Ultralyd abdomen

Ultralyd av magen (abdomen) er en undersøkelse hvor legen ved hjelp av ultralyd får undersøkt organene i buken.

Blant organene som vurderes ved undersøkelsen er lever, milt, bukspyttkjertel, hovedpulsåren (aorta), nyrer, og urinblæren.

Undersøkelsen er relativt rask, og krever nærmest ingen forberedelser.

Ultralyd abdomen
Illustrasjon: Ultralyd abdomen
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Ultralyd abdomen»

Hva undersøkes ved ultralyd abdomen?

Ultralyd abdomen (magen) er en svært nyttig undersøkelse hvor legen får vurdert mange viktige organer i bukhulen. Undersøkelsen benyttes derfor ved utredning av mange ulike symptomer og plager.

Blant organene som gjerne vurderes ved undersøkelsen er:

  • lever og galleblære
  • milt
  • bukspyttkjertelen (pankreas)
  • hovedpulsåren (aorta)
  • nyrer og urinblære
  • lymfebanene i mageregionen
  • livmor og eggstokker (hos kvinner)

Når er ultralyd av magen nyttig?

Vanlige problemstillinger som utredes med ultralyd abdomen er ubehag og smerter i mageregionen, redusert allmenntilstand / slapphet og blodprøveavvik. Blant de viktigste indikasjonene for undersøkelsen er:

Mistanke om sykdom i

  • lever
  • galleblære
  • milt
  • bukspyttkjertelen (pankreas)
  • aorta (hovedpulsåren)
  • nyrer eller urinblære

Andre indikasjoner er

  • uavklarte magesmerter
  • akutte magesmerter
  • avvik i blodprøver (feks lav blodprosent, forhøyede leverprøve, redusert nyrefunksjon eller økt senkning)
  • blod i urinen
  • redusert allmenntilstand
  • utredning av kreftsykdom
  • utredning av sykdom hos barn og gravide

Vennligst se ultralyd aorta, ultralyd lever og galleblære etc. for mer informasjon om ultralyd av de enkelte organene i abdomen (magen).

Ultralyd og andre undersøkelser

Ultralyd

Fordeler ved ultralyd abdomen

Ultralyd er en undersøkelse som er godt tilgjengelig i hele Norge. Undersøkelsen tar bare 10-20 minutter og man trenger ingen forberedelser ut over å faste 4-5 timer. Siden ultralyd benytter lydbølger for å fremstille kroppens organer er det ingen potensielle skadevirkninger, i motsetning til ved CT abdomen som benytter røntgenstråler til å fremstille organene.

Ulemper ved ultralyd abdomen

Ulempen ved ultralyd fremfor CT og MR er at ultralyd i større grad er avhengig av den som utfører undersøkelsen. I tillegg kan deler av organene i noen tilfeller "gjemme seg" bak luft, men dette er oftest et mindre problem.

CT abdomen

CT abdomen er i tillegg til ultralyd en svært mye brukt undersøkelse ved utredning av sykdom i mageregionen. CT fremstiller alle organene i bukhulen på en god måte og er i motsetning til ultralyd ikke hemmet av luft i tarmene. CT er også generelt bedre hos pasienter med mye bukfett, mens ultralyd generelt er mer nøyaktig hos slanke personer.

Ulempen ved CT er at undersøkelsen bruker stråler til å fremstille organene.

Endoskopi

Endoskopi er undersøkelser hvor legen fremstiller innsiden av tarmsystemet med kamera. Gastroskopi og koloskopi er de vanligste endoskopiundersøkelsene. Ved gastroskopi fremstiller legen spiserøret, magesekken og deler av tynntarmen, mens koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen og siste del av tynntarmen.

Endoskopiundersøkelser er de aller mest nøyaktige undersøkelsene av den delen av tarmsystemet de undersøker. Legen får derimot ikke vurdert de øvrige organene i bukhulen ved endoskopi.

MR abdomen

MR benyttes i stadig større grad til undersøkelse av enkelte organer i mageregionen, men er fremdeles forbeholdt enkelte utvalgte problemstillinger. MR er først og fremst benyttet til undersøkelse av lever, galleveier og tynntarmen.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Mer om ultralyd

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.