fullgod effekt av behandling hos allmennlegen, vil du gjerne henvises videre til urolog. Urologen er spesialist i utredning av sykdommer i urinveier og i mannlige kjønnsorganer. De viktigste undersøkelsene hos urolog inkluderer ultralyd av prostata, målinger av trykket på urinstrålen (flowmetri) og eventuelt vevsprøve av prostata.

Ultralyd av prostata

Ved utredning av forstørret prostata vil urologen ofte utføre ultralydundersøkelse av prostata for å bestemme kjertelen størrelse nøyaktig, og for å se etter andre forklaringer på vannlatningsplagene.

Undersøkelse av trykket på urinstrålen

Ved å undersøke trykket på urinstrålen under vannlatning (flowmetri) kan urologen si noe om årsaken til- og graden av vannlatingsplagene.

Vevsprøve fra prostata

I noen tilfeller vil man også ta vevsprøve av prostatakjertelen for å utelukke prostatakreft.

MR prostata

Ved mistanke om prostatakreft vil man ofte gjøre MR av prostata, spesielt dersom man ikke har en sikker diagnose etter vevsprøve.

De aller fleste som har godartet forstørret prostata trenger ingen behandling.

Dersom symptomene gir deg plager som påvirker hverdagen, slik som at du blir urolig dersom du ikke har umiddelbar tilgang til et toalett, eller dersom du sover dårlig fordi du må opp og late vannet flere ganger hver natt, kan det derimot være nyttig å behandle tilstanden slik at disse plagene reduseres.

De viktigste behandlingene av forstørret prostata inkluderer:

• egenbehandling og blæretrening
• medisiner
• operasjon

Tilpasset drikkemønster og blæretrening

Tilpasset drikkemønster kan ofte redusere vannlatingsplagene.

• Unngå vanndrivende drikke. Unngå drikker som er vanndrivende og som gjør at du må tisse mer og oftere. Dette gjelder spesielt drikker som alkohol, kaffe og te.
• Ikke drikk mye om kvelden. Det kan være lurt å redusere inntaket av væske før du legger deg, slik vil du kunne redusere sannsynligheten for at du må opp om natten for å tisse.

Hensikten med blæretrening er å øve opp urinblæren til å kunne gå lengre perioder uten at du må late vannet.

• Sett deg mål. Du kan i samarbeid med legen sette et mål for hvor lenge du skal gå uten å late vannet, for eksempel to timer. Over tid vil du gjerne kunne øke dette tidsintervallet slik at du stadig kan gå lengre perioder mellom hver gang du later vannet.
• Benytt registreringsskjema. Det kan også være lurt å benytte et skjema for å registrere hvor ofte du er på toalettet og hvor mye du tisser hver gang. Dette kan du få utdelt og senere gå gjennom sammen med legen.

Behandling av forstørret prostata med medisiner

Det finnes mange ulike medisiner som kan være til hjelp dersom du plages av forstørret prostata og LUTS. De viktigste er såkalte alfa-blokkere og 5-alfa-reduktase-hemmere.

Alfa-blokkere

Alfa blokkere slik som Tamsulosin er medisiner som hjelper muskulaturen i urinblæren og prostata å slappe av. Dette gjør at det blir lettere å late vannet.

Effekten av alfa blokkere ses gjerne allerede innen ca 2-3 uker.

Behandlingen kan gi bivirkninger slik som lavt blodtrykk og hodepine, og de kan hindre sædutløsning ved orgasme. Det lave blodtrykket kan gjøre at du opplever svimmelhet og slapphet. Hindret sædutløsning går ofte over etter en tid.

5-alfa-reduktase-hemmere

Reduktase hemmere som Finastride gjør at prostatakjertelen kan bli inntil 30 % mindre. Effekten oppnås ved at medisinen blokkerer hormonet (DHT) som bidrar til at prostata vokser.

Ved å gjøre prostata mindre, vil ofte symptomene avta. I noen tilfeller vil du oppleve effekt straks etter oppstart av behandlingen. Ofte må man derimot vente inntil 6 måneder før full effekt av behandlingen er oppnådd.

Vanlige bivirkninger ved behandling av medisiner som Finastride inkluderer ereksjonsproblemer, tidlig utløsning og redusert evne til utløsning. Dersom man gjør en kvinne gravid mens man bruker medisinen, er det økt risiko for at barnet vil utvikle fødselsskader, man må derfor bruke kondom ved seksuell aktivitet med kvinner i fruktbar alder.

Kombinasjonspreparater

Det finnes også kombinasjonspreparater (som Duodart) som inneholder både alfa-blokker og 5-halfa-reduktase-hemmer. Effekten av kombinasjonspreparatene er ofte større enn behandling med hver av dem alene.

Fosfodiesterase-5-hemmere

Fosfodiesterase 5-hemmer som Tadalafil er en noe nyere medisin mot vannlatingsplager som følge av forstørret prostata. Medisinen har samme effekt som behandling med alfa-blokker, og er den samme som benyttes ved ereksjonssvikt. Blant de vanligste bivirkingene er hodepine, ansiktsrødme (flushing) og urolig mage.

Behandling av godartet forstørret prostata ved operasjon gjøres gjerne kun dersom du har moderate til alvorlige plager som ikke har tilstrekkelig effekt av annen behandling.

Det finnes nå en rekke ulike operasjonsmuligheter ved BPH. Hvilke operasjon som passer best for deg er avhengig av din helsetilstand, og ikke minst hvor store plager du har. Operasjonsmetoden vil også kunne avhenge noe av hvilken metode som som benyttes på klinikken eller sykehuset du følges opp på. Hvilken metode som er best for deg avgjøres i samråd mellom deg og legen.

De vanligste operasjonsmetodene ved forstørret prostata inkluderer:

• TUR-P
• Urolift
• Robotassistert kirurgi (da Vinci)
• TUMT
• HoLEP
• TUIP
• Åpen operasjon

Den vanligste operasjonen som benyttes til behandling av forstørret prostata er såkalt transurethral reseksjon av prostata eller TUR-P. De fleste som behandles med TUR-P opplever betydelig reduksjon av vannlatingsplagene. I dag er det også kommet flere nyere operasjonsmetoder slik som robotassistert kirurgi, urolift og laseroperasjon. Man har generelt mindre dokuentasjoon og efaring med disse nyere operasjonsmetoder, men man antar at bivirkningene kan være færre og tilhelingstiden er kortere.