ANNONSE

MR bekken og hofter

MR bekken og hofter fremstiller hofteleddene, bekkenleddene, nerver, muskulatur og organer som livmor, eggstokker og endetarmen i bekkenet best av alle bildeundersøkelser

Ved plager fra hofter og bekken og usikkerhet omkring diagnosen etter undersøkelse hos lege og vanlig røntgen vil derfor MR kunne være en nyttig for å finne årsaken til plagene.

MR bekken og hofter
Illustrasjon: MR bekken og hofter
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege
Ønsker du å profilere din klinikk her? Ta kontakt for samarbeidsavtale

Sjekk priser og ventetider innen «MR bekken og hofter»

Når kan MR undersøkelse av bekkenet og hofter være nyttig?

MR er i mange tilfeller den mest nøyaktige og informative undersøkelsen dersom du har uavklarte smerter eller plager fra bekkenet eller fra hoftene. Spesielt gjelder dette dersom du har vedvarende symptomer som ikke går tilbake av seg selv eller etter behandling hos lege eller fysioterapeut.

MR av bekkenet kan bidra til å stille en sikker diagnose både dersom plagene dine skyldes sykdom i muskel og skjelettsystemet eller i andre organer i bekkenet.

Muskel og skjelettsystemet i bekkenet

Organene i bekkenet

MR ved slitasjegikt i hoften (artrose)

Hva er artrose?

Artrose eller slitasjegikt er en sykdomstilstand hvor brusken i leddene gradvis blir brutt ned. Brusken er den glatte hinnen på overflaten av leddene som sikrer bevegelighet, og er nødvendig for god funksjon og smertefri bevegelse.

Ved nedbryting av brusken vil beinknoklene i leddet komme i kontakt med hverandre, dette medføer friksjon og betennelse i leddet. Hoften er det leddet i kroppen hvor artrose forekommer hyppigst, tilstanden kalles også cox artrose.

Symptomer

Symptomene ved cox artrose er smerter i lysken og låret som oppstår ved starten av fysisk aktivitet som gange. Ved uttalte slitasjeforandringer kan man oppleve smerter i hvile og også om natten.

Diagnose

Diagnosen cox artrose stilles på bakgrunn av sykehistorien og supplerende bildeundersøkelser. I de aller fleste tilfeller er typisk sykehistorie og røntgen tilstrekkelig til å stille diagnosen. MR kan påvise forandringer tidligere enn røntgen og kan være nyttig i enkelte tilfeller.

Behandling

Behandling av hofteleddsartrose innebærer tidlig i forløpet redusert belastning av hofteleddet. Dette kan oppnås gjennom vektnedgang (om man er overvektig) og ved at man unngår tung bæring og stående arbeid. Det er viktig å beholde muskulaturen omkring hofteleddet gjennom styrkeøvelser. Eventuelt kan man få hjelp til dette hos fysioterapeut.

Smertestillende tabletter kan være til hjelp i perioder.

Ved betydelige plager er kirurig det beste alternativet hvor legen (ortopeden) bytter ut det nedslitte leddet med ett nytt, kunstig ledd (hofteprotese).

(Tjenester / behandlinger)

MR kan påvise Bekhterevs tidligere enn røntgen

Bektherevs sykdom er en kronisk reumatisk betennelsestilstand som i første rekke affiserer ryggen, bekkenet og brystkassen. I tillegg får mange plager i senefester (som akilles og plantar fascien) og øvrige ledd i kroppen.

Symptomer

De vanligste symptomene ved Bekhterevs sykdom er lave ryggsmerter og stivhet i ryggen. Plagene avtar ut over dagen og ved fysisk aktivitet.

Diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, blodprøver og bildediagnostiske undersøkelser.

Ved Bekhterevs oppstår ofte betennelse i leddene mellom korsbeinet (sakrum) og hoftebeinet (ileum), disse kalles IS-leddene. Betennelsen kalles for sacroilitt. Røntgen kan påvise såkalte eorsjoner i IS-leddene, dette er små områder hvor betennelsen har brutt ned beinet. Etter hvert dannes også sklerose (tettere beinvev) omkring IS-leddene. I tillegg kan man se forandringer på røntgen rygg og nakke.

Både røntgen og CT kan vise forandringer ved Bekhterevs, men MR viser forandringer tidligere og viser også grad av sykdomsaktivitet på en bedre måte. MR er derfor den beste undersøkelsen ved utredning av Bekhterevs.

Behandling

Behandlingen er egentrening i form av fysisk aktivitet. Smertestillende tabletter kan brukes i perioder. I tillegg finnes betennelsesdempende medisiner som kan være aktuelle i noen tilfeller.

MR kan påvise senebetennelse (psoastendinitt)

Psoastendinitt er en betennelsestilstand i senen til den største av hoftebøyermusklene, psoasmuskelen. Senen til psoasmuskelen muskelen fester på innsiden av lårbeinet i høyde med lysken.

Symptomer

Symptomene ved psoas tendinitt er typisk smerter i lysken, gjerne i forbindelse med aktiviteten som har fremprovosert betennelsen, slik som øvelser med gjentatte hoftebøyinger. I noen tilfeller oppstår også betennelse av slimposen som ligger inntil senen - psoas bursitt.

Diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse med lege. Ved usikkerhet om diagnosen kan ultralyd og spesielt MR bekrefte diagnosen.

Behandling

Behandlingen av psoastendinitt er avlastning, tøyingsøvelser og eventuelt smerterstillende og betennelsesdempende medisiner.

(Tjenester / behandlinger)

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

  • MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
  • Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
  • Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
  • Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
  • Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.
ANNONSE