Prevensjon

Prevensjon er en metode som benyttes for å unngå uønsket graviditet. Den eldste metoden for prevensjon er kondom, som ble brukt allerede fra 1500 tallet, men da først og fremst for å hindre smitte av syfilis.

Det finnes i dag mange ulike metoder for prevensjon. Av alle disse metodene er det kun kondom og femidom som i tillegg til å hindre uønsket graviditet faktisk også beskytter mot kjønnssykdommer. Blant de aller sikreste prevensjonsmetodene med hensyn til å motvirke uønsket svangerskap er derimot p-stav og spiral.

Hvilken type prevensjon passer best for deg?

Hvilke prevensjonsmiddel som passer best aller for deg er avhengig av en rekke faktorer som alder, sivilstatus, helse, sykdommer i familien, hvor ofte du har sex, behov for beskyttelse mot kjønnssykdommer, om du kan ta tabletter daglig (som ved p-pille og minipille) eller om det passer bedre med en prevensjonsform hvor du ikke trenger å huske noe i hverdagen (som p-sprøyte, spiral eller p-stav).

Prevensjonsveiledning kan du få hos helsesøster på helsestasjon eller skolehelsetjenesten, allmennlege, gynekolog og jordmor. Ved prevensjonsveiledning får du informasjon som kan hjelpe deg å velge hvilken prevensjonsform som er best for deg. I tillegg vil du få informasjon om hvordan du best bruker de ulike prevensjonsmetodene.

Nedenfor ser du en kort oversikt over noen av de vanligste prevensjonsmetodene som finnes i dag!

P-piller eller kombinasjonspiller er prevensjon i tablettform. Tablettene inneholder bpde hormonene østrogen og progesteron (gestagen).

P-piller forhindrer uønsket graviditet ved å hindre eggløsning, gjøre livmoren mindre mottagelig for et befruktet egg og ved gjøre livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller.

Dette er sikker prevensjonsmetode når tablettene tas korrekt. I tillegg reduserer p-piller ofte menstruasjonsplagene og kan benyttes til å hoppe over eller forskyve menstruasjonen dersom man ønsker det.

Ulempene ved denne prevensjonsformen er at den ikke beskytter mot kjønnssykdommer (som kondom gjør) og at den gir økt risiko for blodpropp og en liten økt risiko for brystkreft. Dette gjør at ikke alle kvinner kan bruke p-piller som prevensjon.

Minipille er prevensjon i tablettform som inneholder hormonet gestagen (progesteron). Minipiller inneholder altså ikke østrogen slik som p-piller gjør (se over).

Minipillen forhindrer graviditet ved å gjøre livmoren mindre mottakelig for befruktede egg og samtidig gjøre det vanskeligere for sædceller å komme inn til livmorhulen.

Dette er en sikker metode ved riktig bruk, men det er svært viktig at du husker å ta tablettene etter innholsfortegnelsen. De er litt mindre sikre som prevensjon enn vanlige p-piller. Vanlige bivirkninger kan gi ømme bryst, kviser og humørsvingninger.

Fordeler med minipiller er at de kan brukes når du ammer (i motsetning til ved p-piller). De gir heller ikke økt risiko for blodpropp eller brystkreft.

P-sprøyte er en prevensjonsmetode i sprøyteform. P-sprøyten inneholder samme hormon som minipille, nemlig (gestagen).

Fordelene med P-sprøyten er at det er en relativt sikker prevensjonsmetode (sikrere enn p-piller og minipille, men litt mindre sikker enn spiral og p-stav), man slipper å huske å ta tabletter hver dag og behandlingen gir ikke økt risiko for blodpropp eller brystkreft (som ved p-piller).

Ulempene er blødningsforstyrrelser, at man må få sprøyte hver tredje måned og at bivirkninger som økt apetitt og økt vekt er ikke uvanlig.

P stav 4 cm lang pinne av plastikk på størrelsen med en tynn fyrstikk. Staven plasseres like under huden på den ene overarmen. Dette gjøres av lege, jordmor eller helsesøster med trening i denne prosedyren.

P-staven fungerer som prevensjonsmiddel ved å frigi lave doser av hormonet gestagen (progesteron), det samme hormonet som i minipille.

Fordelen med p-staven er at du slipper å ta tabletter hver dag og at den er uten farlige komplikasjoner som blodpropp og hjerte og karsykdommer. I tillegg er P-stav den aller sikreste prevensjonsmetoden, risikoen for uønsket graviditet er under 1 % de neste tre årene (mot ca 10 % ved p-pille og minipille).

Ulempen ved p-stav er at den må settes inn og fjernes gjennom et lite kirurgisk inngrep.

P-plaster er en prevensjonsmetode som legges på huden i form av et plaster. P-plasteret inneholder de samme hormonene som p-piller, altså østrogen og progesteron. Effekten er lik som ved p-piller, den eneste forskjellen er måten hormonene kommer inn i kroppen på. Et nytt p-plaster settes på hver måned.

Fordelene er som ved p-piller, i tillegg slipper man å ta tabletter hver dag (se over). Ulempene er som ved p-piller, i tillegg er p-plaster en del dyrere enn p-piller.

Hormonspiral er et ca 3 cm lang T-formet legeme som frigir hormonet gestagen, det samme som minipille og p-stav. Hormonspiral er et av de mest brukte prevensjonsmetodene.

Hormonspiralen forhindrer uønsket graviditet ved å hindre eggløsning, gjøre det vanskelig for sædceller å komme inn i livmoren og ved å hindre et befruktet egg å feste seg.

Dette er en sikker prevensjonsmetode med få bivirkninger som ikke krever at du må huske å ta tabletter hver dag. Hormonspiralen virker i 3-5 år, noe avhengig av hvilken hormonspiral du benytter. Denne prevensjonsmetoden gir heller ikke økt risiko for blodpropp og hjerte og karsykdom, som p-piller. I tillegg får mange reduserte menstruasjonsplager ved bruk av hormonspiral.

Kobberspiral er en 3 cm lang T-formet legeme med et tynt lag kobber. Kobberspiral er en sikker prevensjonsmetode uten bruk av hormoner overhodet.

Kobberen gjør det vanskelig for sædcellene å komme inn i livmoren og hindrer samtidig et befruktet egg å feste seg.

Ved bruk av kobberspiral trenger du ikke huske ta tabletter. Kobberspiralen fungerer faktisk i ca 5 år før den må fjernes eller skiftes. I motsetning til ved hormonspiral påvirker ikke kobberspiralen oftest ikke menstruasjonsblødningene, det vil si at du vanligvis har menstruasjon som normalt.

Kondom fungerer som prevensjonsmetode ved å samle sæden i kondomet og slik hindre at den kommer inn i skjeden og livmoren hvor den kan befrukte egget. En fordel med kondom er at det i tillegg til femidom er den eneste prevensjonsmetode som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer (kjønnssykdommer).

Kondom er også en sikker metode, uten bruk av hormoner og uten bivirkninger. Ulempene ved bruk av kondom som prevensjonsmetode inkluderer risiko for skade på kondomet ved påføring (som kan gi uønsket graviditet) og at følsomheten på penis avtar noe under samleie.

Nødprevensjon er prevensjon som benyttes etter at samleiet har funnet sted. Som nødprevensjon kan man bruke enten spiral (se over) eller angrepille. Angrepille har effekt 3-5 døgn etter samleie (avhengig av type). Effekten oppnås ved at tabletten hemmer eller utsetter eggløsning og slik unngår uønsket befruktning.

Sannsynligheten for å bli gravid i dagene rundt eggløsning er normalt ca 30 %, ved bruk av angrepille er sannsynligheten betydelig lavere, ca 1-2 %. .

Pessar er en ring med en gummihinne som plasseres i skjeden. Pessaret fungerer ved å hindre sædcellene å komme seg til livmorhulen.

Fordelene med denne prevensjonsmetoden er at den er uten hormoner og uten bivirkninger. Ulempene er lavere sikkerhet enn p-piller og spiral og at bruk av pessar i likhet med kondom krever planlegging. Pessaret må settes inn før samleiet og fjernes noen timer etterpå.

Sterilisering for kvinner og sterilisering for menn er begge sikre og vedvarende prevensjonsmetoder.

Fordelen med sterilisering som prevensjonsmetode er at metoden er svært sikker og at man ikke trenger ytterligere behandlinger eller tiltak for å unngå uønsket svangerskap på et senere tidspunkt.

Ulempen med sterilisering som prevensjonsmetode er også at metoden i utgangspunktet er vedvarende, mulighetene for å reversere behandlingen er ofte små dersom man senere skulle angre på behandlingen.

Dersom man foretar sterilisering hos offentlig sykehus eller hos privat klinikk med offentlig avtale er prisene i dag 6 079,- for sterilisering for kvinner og 1 268 ved sterilisering for menn. Dersom man foretar behandlingen hos privat klinikk uten offentlig avtale gjelder egne priser som du finner hos hver klinikk.

Sterilisering beskytter naturlig nok ikke mot kjønnssykdommer.

Sikre metoder som prevensjonsmetode innebærer at man kun har samleie i de periodene av menstruasjonssyklus hvor det ikke finnes noe egg i egglederne som kan befruktes. Eggløsningen kommer 12-14 dager før neste menstruasjon. Eggcellen lever bare ca 1 døgn ettereggløsning mens sædcellene lever inntil 1 uke etter samleie.

Sjansen for å bli gravid er størst 4-5 dager før eggløsning og 2 dager etter eggløsning. De øvrige dagene i menstruasjonssyklus er det redusert sjanse for å bli gravid. Problemet er at det ikke er mulig å vite 100 % sikkert når eggløsninger finner sted.

Fordelen med denne metoden er at den er uten bivirkninger og at den er helt gratis. Ulempene er at "sikre perioder" faktisk er usikker som prevensjonsmetode, i tillegg kan man kun ha samleie innenfor de angitte dagene i menstruasjonssyklus.

Vaginalring er en plastikkring som settes inn i skjeden hvor den frigjør de samme hormonene som p-piller (østrogen og progesteron). Vaginalringen hindrer eggløsning, gjør livmoren mindre gjennomtrengelig for sædcellene og motvirker at et befruktet egg fester seg.

Vaginal-ring er brukervennlig og er like sikker som p-piller. Ulempen er at den må settes inn i skjeden og kan falle ut. I likhet med p-piller gir den økt risiko for blodpropp, i tillegg er den dyrere enn p-piller.