Ultralyd aorta

Ultralyd av aorta (hovedpulsåren) er en undersøkelse av den største blodåren i kroppen - aorta.

I noen tilfeller kan aorta utvide seg og danne et såkalt aneurisme, ved økt diameter øker risikoen for at aorta kan sprekke.

Ultralyd aorta
Illustrasjon: Ultralyd aorta
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Ultralyd aorta»

Aorta aneurisme

Blodårene i kroppen som frakter oksygenrikt blod fra hjertet og ut til organer og vev kalles for arterier. Aorta er den største arterien i kroppen. Hovedpulsåren i magen forsyner organene i mageregionen og begge beina med blod.

Hva er aorta aneurisme?

Hovedpulsåren i magen er normalt under 2 cm i diameter. Hos enkelte kan diameteren øke. Utvidelsen av aorta skjer gjerne gradvis. Dersom diameteren er over 3 cm foreligger det en utposning eller et aneurisme på hovedpulsåren. Dersom aneurismet vokser og blir større enn 5 cm er det risiko for at hovedpulsåren kan sprekke og man bør vurdere å behandle aneurismet.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen aorta aneurisme stilles oftest ved ultralyd eller ved andre bildediagnostiske undersøkelser som CT. Både ultralyd og CT fremstiller aorta godt og stiller diagnosen med høy nøyaktighet.

Ved diameter under 5-5,5 cm trenger man bare følge utviklingen av hovedpulsåren på regelmessige kontroller, oftest med ultralyd. Ved større diameter enn 5,5 cm pleier man å behandle aneurismet med operasjon eller ved å legge inn en rørnetting (et graft) for å hindre at aneurismet skal sprekke.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.