Nyrestein

Nyrestein er grus eller steiner som dannes i nyrene.

Dersom nyresteinen løsner og beveger seg, kan det oppstå kraftige smerter i magen og mot ryggen, dette kalles for et nyresteinsanfall.

Nyrestein
Illustrasjon: Nyrestein
Sist oppdatert: 16. Apr. 2018
Av Gunnar Austad Lege

Hva er nyrestein?

Nyrestein er grus eller utfellinger som dannes fra avfallsstoffene i urinen. Nyrestein dannes som navnet sier i nyrene, hvor den kan bli liggende lenge. I enkelte tilfeller vil derimot nyresteinen løsne fra nyren og følge urinen langs urinlederen mot urinblæren.

Det er gjerne når nyresteinen flytter på seg at det kan utvikle seg akutte og kraftige smerter, dette kalles for et nyresteinsanfall. Under et nyresteinsanfall vil du gjerne ha behov for smertestillende medisiner.

De fleste nyresteiner som løsner kommer ut av seg selv med urinen. Dersom steinen ikke kommer ut av seg selv, kan det være nødvendig med annen behandling på sykehus slik som steinknusing.

Årsaker til nyrestein

Nyrestein utvikler seg dersom salter og mineraler i urinen oppstår i en så høy konsentrasjon at de feller ut og krystalliseres. Slik høy konsentrasjon kan oppstå enten ved at nyrene produserer store mengder salter og mineraler, eller ved at væskeproduksjonen i nyrene er lavere enn normalt.

Hvorfor noen utvikler nyrestein mens andre ikke gjør det er likevel ikke helt klarlagt.

De viktigste risikofaktorene for å utvikle nyrestein inkluderer:

  • Nyrestein selv eller i familien. Dersom du eller noen i familien tidligere har hatt nyrestein, har du økt risiko for å utvikle nyresten.
  • Høyt innhold av urinsyre. Høyt innhold av urinsyre er årsaken til nærmere 25 % av alle nyresteiner.
  • Dehydrering. Dersom du taper mer væske enn du får i deg, blir kroppen uttørket og samtidig øker konsentrasjonen av salter i urinen. Dehydrering øker derfor risikoen for å utvikle nyrestein. Personer som lever i varmere strøk eller som svetter mye av andre årsaker, er derfor disponerte.
  • Matvaner. Matvaner som innebærer inntak av mye proteiner, salt eller sukker øker risikoen for utvikling av enkelte typer nyrestein. Dersom du får i deg store mengder salt i kosten, må nyrene skille ut mer salt enn vanlig gjennom urinen, noe som øker risikoen for steindannelse.
  • Overvekt. Overvekt øker risikoen for nyrestein.
  • Sykdommer og inngrep i fordøyelsessystemet. Sykdommer som crohn´s og ulcerøs kolitt, samt inngrep som slankeoperasjon øker risikoen for nyrestein.
(Tjenester / behandlinger)

Symptomer ved nyrestein

Nyrestein som ligger i selve nyren gir oftest ingen symptomer, det er først når steinen løsner og følger urinen gjennom urinlederen at steinen gir symptomer, en tilstand som kalles for nyresteinsanfall.

Magesmerter ved nyresteinsanfall

Det mest karakteristiske symptomet ved nyresteinsanfall er akutte smerter på siden av magen eller bak mot den ene siden av ryggen (flanken). Smertene kan også stråle mot nedre del av magen og mot lysken. Typisk opptrer smertene takvis eller bølgende, såkalte kolikksmerter.

I noen tilfeller kan nyresteinsanfall gi mindre kraftige smerter. Enkelte opplever heller et vedvarende murrende ubehag i flanken som kan stråle ned mot lysken.

Andre symptomer ved nyrestein

I tillegg til kraftige smerter er det vanlig med symptomer som:

  • Kvalme og oppkast. Smertene kan i noen tilfeller være så kraftige at du også blir kvalm og kaster opp.
  • Svette og sykdomsfølelse
  • Feber. Du kan utvikle feber dersom det samtidig oppstår en urinveisinfeksjon
  • Blod i urinen. Blod i urinen er svært vanlig under et akutt nyresteinsanfall, men blodet er ikke alltid synlig med øyet. Blod i urinen som bare kan påvises på strimmeltest av urinen kalles for mikroskopisk hematuri.

Når bør du kontakte lege?

Nyresteinsanfall går oftest over av seg selv når steinen vaskes ut gjennom urinrøret.

Du bør likevel alltid oppsøke lege dersom du har mistanke om nyresteinsanfall. Dette er viktig både for å utelukke andre årsaker til symptomer som magesmerter eller blod i urinen, og for å avklare hvilken behandling som er nødvendig av nyresteinen.

Dersom du utvikler samtidig urinveisinfeksjon, eller dersom steinen ikke passerer ut på egen hånd, kreves behandling på sykehus.

(Tjenester / behandlinger)

Hvordan stiller man diagnosen?

Ved mistanke om nyrestein bør du undersøkes hos lege. I tillegg til vanlig undersøkelse vil legen ta blodprøve og urinprøve. I noen tilfeller er det nødvendig med bildeundersøkelser.

Undersøkelse hos legen

Ved typisk sykdomsbilde vil legen ofte kunne mistenke nyrestein som årsaken til symptomene dine på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Kraftige smerter i flanken som stråler ned mot lysken og som varierer i intensitet, gir høy sannsynlighet for at nyrestein er årsaken.

Legen vil gjerne også undersøke magen din, men dette er først og fremst viktig for å utelukke andre årsaker til smertene, slik som blant annet galleblærebetennelse, blindtarmbetennelse, magesår og tarmslyng.

Blodprøve og urinprøve

Dersom legen mistenker at du har nyresteinsanfall, vil han eller hun nærmest alltid også ta blodprøver og urinprøve. Blodprøven vil kunne si om du har infeksjon med bakterier, i så fall vil hurtigsenkningen (CRP) gjerne være forhøyet.

De aller fleste (ca 80 %) vil ha blod i urinen ved akutt nyresteinsanfall. Fravær av blod i urinen vil derfor i så fall gjøre diagnosen mindre sannsynlig. Det er derimot ikke alltid at blodet er synlig for øyet. Blod som er synlig med øyet kalles for makroskopisk hematuri, mens blod som kun kan oppdages i urinprøven ved hjelp av strimmeltest (urinstix) kalles for mikroskopisk hematuri.

CT eller ultralyd

Ved tvil om diagnosen, dersom du har betydelige plager eller dersom legen ønsker å vurdere sannsynligheten for at steinen kommer ut av seg selv, vil du henvises videre til bildeundersøkelser.

Ved mistanke om nyrestein er gjerne CT urinveier førstevalget. CT undersøkelsen vil kunne påvise nyresteinen med høy nøyaktighet og forholdsvis lav stråledose. Eventuelt kan man i de fleste tilfeller også påvise nyresteinen med ultralyd av nyrer og urinveier.

(Tjenester / behandlinger)

Behandling av nyrestein utenfor sykehus

De aller fleste nyresteiner vil passere ut av kroppen sammen med urinen, spesielt dersom steinen er liten. Likevel vil selv de små nyresteinene gjerne kunne gi store smerter i det steinen beveger seg gjennom urinlederen og ut av kroppen. Smertestillende medisiner er derfor ofte nødvendig.

Dersom steinen ikke kommer ut av seg selv, eller dersom du får urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse i forbindelse med et nyresteinsanfall, er det nødvendig med behandling på sykehus.

Smertestillende medisiner

Under det akutte nyresteinsanfallet vil du ofte trenge smertestillende medisiner slik som NSAIDs. Kvalmestillende medisiner vil også være nyttig siden mange opplever kvalme og oppkast under anfallet. Det kan være lurt å ta medisinen enten ved hjelp av sprøyte eller som stikkpille, siden det er stor risiko for at du vil kunne kaste opp igjen eventuelle tabletter du svelger.

Medisiner som avslapper muskulaturen i urinlederen

Medisiner som har en avslappende effekt på muskulaturen i urinlederen øker sannsynligheten for at steinen passerer ned til urinblæren og helt ut av kroppen. Medisinen som benyttes er en såkalt alfablokker.

Drikke godt etter at de værste smertene har gitt seg

De aller fleste nyresteiner vil komme ut av seg selv uten behandling, spesielt gjelder dette steiner som er mindre enn 1 cm. Vanligvis vil steinen passere etter et par dager til et par uker. Man anbefaler gjerne at du drikker rikelig med væske etter at smertene har begynt å gi seg, slik vil steinen lettere følger urinen ut av kroppen.

Smertestillende behandling foreskrevet av legen vil du ofte kunne ta hjemme. Det kan være lurt å fange nyresteinen under toalettbesøk slik at den kan sendes til analyse i etterkant. Dette kan du gjøre ved hjelp av et filter slik som en finmasket sil.

Når bør du kontakte lege straks?

Dersom du har nyresteinsanfall som behandles hjemme og du samtidig får symptomer på urinveisinfeksjon eller du får økende smerter, bør du kontakte lege straks. Spesielt gjelder dette dersom du

  • får feber
  • får frysninger eller skjelvinger
  • smerter blir værre

Behandling av nyrestein på sykehus

Ved betydelige smerter og plager som ikke bedres av smertestillende medisiner, vil legen ofte velge å legge deg inn på sykehus. Dette kan være fornuftig både for å kunne gi deg mer intensiv smertestillende behandling og for å utelukke at det er andre forklaringer på magesmertene enn nyrestein.

Ved symptomer på urinveisinfeksjon og dersom du får feber eller frysninger, må du straks kontakte lege hvis du samtidig har et nyresteinsanfall.

Dersom nyresteinen ikke passerer ut av urinveiene, selv vil det være nødvendig å fjerne steinen på sykehus.

Behandling av nyrestein som ikke kommer ut selv

Enkelte nyresteiner kommer ikke ut på egenhånd, spesielt gjelder dette steiner som er større enn 1 cm. Dersom steinen blokkerer urinpassasjen fra nyren og dette vedvarer over dager og uker, vil nyren kunne bli skadet - denne tilstanden (hydronefrose) må derfor behandles.

Behandling av nyrestein som ikke passerer ut av kroppen av seg selv gjøres med

  • sjokkbølgebehandling
  • ureteroskopi
  • operasjon

Se her for mer informasjon om behandling av nyrestein på sykehus.

Sjokkbølgebehandling (ESWL)

Sjokkbølgebehandling er den mest anvendte behandlingsmetoden for nyresteiner som ikke passerer ut av seg selv.

Behandlingen bruker ultralydbølger til å knuse steinen i mindre biter slik at den lettere kan passere ut.

Ureteroskopi

Ved ureteroskopi vil legen (urologen) føre et tynt teleskop via urinrøret og urinblæren og videre til urinlederen hvor steinen gjerne har satt seg fast. Legen vil så fjerne steinen eller bryte den ned med laser eller sjokkbølger.

Operasjon med perkutan nefrolitiotomi (PCNL)

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å fjerne steinen ved operasjon.

Behandlingen skjer i narkose, det vil si at du sover under inngrepet. Kirurgen fører inn et tynt rør inn i nyren og fjerner steinen.

(Tjenester / behandlinger)

Hvordan forebygge mot nyrestein?

Etter å ha hatt ett nyresteinsanfall vil ca. halvparten oppleve å få et nytt nyresteinsanfall innen 5 år. Risikoen for å få et nytt anfall kan du derimot redusere gjennom forebyggende tiltak slik som kostholdsendringer og eventuelt medisiner.

Kostholdsendringer

Kostholdsendringer kan trolig forebygge enkelte typer nyresteiner. Hvilke kostholdsendringer du eventuelt kunne ha nytte av å gjennomføre er avhengig av hvilken type nyrestein du har hatt. Dette kan du med fordel diskutere nærmere med legen din.

Generelt vil det være nyttig at du får i deg nok væske daglig, gjerne minst 2 liter vann per dag. Man anbefaler også at du har et generelt sunt kosthold og at du begrenser bruk av salt og sukker i maten.

Dersom nyresteinen var dannet av kalsiumoxalat, anbefales det at du ikke inntar spinat, nøtter, sjokolade, rabarbara, kaffe eller te.

Dersom nyresteinen var dannet av urinsyre, anbefaler man at du ikke spiser mat som fugleskinn, ansjos, innmat og sild.

Medisiner som kan forebygge nyresteinsanfall

Forebyggende behandling med medisiner er vanligvis kun aktuelt dersom du opplever gjentatte episoder med nyresteinsanfall til tross for annen forebygging. Det er også nødvendig med analyse av tidligere nyresteiner for å vite hvilken type nyrestein du har dannet.

Vanndrivende medisiner kan redusere kalsiumnivået i urinen og slik redusere risikoen for å danne kalsiuminnholdene nyrestein.

Urinsyrestein kan forebygges med medisinen allopurinol.

(Tjenester / behandlinger)