Røntgen kne

Røntgen av kneet er første bildeundersøkelse både ved akutt kneskade og ved vedvarende knesmerter.

Undersøkelsen kan påvise brudd i kneet ved akutt skade og slitasjeforandringer (artrose) i kneet ved kroniske kneplager.

Røntgen kne
Illustrasjon: Røntgen kne
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Røntgen kne»

Utredning av kneplager

Kneet består av lårbeinet (femur) som ledder med skinnbeinet (tibia) og kneskjellet (patella) på fremsiden av kneleddet.

Smerter i kneet er en vanlig tilstand ved overbelastning og skade hos yngre personer og som følge av slitasjeforandringer (artrose) hos eldre. I tillegg kan kneet rammes av leddbetennelse (artritt) ved leddgikt.

Ved akutt skade er røntgen gjerne den første bildeundersøkelsen etter vanlig legeundersøkelse, og kan i de fleste tilfeller avklare om det er brudd i kneet eller ikke. I noen tilfeller gjøres CT for å bedre kartlegge skjelettstrukturene, mens MR er aktuelt spesielt ved mistanke om skade på bløtdelene i kneet slik som brusken, menisken og korsbånd.

(Tjenester / behandlinger)

Når er røntgenundersøkelse av kneet nyttig?

Røntgenundersøkelse er en sentral undersøkelse ved utredning både av akutte knesmerter etter skade og ved kroniske knesmerter. Undersøkelsen er sammen med legeundersøkelsen ofte tilstrekkelig, men i enkelte tilfeller må mer avanserte undersøkelser som CT, MR eller artroskopi (kikkhullsoperasjon) til for å stille en korrekt diagnose.

Vanlige indikasjoner for å gjøre røntgen kne er:

  • Akutt skade mot kneet
  • Kroniske knesmerter
  • Artrose (slitasjegikt) i kneet
  • Låsning i kneet

Akutt kneskade

Ved akutt kneskade kan det oppstå skade på bløtdelene og/eller brudd i kneet. Ved de fleste tilfeller hvor man oppsøker legehjelp etter kneskade er det ikke skade på skjelettstrukturene. Skade på bløtdelene i kneet er derimot vanligere.

Røntgen ved akutt kneskade

Hensikten med røntgenundersøkelse av kneet etter en akutt skade er i praksis bare å utelukke skjelettskade (brudd), siden brudd i kneet nærmest alltid må opereres. Dersom røntgenbildene ikke viser brudd anbefaler legen deg vanligvis å avlaste kneet de nærmeste dagene før det gjøres en ny undersøkelse for å vurdere om det er oppstått skade på bløtdelene.

Blant de vanligste bløtdelsskadene ved traume mot kneet er skade på menisken, brusken, korsbånd og leddbånd. Disse skadene kan man derimot ikke påvise ved røntgen. Ved mistanke om bløtdelsskade er det nødvendig med MR for å avklare diagnosen.

Brudd i kneet gir dette ofte symptomer som:

  • hovent kne som følge av blødning i kneet (hemartros)
  • knesmerter
  • blødning i huden som ofte siger med tyngdekraften nedover leggen
  • varme
  • nedsatt funksjon i kneet
  • låsning i kneet
  • vansker med å belaste kneet

Artrose i kneet

Artrose i kneet (gonartrose) er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos middelaldrende og eldre. Slitasjeforandringer som skade på leddbrusken (den glatte bindevevshinnen som "smører leddene") og på meniskene (støtputene i kneleddet) forekommer hos en av ti personer over 50 år og har økende forekomst med økende alder.

Symptomer

Symptomene ved kneleddsartrose er typisk smerter i kneet som i tidlig fase oppstår mest ved start av aktivitet som gange. Ved langtkommet slitasjegikt blir smertene ofte fremtredende ved hvile, også om natten. Ved uttalt slitasjegikt kan bevegeligheten i kneleddet bli nedsatt.

Diagnose

Diagnosne stilles på bakgrunn av sykehistorie, vanlig klinisk undersøkelse hos legen og røntgenundersøkelse av kneet. MR kan påvise slitasjegikt tidligere enn på vanlig røntgen, i tillegg kan MR påvise skade på menisken.

Behandling

Konservativ behandling

Behandlingen av slitasjegikt i kneet er i første omgang såkalt konservativ, det vil si uten operasjon.

Det er viktig å redusere belastningen av kneleddet gjennom

  • Vektreduksjon (dersom man er overvektig)
  • Tilpasset skotøy
  • Unngå fysisk aktivitet på hardt underlag som asfalt. Aktiviteter som sykling og svømming er betydelig mindre belastende for kneet enn løping.

I tillegg er det viktig å styrke den stabiliserende muskulaturen omkring kneleddet gjennom styrkeøvelser av lårmuskulatur. Ved behov kan man få veiledning til opptrening hos fysioterapeut.

Smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen kan være hjelpsomt når det er nødvendig.

Injeksjoner av medisiner i kneleddet, slik som betennelsesdempende medisiner eller medisiner som smører leddet kan ha gunstig effekt i noen tilfeller.

Operasjon

Ved betydelige plager kan det være nødvendig med operasjon hvor kirurgen (ortopeden) bytter ut det nedslitte kneleddet med et nytt kunstig ledd (kneprotese). Effekten av behandlingen er i de fleste tilfeller svært god.

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

  • Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
  • Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
  • Gjennomlysningsundersøkelser
  • Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

  • Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
  • Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
  • For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.