Plantar fascitt

Plantarfascien er en sterk bindevevshinne under foten som strekker seg fra fremsiden av hælbeinet til forfoten. Bindevevshinnen fungerer som støtte og sjokkabsorberer og bidrar til å stabilisere fotbuen.

Plantar fascitt er en betennelsestilstand i denne bindevevshinnen. Årsaken til plantar fascitt er i de fleste tilfeller overbelastning forbindelse med idrett og morsjon, eller som følge av egenskaper med foten eller leggen. En benet kul eller utvekst på hælen som kalles for hælspore, øker også risikoen for betennelse.

Plantar fascitt er trolig den aller vanligste årsaken til hælsmerter. Typisk medfører betennelsen skarpe smerter under hælen som er mest fremtredende etter lengre hvile, blant annet når du skal opp av senga om morgenen.

De aller fleste blir kvitt plagene ved å unngå aktiviteter som utløste betennelsen, ved tøyeøvelser og ved bruk av riktig skotøy. I noen tilfeller er mer intensiv behandling som kortisoninjeksjon og operasjon nødvendig for å bli kvitt plagene.

Plantarfascien fungerer som støtte og sjokkabsorberer under foten. Dersom den utsettes for større belastning enn den tåler, vil det kunne oppstå små små rifter og skader. Ved stadig økende skader vil det over tid kunne utvikle seg en irritasjon og betennelse i plantarfascien, altså plantar fascitt.

Risikofaktorer for å utvikle plantar fascitt inkluderer blant annet:

• Aktiviteter som belaster plantarfascien. Løping, spesielt på hardt underlag, utsetter bindevevshinnen for gjentagende belastninger over tid. Andre utsatte aktiviteter er dansing, ballett og idretter med hopping. Også lange marsjer og det å stå rett opp og ned over lengre tid kan føre til overbelastning og betennelse.
• Overvekt. Dersom du er overvektig, vil belastningen på plantarfascien øke.
• Kort eller stram leggmuskulatur. Dersom du har stramme eller korte leggmuskler, vil draget og belastningen på fotbuen øke, noe som øker risikoen for overbelastning og betennelse.
• Avvikende fotbue. Både personer med høy fotbue og platfot har økt risiko for plantar fascitt.
• Avvikende gange. Dersom du har en unormal gange, vil belastningen på plantarfascien kunne bli unormal.
• Alder. Plantar fascitt kan oppstå i alle aldersgrupper, men er aller vanligst hos personer mellom 40-60 år.
• Yrke. Yrker hvor man tilbrer store deler av dagen på beina, slik som lærere, øker risikoen for plantar fascitt.
• Hælspore. Hælspore er en beinet utvekst på fremsiden av hælen, like ved utspringet til plantarfascien. Personer med hælspore har økt risiko for utvikling av plantar fascitt, selv om bare ca. 5 % av de med hælspore opplever hælsmerter.

Det vanligste symptomet ved betennelse i plantarfascien er skarpe eller stikkende smerter under hælen. Betennelsen og smertene oppstår vanligvis der plantarfascien fester seg til hælbeinet, 4-5 cm foran tuppen av hælen.

Typisk for smertene er at de gjerne er mest fremtredende etter aktivitet eller etter lengre hvile. Mange opplever smerter under foten når de står opp om morgenen og tar de første stegene for dagen. Vanligvis vil derimot plagene avta ut over dagen. Dersom du har belastet plantarfascien slik som ved en joggetur, vil du ofte oppleve smerter senere på dagen eller dagen etter. Smerter under aktivitet er mindre vanlig.

Ved uttalt betennelse kan du derimot også utvikle plager i hvile. I noen tilfeller kan du også merke hevelse og varme på undersiden av hælen.

Plantar fascitt er ikke en farlig tilstand, men dersom du har vedvarende plager som ikke gir seg ved avlastning og bruk av godt skotøy, bør du kontakte lege eller fysioterapeut for utredning og eventuelt behandling. Tidlig behandling gjør det lettere å bli kvitt plagene enn dersom du får kronisk betennelse. Dersom du endrer gange eller belastning som følge av hælsmertene, risikerer du også å utvikle plager i kne, hofte eller rygg.

I noen tilfeller kan utvikling av plantar fascitt skyldes reumatiske sykdommer slik som Bekhterevs sykdom.

Diagnosen stilles ofte relativt enkelt hos lege eller fysioterapeut på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Typisk vil legen være interessert i å vite hvor lenge du har hatt plagene, hva som utløser eller forverrer dem, og i hvilken grad de påvirker deg i dagliglivet. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på hælen og foten din. Han eller hun vil undersøke hvor på foten du er øm og om smertene forverres ved strekk i plantarfascien.

Ved usikkerhet om diagnosen, kan ultralyd av hælen påvise betennelse i plantar fascien.

Røntgen av hælen kan påvise en såkalt hælspore som ofte ses samtidig med plantar fascitt, men hælspore ses også hos mange som ikke har plantar fascitt. Dersom legen planlegger behandling med operasjon, kan det være nyttig for kirurgen å vite om du har hælspore, siden denne i så fall gjerne fjernes under operasjonen.

Plantar fascitt er trolig den vanligste årsaken til hælsmerter. Heldigvis blir de aller fleste kvitt plagene med konservativ behandling (uten operasjon). Spesielt viktig er avlastning, tøyeøvelser og bruk av gode såler og sko. I noen tilfeller er det derimot nødvendig med mer intensiv behandling som injeksjon eller operasjon for å bli kvitt plagene.

De vanligste behandlingsmetodene ved plantar fascitt inkluderer:

• Avlastning
• Nedkjøling
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
• Tøyeøvelser
• Spesialtilpassede sko og såler
• Skinne om natten
• Trykkbølgebehandling
• Kortisoninjeksjon og PRP behandling
• Operasjon

Avlastning

Ved akutt oppståtte hælsmerter er den viktigste behandlingen at du avlaster hælen og unngår bevegelser og aktiviteter som kan ha utløst plagene. Spesielt belastende aktiviteter er løping på hardt underlag, hopping og lange fotturer.

Nedkjøling

Ved plantar fascitt vil det ofte kunne hjelpe mot betennelsen og smerten om du kjøler ned foten med ispakning. Vanligvis anbefaler man at du kjøler ned hælen 3-4 ganger daglig i ca. 20 minutter. Du må i så fall være forsiktig og gjerne legge et tøyplagg mellom huden og isen for å unngå frostskade.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner

I den akutte fasen vil også smertestillende medisiner som paracet og betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol og Ibux) kunne ha god effekt. NSAIDs skal derimot ikke brukes sammenhengende over flere uker.

Tøyeøvelser

En viktig årsak til plantar fascitt er stramme muskler i leggen og foten. Tøyeøvelser som strekker leggmuskulaturen og muskler under foten kan myknoe opp anspendt muskulatur og slik gjøre at belastningen på plantarfascien avtar. Tøyeøvelsene derfor være effektive både som behandling og forebygging av plantar fascitt.

Tøying av musklene og bindevevshinnen under foten kan du gjøre i sittende posisjon:

1. Løft du den syke foten over kneet på motsatt fot.
2. Ta så tak i tærne på den smertefulle foten og trekk dem sakte tilbake slik at det oppstår et lett drag under fotbuen. Dersom du synes det er vanskelig å komme til tærne, kan du trekke i stortåen ved hjelp av et håndkle.
3. Du bør helst holde tøyingen i 10 sekunder og gjenta den ca. 20 ganger per dag. Aller helst kan du utføre øvelsen om morgenen før du begynner å bevege deg.

Tøyling av leggmusklene kan gjøres i stående posisjon:

1. Len deg mot en vegg mens det ene kneet er helt utstrekt.
2. Plasser den andre foten foran, og bøy lett i kneet.
3. Leggmusklene i den bøyde foten tøyes nå ved at du forsiktig presser hoften og det bøyde kneet fremover mens begge føttene forblir i samme posisjon. Hold gjerne tøyingen i ca 10 sekunder og gjenta den 10-20 ganger på begge ben.

Spesialtilpassede såler og korrekt skotøy

Spesialtilpassede såler kan avlaste plantarfascien og slik redusere betennelsen og smertene under foten. Spesielt er slike såler nyttig dersom du har avvikende fotbue som hulfot eller platfot.

Også sko med god demping reduserer trykket på plantarfascien.

Nattskinne

De fleste krøller foten og tærne sammen når de sover. Dette gjør at plantarfascien blir kortere om natten og at du får hælsmerter når bindevevshinnen må strekkes ut igjen om morgenen. Ved å bruke en skinne om natten som holder foten utstrukket mens du sover, vil du forhindre at fotbuen trekker seg sammen om natten. Nattskinne gjør at mange opplever mindre smerter og ubehag om morgenen.

Fysioterapeut eller kiropraktor

Terapeuten vil ha fokus på at du raskest mulig skal bli kvitt hælsmertene og samtidig forebygge mot tilbakefall av betennelsen. Spesielt vil han eller hun veilede deg i tøyeøvelser og valg av skotøy og innleggssåler. I tillegg vil terapeuten gjerne utføre spesifikke behandlinger som massasje og trykkbølgebehandling.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling kan ha en god effekt på mange typer betennelsestilstander i kroppen, inkludert plantar fascitt. Trykkbølgebehandlingen påfører senen små mikroskader og stimulerer slik vevet til å reparere seg selv raskere. Behandlingen utføres vanligvis av fysioterapeut, kiropraktor eller lege.

Kortisoninjeksjon

Kortison er en kraftig og lengevarende betennelsesdempende medisin. Ved injeksjon av kortison omkring plantarfascien vil man kunne redusere betennelsen under hælen. Behandlingen har også god effekt på hælsmertene.

PRP behandling

PRP behandling er en relativt ny metode hvor legen sprøyter en konsentrert blanding av ditt eget blod mot det betente området i kroppen. Behandlingen er vist å kunne stimulere kroppens egen evne til reparasjon av skader. PRP har vist lovende resultater på behandling av plantar fascitt.

Operasjon

Dersom andre behandlingsmetoder ikke gir tilstrekkelig effekt, vil operasjon kunne være det beste alternativet. Kirurgen (ortopeden) lager da små snitt i plantarfascien slik at den blir lengre. På denne måten reduseres draget og irritasjonen i fascien og betennelsen vil avta. Dersom du også har hælspore, vil kirurgen gjerne meisle bort denne i samme seanse for å redusere risikoen for tilbakefall av plagene.

Plantar fascitt er en ufarlig tilstand, men kan gi betydelige plager dersom den ikke behandles tidlig. De aller fleste blir derimot kvitt plagene gjennom avlastning, tøyeøvelser og bruk av riktig skotøy. Enkelte opplever vedvarende plager selv etter 9-12 måneder med behandling. I så fall kan operasjon være nødvendig. De aller fleste som opereres blir kvitt plagene og er fornøyde med operasjonsresultatet.

Plantar fascitt skyldes i de fleste tilfeller en overbelastning av plantarfascien under foten. Ved å redusere belastningen på denne bindevevshinnen, reduserer du samtidig risikoen for betennelse. De viktigste forebyggende tiltakene du kan gjennomføre inkluderer:

• Ha en normal vekt. Overvekt vil øke belastningen på foten og plantarfascien.
• Benytt gode sko. Sko med god demping, og sko som ikke er utslitt, reduserer belastningen på foten din generelt.
• Gode tøyeøvelser. Innøv gode rutiner som inkluderer tøying av muskler i lår, legg og fot. Spesielt er dette viktig dersom du har eller har hatt smerter i beina.
• Lytt til kroppen. Dersom du merker smerter etter trening bør du lytte til kroppen tidlig. Tilpass aktiviteten eller intensiteten slik at smertene ikke vedvarer eller forverres.