Gynekologen vil snakke med deg for å kartlegge hvilke plager eller problemstillinger du ønsker å ta opp.
Informasjon gynekologen ofte kan trenge for å finne årsaken til plagene dine er
- Hvilke plager du har, når de oppstod og hvordan de oppleves
- Sykdommer du har fra tidligere
- Medisiner og prevensjon
- Sykdommer i familien
- Tidligere svangerskap
Avhengig av problemstilling vil legen utføre videre undersøkelser som gynekologisk undersøkelse (GU), ultralyd, prøvetakning og blodprøver.
Gynekologisk undersøkelse (GU)
Ved gynekologisk undersøkelse sitter du gjerne i en gynekologisk stol. Før undersøkelsen må du kle av deg klærne på underkroppen (bukse og undertøy), før du setter deg i stolen og plasserer beinene i benholderne.
Gynekologen vil først undersøke de yte kjønnsorganene (de indre og ytre kjønnsleppene) ved inspeksjon.
Deretter vil legen undersøke skjeden og livmorhalsen ved hjelp av et spekulum, dette er et medisinsk instrument laget av stål som ser ut som et andenebb. Gynekologen fører spekulumet inn i skjeden slik at man får oversikt over selve skjeden og livmorhalsen (cervix). Dersom legen ønsker å ta prøver (celleprøve eller test for kjønnssykdommer), gjøres dette nå når legen har god oversikt over skjeden og livmorhalsen.
Vanligvis vil gynekologen også undersøke de indre kjønnsorganene ved å sette to fingre inn i skjeden samtidig som man presser med den andre hånden over den nedre delen av magen. Legen får slik et inntrykk av om eggstokker og livmoren er normal.
Innvendig ultralyd
I de fleste tilfeller vil gynekologen også gjøre en innvendig eller transvaginal ultralydundersøkelse. Undersøkelsen utføres ved at gynekologen plasserer en tynn ultralydprobe med litt gele inn i skjeden. Ultralydproben kommer da nærme de indre kjønnsorganene som livmor og eggstokker og gir vanligvis god fremstilling av disse organene. Undersøkelsen hjelper legen å oppdage blant annet muskelknuter i livmoren og cyster på eggstokkene.
Supplerende blodprøver
Dersom det er indikasjon for det, vil gynekologen gjerne ta supplerende blodprøver, avhengig av problemstilling. Dette kan være for eksempel mål av blodprosent eller antistoffer mot virus.