Hormonspiral

Spiral (IUD - intrauterin device) er en svært vanlig prevensjonsmetode. Omtrent 1 av 3 kvinner mellom 20 og 40 år benytter seg av spiral. Det finnes to hovedtyper spiral, nemlig kobberspiral og hormonspiral. Spiral kan innlegges av lege (allmennlege og gynekolog), jordmor og helsesøster.

Hormonspiralen frigjør hormonet gestagen, ikke østrogen

Hormonspiralen er laget av plast og måler ca 3 cm i lengde. Spiralen frigir kjønnshormonet gestagen, det samme hormonet som finnes i minipiller. Hormonspiralen inneholder ikke kjønnshormonet østrogen.

Det finnes to typer på markedet, Mirena (pris 1 219,80 på apoteket) som varer i fem år, og Jaydess (pris 1 096 på apoteket) som varer i tre år.

Du trenger resept fra lege, helsesøster eller jordmor for å få hormonspiral

Hormonspiralen er en sikker prevensjonsmetode som motvirker graviditet flere måter:

• Tykkere slim. Slimet som normalt finnes i livmorhalsen endrer konsistens og blir tykkere. Dette gjør det vanskeligere for sædcellene å komme gjennom livmorhalsen og inn til livmorhulen og egglederne hvor de kan befrukte ett egg
• Endret slimhinne. Livmorslimhinnen endrer overflateegenskaper og blir mindre mottagelig for et eventuelt befruktet egg
• Motvirker eggløsning. Etter noen måneder vil hormonene frigitt fra spiralen også gjøre at eggløsningene blir sjeldnere eller eventuelt helt borte

• Fordelene med spiral som prevensjonsmiddel er at den kan sitte inne i flere år og at det er en sikker prevensjonsmetode. I tillegg får mange som har spiral mindre blødninger enn før de fikk innsatt spiralen.
• Hormonspiralen inneholder ikke hormonet østrogen, derfor kan også kvinner med risiko for blodpropp og hjerte og karsykdom bruke denne type prevensjon, i motsetning til ved østrogenholdige p-piller.
• De hormonelle effektene av hormonspiralen virker først og fremst lokalt i livmoren, svært små mengder hormon frigis til blodet. Noen kan likevel oppleve hodeverk, nedsatt sexlyst, ømme bryster og tørr slimhinne i skjeden.
• Studier har vist at hormonspiralen kan reversere celleforandringer i livmoren og har slik en beskyttende effekt mot livmorkreft. Den beskyttende effekten mot livmorkreft skyldes hormonet som frigis (gestagen / progesteron). Den beskyttende effekten vedvarer så lenge man bruker spiralen.
• Bruk av spiral gir ingen redusert mulighet for å bli gravid dersom man skulle ønske dette på et senere tidspunkt.

• De hormonelle effektene av hormonspiralen virker først og fremst lokalt i livmoren, svært små mengder hormon frigis til blodet. Noen kan likevel oppleve hodeverk, nedsatt sexlyst, ømme bryster og tørr slimhinne i skjeden.
• Hormonspiralen beskytter ikke mot seksuelt overførtbare sykdommer (kjønsssykdommer)
• Ved innsetting av spiral er det økt risiko for infeksjon siden man setter inn et fremmedlegeme inn i den bakteriefrie (sterile) livmoren.

Før innlegging av spiral, bør lege eller jordmor gjennomføre enkelte undersøkelser:

• Graviditetstest (dersom det er mulig at du kan være gravid)
• Prøvetaking for kjønnssykdommer
• Gynekologisk undersøkelse

Mange steder får man tilbud om kontroll etter innsetting av spiralen. Dette er frivillig, men gjøres da ofte to til tre måneder etter innsettingen. Ved en kontroll vil legen eller jordmor gjennomføre en vanlig undersøkelse for å se etter trådene, kjenne litt på magen og høre hvordan det går med deg.