Røntgen spiserør og magesekk

Ved røntgen av spiserøret og magesekken (røntgen ØVD) fremstiller legen både munnhulen, spiserøret, magesekken og deler av tolvfingertarmen.

Den som undersøkes drikker kontrast under undersøkelsen for at legen skal få best mulig fremstilling av organene.

Røntgen ØVD gir informasjon om svelgfunksjonen og peristaltikken (bevegelsen) til spiserøret og kan oppdage utposninger og kreft i spiserør og magesekken.

Røntgen spiserør og magesekk
Illustrasjon: Røntgen spiserør og magesekk
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Røntgen spiserør og magesekk»

Når er røntgen av spiserør og magesekk nyttig?

Røntgen av spiserøret og magesekken kalles også for Røntgen ØVD, dette er en forkortelse for røntgen av Øsofagus (spiserøret), Ventrikkelen (magesekken) og Duodenom (tolvfingertarmen).

Spiserøret frakter mat fra munnhulen ned til magesekken. I magesekken tilføres saltsyre og fordøyelen av maten tiltar. Magesekken fungerer også som et reservoar for maten før den fraktes videre til første delen av tynntarmen.

Før gastroskopi ble utviklet, hvor legen kan undersøke innsiden av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et kamera som føres inn via munnen, var røntgen av spiserøret og magesekken en svært viktig måte å påvise sykdom i disse organene.

I dag blir røntgen ØVD (Øsofagus Ventrikel Duodenum) mindre brukt enn tidligere, men undersøkelsen benyttes fremdeles dersom legen ikke kan undersøke deg med gastroskopi, eller dersom legen ønsker å vurdere bevegeligheten (peristaltikken) i spiserøret og magesekken.

Vanlige indikasjoner for røntgen øvd er:

  • Ved mistanke om sykdom i spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen, men hvor man ikke kan utføre gastroskopi
  • Ved mistanke om nedsatt bevegelighet i spiserøret. Her er røntgen ØVD en god undersøkelse siden legen kan følge bevegelse av kontrast som svelges av pasienten under undersøkelsen.
  • Utposninger eller åpninger i spiserør og magesekken kan være nærmest hårtynne og vanskelig å oppdage ved gastroskopi, men disse lar seg ofte fremstille godt ved røntgen ØVD siden kontrasten pasienten svelger finner veien også gjennom små åpninger.

Gastroskopi

Gastroskopi er generelt den beste undersøkelsen av spiserøret og magesekken, både for fremstilling av betennelsesforandringer ved halsbrann, magesår, polypper og kreft både i spiserøret, i magesekken og i tolvfingertarmen. Ved mistanke om sykdom i ett av disse organene er derfor gjerne gastroskopi den første undersøkelsen man bør gjennomføre.

Røntgen ØVD kan derimot være nyttig i enkelte tilfeller hvor gastroskopi ikke kan gi svaret på symptomene, eller dersom gastroskopi ikke kan gjennomføres.

Hvordan foregår røntgen av spiserøret og magesekken?

Røntgen ØVD utføres under gjennomlysning med røntgen, det vil si at legen som utfører undersøkelsen gjennomlyser organene kontinuerlig flere sekunder i strekk. I tillegg drikker den som undersøkes en væske med kontrast mens undersøkelsen foregår, denne kontrasten i væsken gjør at legen enkelt kan følge den under gjennomlysningen. Dermed får legen et inntrykk av bevegelsene i svelget, spiserøret og magesekken. I tillegg kan man avsløre om væsken tar avveier eller om den følger den normale passasjen.

Undersøkelsen tar vanligvis ca. 5-20 minutter og er helt smertefri.

(Litteratur)

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

  • Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
  • Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
  • Gjennomlysningsundersøkelser
  • Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

  • Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
  • Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
  • For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.