Runners knee

Fra hoftekammen til utsiden på øverste delen av leggen strekker det seg en lang bindevevshinne som kalles for iliotibialbåndet. Iliotibialbåndet har en viktig stabiliserende funksjon på kneleddet når det bøyes og strekkes ut.

Når kneet er i bøyd posisjon vil iliotibialbåndet ligge på baksiden av den benede kulen på utsiden av kneet (femurkondylen). Når vi strekker ut kneet vil derimot bindevevshinnen gli fremover over femurkondylen. Denne bevegelsen kan skape friksjon og irritasjon i bløtvevet på utsiden av kneleddet. Mellom iliotibialbåndet og femurkondylen ligger det derimot en slimpose som normalt reduserer friskjonen og lar bindevevshinnen gli glatt frem og tilbake over femurkondylen.

Runners knee, også kalt langdistansekne og løperkne, er en betennelsestilstand i bindevevet på utsiden av kneet, nærmere bestemt i iliotibialbåndet og/eller slimposen mellom iliotibialbåndet og femurkondylen. Årsaken til runners kne er overbelastning av bindevevshinnen som følge av for intensiv trening, feilbelastning under trening eller som følge av feilstillinger i benet.

Dert vanligste symptomet ved runners knee er smerter lokalisert til utsiden av kneet. Typisk vil smertene oppstå først en liten stund inn i treningen, men blir bedre av hvile. Spesielt er aktiviteter som jogging (derav navnet runners knee) forbundet med denne betennelsestilstanden, men også syklister og skiløpere kan rammes.

De fleste blir kvitt plagene gjennom egenbehandling med avlastning, nedkjøling og tilpasset aktivitet. I noen tilfeller er mer intensiv behandling som injeksjoner og operasjon nødvendig.

Runners knee oppstår som følge av overbelastning på iliotibialbåndet og slimposen på utsiden av kneet. Det finnes flere risikofaktorer som kan bidra til utvikling av tilstanden:

• Idrett. Runners knee ses hyppigst hos personer som driver kondisjonsidrett, aller mest utsatt er langdistanseløpere. Andre idrettsutøvere som typisk rammes er syklister og langrennsløpere. Tilstanden er heller ikke uvanlig hos personer som tar knebøy.
• Kjønn. Kvinner rammes noe hyppigere av runners knee enn menn. Trolig skyldes dette at kvinner har en bredere bekkenform enn menn, noe som øker draget i iliotibialbåndet og disponerer for betennelse.
• Beinlengdeforskjell. Beinlengdeforskjell bidrar til at iliotibialbåndet får økt belastning på den ene benet og øker slik risikoen for utvikling av løperkne.
• Jogging på skjevt underlag. Jogging på kanten av asfalten, hvor veien heller utover, øker belastningen på iliotibialbåndet på det ene benet. Det samme kan skje ved jogging på bane, selv om banen er rett vil belastningen på iliotibialbåndet være høyere på den ene foten dersom du alltid springer samme vei rundt banen.

Hovedsymptomet ved runners knee er smerter på utsiden av kneet. I tidlig fase av tilstanden kan smertene være litt vanskelig å lokalisere nøyaktig. Knesmertene oppstår vanligvis et stykke ut i treningsøkten og forverrer seg dersom du fortsetter. Smertene forsvinner gjerne etter kort tids hvile, men vil komme tilbake igjen dersom du påbegynner treningen på nytt. Dersom betennelsen tiltar vil du oppleve smerter tidligere og tidligere under treningsøkten.

Andre vanlige symptomer ved løperkne inkluderer:

• Ved betennelse i slimposen (bursitt), vil utsiden av kneet kunne bli hovet og varmt.
• Mange opplever også en ømhet langs iliotibialbåndet på utsiden av låret.
• Noen kan høre eller føle et klikk på utsiden av kneet når kneet bøyes eller strekkes ut.

Runners knee er ikke en farlig tilstand, men dersom du har vedvarende plager som ikke går over ved hjelp av avlastning eller egenbehandling, kan det være lurt å kontakte lege eller fysioterapeut for utredning og behandling. Tidlig behandling av runners knee øker sjansene for rask tilheling.

Diagnosen stilles gjerne på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse hos lege eller fysioterapeut. Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt plagene, hva som forverrer dem og i hvor stor grad de påvirker deg i dagliglivet. Spesielt vil det være nyttig å avklare om du har endret eller øket treningen i forbindelse med at smertene oppstod. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på kneet ditt. Han eller hun vil se etter bakenforliggende årsaker som benlengdeforskjell eller ubalanse i muskulatur i hofter og bein.

Ved tvil om diagnosen, eller før eventuelt behandling med operasjon kan det i noen tilfeller være aktuelt å gjøre MR av kneet. MR undersøkelsen kan påvise både betennelse i bindevevshinnen og i slimposen. MR kan også utelukke andre årsaker til plagene slik som betennelse eller slitasjegikt (artrose) i kneet og meniskskade.

Runners knee går oftest over av seg selv med avlastning og korrekt egentrening. I mer gjenstridige tilfeller kan derimot mer intensiv behandling som injeksjon, trykkbølgebehandling og operasjon bli nødvendig.

De viktigste behandlingene ved runners knee inkluderer:

• Avlastning
• Nedkjøling
• Betennelsesdempende medisiner
• Styrektrening ot tøyeøvelser
• Massasje
• Fysioterapi
• Trykkbølgebehandling
• Kortisoninjeksjon
• PRP behandling
• Operasjon

Avlastning

I akuttfasen kan det være lurt å avlaste det smertefulle kneet og å unngå øvelser som fremprovoserer smertene. Ofte kan det være nødvendig å ta det helt med ro i noen dager, men det kan også være at det er tilstrekkelig å tilpasse aktiviteten, skotøy eller underlag. Hos syklister kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig å justere setehøyden for å unngå å fremprovosere smertene.

Nedkjøling

Nedkjøling av det betente området rundt kneet reduserer hevelsen og betennelsen og vil slik gjøre at smertene avtar. Du kan gjerne kjøle ned kneet 10-20 minutter 3-4 ganger daglig og alltid etter trening, men pass på å legg en tøybit mellom isen og huden for å unngå frostskade.

Betennelsesdempende medisiner

Medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) kan ha en god betennelsesdempende og smertedempende effekt i tidlig fase av runners knee, men bør ikke brukes sammenhengende over tid.

Styrketrening og tøyeøvelser

Etter en viss tid med avlastning vil den akutte betennelsen og smerten forsvinne. I denne fasen er gode styrkeøvelser og tøyeøvelser vist å ha god effekt på runners knee hos de aller fleste, og er svært viktig for å unngå å få tilbakefall når du etterhvert kan gjenoppta treningen som normalt.

Det er viktig å redusere eventuell anspendthet i muskulaturen på utsiden av låret og å øke bevegeligheten i musklene i hoften og på låret. I tillegg er det viktig å utvikle balansert muskulatur på utsiden av låret og i hoftebøyerne. Gode øvelser for å styrke disse musklene er heel drops og hip abduction (abduksjon i hoften). Under gjenopptreningen må du passe på å ikke øke belastningen for raskt, ellers risikerer du tilbakefall.

Slik utfører du heel drops:

1. Legg vekten på det syke beinet mens du står på en forhøyning på 10-15 cm.
2. Slepp deg langsomt ned slik at det friske benet kommer i kontakt med bakkenivå.
3. Gjenta øvelsen 10-20 ganger før du bytter bein. Gjennomfør gjerne inntil 3 sett.

Slik utfører du hip abduction:

1. Ligg på siden på gulvet med strake bein og det syke beinet øverst.
2. Løft det øverste beinet strakt ut fra kroppen.
3. Gjenta øvelsen 10-20 ganger før du bytter bein. Gjennomfør gjerne inntil 3 sett.

Veiledet opptrening hos fysioterapeut kan være nyttig for best mulig effekt.

Massasjebehandling

Massasjebehandling, spesielt triggerpunkmassasje av iliotibialbåndet og muskulaturen på utsiden av låret, vil kunne redusere anspendtheten og draget i bindevevshinnen og dermed medføre redusert betennelse og avtagende smerter.

Fysioterapi

Fysioterapeuten vil ha fokus på at du skal bli raskest mulig kvitt plagene og samtidig unngå tilbakefall i etterkant. Terapeuten vil også ha fokus på å finne eventuelt utløsende årsaker slik som anspendthet eller ubalanse i muskulaturen i hofte, lår og legger.

Spesielt vil terapeuten veilede deg i gode styrke- og tøyeøvelser som øker styrken og bevegeligheten i musklene i benet. I tillegg vil han eller hun gjerne utføre spesifikke behandlinger som massasje, elektroterapi og trykkbølgebehandling.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling kan fremme tilheling av senebetennelser i kroppen. Man antar at denne effekten skyldes at trykkbølgebehandlingen skaper små rifter i senen som gjør at kroppens reparasjonsprosess settes i gang.

Denne behandlingsmetoden benyttes gjerne ikke helt i den akutte fasen, men kan være nyttig dersom andre metoder ikke fører frem.

Trykkbølgebehandling utføres fortrinnsvis hos fysioterapeut, kiropraktor eller lege.

Kortisoninjeksjon

Kortisoninjeksjon har en sterk betennelsesdempende effekt som reduserer både betennelse og smerter i en kortere periode. Langtidseffektene av kortisonbehandling ved runners knee er derimot ikke godt klarlagt.

PRP behandling

PRP behandling er ny injeksjonsbehandling hvor legen sprøyter inn en konsentrert blanding av ditt eget blod og blodplater inn mot det betente området i kroppen. PRP behandling stimulerer kroppens egen evne til reparasjon av skader og betennelse, og kan slik bidra til at betennelsestilstanden ved runners knee går tilbake raskere.

Operasjon av runners knee

Dersom plagene vedvarer til tross for annen behandling, kan operasjon være nødvendig. Under operasjonen vil kirurgen (ortopeden) enten fjerne betent vev omkring iliotibialbåndet eller skjære bort en del av båndet for å gjøre det slakkere og mindre anspendt. Inngrepet kan gjøres med vanlig teknikk eller som kikkhullsoperasjon. Du skrives vanligvis ut samme dag.

Runners knee er en vanlig tilstand som hos de aller fleste går over dersom man lytter til kroppen og utfører egenbehandling som avlastning og styrke- og tøyeøevelser. Ved vedvarende plager vil trykkbølgebehandling, injeksjonsbehandling og eventuelt operasjon kurere tillstanden i de fleste tilfeller.

Runners knee skyldes i de fleste tilfeller en kombinasjon av overbelastning og feilbelastning av bindevevet på utsiden av låret og kneet. Under finner du flere tips som kan redusere risikoen for å utvikle eller få tilbakefall av runners knee:

• Lytt til kroppen. Tilpass aktivitet og intensitet tidlig dersom du opplever smerter i kneet.
• Varm opp. Dersom du driver med jogging, kan det være lurt å gå et lite stykke som oppvarming før du begynner å løpe.
• Bruk godt skotøy. Dersom skoene dine er slitt på utsiden av sålen, vil belastningen på iliotibialbåndet kunne øke.
• Forsøk å ikke løpe på skeivt underlag. Unngå å løpe på kanten av asfalten hvor det er større helling, så langt dette lar seg gjøre med hensyn til trafikksikkerhet.
• Skift retning. Dersom du løper på bane, bør du skifte løpsretning ofte for å fordele belastningen likt på begge ben.
• Ha gode tøyerutiner. Gode tøyerutiner avslapper anspendte muskler og kan gi redusert drag på sener og ligamenter.