Del dette!

Syfilis  

Om syfilis 

Syfilis er en kjønnssykdom som skyldes smitte med bakterien Treponema pallidum.

Sykdommen er relativt sjelden i Norge, men har økende forekomst de siste årene.

Noen av de som smittes opplever ingen symptomer, mens vanlige symptomer er på smitte med syfilis er utvikling av små sår på kjønnsorganene.

Ubehandlet kan syfilis gi alvorlige komplikasjoner med påvirkning av hjertet og sentralnervesystemet

Symptomer på syfilis

Symptomer ved syfilis er ofte milde og kan variere over tid, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage sykdommen tidlig i noen tilfeller. Symptomene ved sykdommen deles inn i tidlige symptomer og senere symptomer

Tidlige symptomer ved syfilis

Dersom du smittes av syfilis vil man vanligvis få symptomer to eller tre uker etter smittetidspunktet. Symptomene som dukker opp da kalles gjerne primær syfilis og inkluderer vanligvis

Små, smertefrie sår på penis, i vagina, omkring endetarmen eller i munnen. Antall sår kan variere fra ett til flere.

Noen opplever hovne lymfeknuter i lysken, på halsen eller i armhulene.

Sene symptomer ved syfilis

Senere i forløpet oppstår nye symptomer, gjerne flere uker etter smittetidspunktet. Dette kalles sekundær syfilis og skjer når bakterien sprer seg i blodet til andre deler av kroppen. Syfilis kan på denne måten slå seg ned i nesten hvilken som helst del av kroppen og derfor gi svært mange ulike symptomer.

  • Rødaktig utslett over hele kroppen
  • Vortelignende utvekster som ligner kjønnsvorter. Disse oppstår ofte omkring kjønnsorganene
  • Hvite flekker i munnen
  • Hovne lymfeknuter
  • Nedsatt allmenntilstand, feber og hodepine
  • I noen tilfeller kan det oppstå hårtap

Symptomene ved sekundær syfilis kan komme og gå over flere uker og måneder før de forsvinner. Når symptomene forsvinner er sykdommen gått over i en dvale fase som kalles latent syfilis. Latent syfilis kan vedvare i flere tiår. Det er viktig å vite at man fremdeles er smittsom selv om symptomene ikke er tilstede.

Komplikasjoner

Dersom syfiis ikke behandles kan bakterien over tid spre seg til nærmest alle deler av kroppen og gi alvorlige komplikasjoner. Dette kalles tertier syfilis.

Alvorlige komplikasjoner ved tertier syfilis

  • Hjernehinnebetennelse
  • Demens
  • Hjerneslag
  • Hjertesykdom
  • Blindhet
  • Nedsatt hørsel
  • Død

Når bør du teste deg?

Man pleier ikke rutinemessig å teste for syfilis når man tester for kjønnssykdommer som klamydia og gonore. I enkelte tilfeller er det derimot lurt at man tester også for syfilis:

  • Har kjøpt sex
  • Har symptomer på syfilis som sår omkring kjønnsorganene
  • Har testet positivt på gonore eller HIV
  • Har hatt sex med noen som ikke kommer fra Vest Europa, Nord Amerika eller Australia
  • Er mann og har hatt sex med en mann

Test for syfilis tas som blodprøve. Testen vil i noen tilfeller ikke slå ut før det er gått 12 uker etter smittetidspunktet. Det vil si at dersom det er mistanke om at du er smittet bør du teste deg etter 12 uker selv om en tidligere test har vært normal.

Behandling

Behandlingen av syfilis er gratis i Norge. Dersom du har testet positivt på en syfilis test vil du få behandling med antibiotika. Vanligvis gis antibiotikaen som en engangsdose som settes i rumpemuskulaturen med en sprøyte.

Det er viktig at du unngår enhver form for seksuell aktivitet inntil 2 uker etter behandling for å unngå videre smittespredning.

Smitteoppsporing

Du som er smittet av syfilis og helsepersonellet som behandler deg er av norsk smittevernlov forpliktet til å utføre smitteoppsporing. Dette innebærer at du og eller legen gir beskjed til den som smittet deg og andre du har hatt ubeskyttet sex med de siste seks månedene.

Hvordan kan du forebygge smitte?

Syfilis smitter ved seksuell kontakt gjennom små sår som dannes i huden eller på slimhinner. Smitte skjer vanligvis ved vaginalt samleie, analt samleie eller ved oral sex.

Dersom du bruker kondom vil risikoen for å bli smittet av syfilis være betydelig lavere. Det er også viktig å unngå å dele sex leketøyer som ikke er beskyttet med kondom.

Å begrense antall sex partnere, spesielt med personer fra risikoområdene (se over) vil også ha en god forebyggende effekt.