Tennisalbue

Tennisalbue eller lateral epikondylitt, er en smertefull tilstand som skyldes betennelse i senene på utsiden av albuen. Sykdommen er nært beslektet med golfalbue, hvor betennelsen oppstår i senene på innsiden av albuen.

Som navnet tilsier kan man få tennisalbue av å spille tennis. Man trenger derimot ikke engang å ha vært nær en tennisbane for å rammes av denne tilstanden, enhver aktivitet som gir gjentagende belastning av senene som fester på utsiden av albuen kan medføre overbelastning og betennelse. Vanlige årsaker er vektløfting, bruk av datamus (tilstanden kalles da gjerne musearm), maling og bruk av verkøty.

Typiske symptomer på tennisalbue er smerter på utsiden av albuen som forverres ved belastning. Ofte stråler smertene ned mot underarmen og håndleddet. Ved uttalte plager kan du ha smerter også når armen er i ro.

Heldigvis blir de aller fleste kvitt plagene med egenbehandling som avlastning og smertestillende medisiner. Ikke sjelden kan det derimot være nødvendig med ytterligere behandling som fysioterapi, trykkbølgebehandling og kortisoninjeksjon. Dersom ingen andre metoder fungerer tilstrekkelig, vil operasjon av tennisalbue kurere tiltanden hos de aller fleste.

En sene er et spesielt sterkt bindevev i kroppen som fungerer som bindeledd mellom knoklene og musklene. Når vi strammer en muskel vil det oppstå et drag i senen som gjør at knokkelen beveger seg. Dersom du strammer musklene på håndryggsiden av underarmen, vil senene som er festet på hånden løfte opp håndryggen.

Selv om senene i kroppen er svært sterke, kan de overbelastes. Ved gjentagende overbelastning over tid, kan det oppstå mange små mikroskopiske skader i senen som etter hvert medfører at senen blir irritert og betent.

Tennisalbue skyldes betennelse i senefestet på utsiden av albuen. Forskning har vist at stor belastning av en spesiell muskel på underarmen, extensor carpi radialis brevis (ECRB), øker risikoen for tennisalbue. Enhver aktivitet som belaster denne eller andre muskler på håndryggsiden av underarmen, kan utløse tennisalbue.

Vanlige utløsende aktiviteter til tennisalbue er:

• Tennisspill
• Squash
• Fekting
• Vektløfting
• Bruk av tastatur eller datamus
• Bruk av skrujern

Enkelte yrker øker risikoen for tennisalbue, spesielt:

• maler
• snekker
• slakter
• rørlegger
• kokk
• mekanikere
• elektriker
• frisør

I tillegg til yrker og aktiviteter ser man at personer mellom 30-50 år er mer utsatt for senebetennelse på utsiden av armen.

Hovedsymtpomet dersom du er rammet av tennisalbue er smerter og ømhet på det benede utspringet på utsiden av albuen. Symptomene oppstår gjerne få dager etter overbelastningen. Ofte vil smertene stråle ned mot underarmen og håndleddet. I noen tilfeller kan du også oppleve utstråling mot overarmen. Noen opplever også nedsatt bevegelighet i albuen og svakhet i armen.

Til tross for at betennelsen og smertene sitter i albuen, er det typisk at du får økte plager når du utfører bevegelser med hånden. Aktiviteter som vil kunne utløse eller forverre smertene:

• Åpne dør
• Håndhilse
• Rette ut håndleddet
• Løfte gjenstander
• Gripe om gjenstander

Diagnosen tennisalbue stilles gjerne ved klinisk undersøkelse, i noen tilfeller kan det være nødvendig med ultralyd eller MR for sikrere diagnose.

Tennisalbue er ikke en livstruende eller farlig tilstand. I de aller fleste tilfeller vil du bli kvitt plagene ved egenbehandling som avlastning og eventuelt smertestillende medisiner. Dersom plagene ikke avtar med egenbehandling bør du derimot kontakte allmennlege, ortoped eller fysioterapeut for utredning og behandling.

Diagnosen tennisalbue eller musearm stilles i de fleste tilfeller på bakgrunn av samtale med deg og vanlig klinisk undersøkelse av armen. Legen vil gjerne avklare hvor lenge du har hatt plagene, hvilke faktorer som kan ha utløst dem og i hvor stor grad de påvirker i dagliglivet.

Ved undersøkelsen vil legen se nærmere på albuen og gjerne klemme på utsiden av albuen hvor de betente senene fester. I tillegg kan legen be deg utføre enkelte øvelser som vanligvis vil utløse smerter dersom du har tennisalbue.

Ved tvil om diagnosen kan det være aktuelt med bildeundersøkelser som røntgen av albuen, MR av albuen eller ultralyd. Spesielt kan det være nyttig å utelukke tilstander som nakkeprolaps, slitasjegikt og leddgikt.

Heldigvis går tennisalbue i de aller fleste tilfeller over av seg selv med egenbehandling. Ikke sjelden er det derimot nødvendig med mer intensiv behandling hos lege eller fysioterapeut. Ved kronisk og vedvarende betennelse kan operasjon være det beste alterantivet.

De vanligste behandlingene ved tennisalbue er:

• Hvile
• Smertestillende medisiner
• Avlastning
• Kortisoninjeksjon
• Trykkbølgebehandling
• Fysioterapi
• PRP behandling
• Operasjon

Egenbehandling med hvile og smertestillende medisiner

Tennisalbue utløses i de aller fleste tilfeller av aktiviteter som gir en overbelastning av senene på utsiden av albuen. Dersom du klarer å finne ut hvilke aktiviteter som har utløst betennelsen hos deg, og unngår disse en tid, vil tilstanden ofte gå tilbake av seg selv. I mellomtiden kan det være nyttig med smertestillende medisiner som paracetamol og ibux for å ta bort det meste av smertene og ømheten inntil plagene går tilbake.

Avlastning

For å oppnå ekstra avlastning og hvile for musklene i overarmen vil man i noen situasjoner velge å legge på en skinne eller støtte i albuen som kan benyttes til plagene begynner å avta.

Kortisoninjeksjon

Dersom avlastning ikke gir tilstrekkelig smertelindring, kan injeksjon med medisinen kortison ofte være en effektiv behandling. Kortison er en svært kraftig og lengevarende betennelsesdempende medisin. Lokal kortisoninjeksjon omkring senene på utsiden av albuen kan slik dempe senebetennelsen og i mange tilfeller kurere tilstanden.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling er en metode hvor lege eller fysioterapeut benytter en trykkhammer til å påføre mekaniske sjokkbølger mot senen som behandles. Sjokkbølgene påfører senen små skader og stimulerer kroppen til aksellerere reparasjonen av den betente senen.

Fysioterapi

Fysioterapeuten kan gi deg råd og veiledning til spesifikke øvelser og tøyinger som kan være nyttig dersom du har tennisalbue. Spesielt har eksentrisk trening vist god effekt på senebetennelser som tennisalbue. Dette er styrkeøvelser hvor muskulaturen forlenges mot belastning. Ved tennisalbue kan du gjennomføre eksentreisk trening ved å forsiktig presse ned en løftet håndrygg mot bordet. Øvelsen bør gjentas flere ganger.

Enkelte fysioterapeuter tilbyr også trykkbølgebehandling.

PRP behandling

PRP behandling, også kalt for vampyrbehandling, er en metode hvor man benytter blodplater og blodserum hentet ut fra pasienten til å behandle smerte- og betennelsestilstander i kroppen. Metoden er ny, men har vist lovende effekter på en rekke tilstander i muskel og skjelettsystemet.

Operasjon

Dersom du ikke blir kivtt tennisalbue ved konservativ behandling (uten operasjon), kan kiriurgisk behandling bli nødvendig. Under operasjonen fjerner kirurgen (ortopeden) det betente senevevet. Operasjonen gjøres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem allerede samme dag.

Tennisalbue er ikke en farlig tilstand, men smertene kan hemme deg i daglige gjøremål. Heldigvis går tilstanden over med såkalt konservativ behandling (uten operasjon) hos 80-90 %. Dersom andre metoder ikke fører frem, vil 60-90 % bli kvitt plagene etter operasjon.