Røntgen bekken og hofter

Røntgen bekken og hofter er en svært vanlig undersøkelse både ved akutt skade og ved kroniske smerter i hoften.

Ved akutt skade vil røntgen av hoftene i de fleste tilfeller kunne avklare om det foreligger skjelettskade eller ikke.

Ved kroniske smerter vil røntgen kunne avgjøre om det har oppstått slitasjeforandringer (artrose) i hofteleddet. Artrose er den vanligste årsaken til hoftesmerter.

Røntgen bekken og hofter
Illustrasjon: Røntgen bekken og hofter
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Røntgen bekken og hofter»

Når er røntgen hofter en nyttig undersøkelse?

Hoftebrudd

Hoftebrudd er dessverre en ikke uvanlig konsekvens av akutt skade mot hoften. Denne typen brudd ses oftest ved fallskader hos eldre personer, siden eldre gjerne har mer ustø gange og fordi de kan ha benskjørhet (osteoporose). Mistanke om hoftebrudd er en av de vanligste årsakene til røntgen av hoftene. I noen tilfeller vil CT hofter være nødvendig for å avklare diagnosen eller for kartlegging før operasjon.

Symptomer som kan gi mistanke om brudd i hoften etter akutt skade:

  • smerter i hoften
  • du klarer ikke stå på eller løfte foten
  • det skadede beinet er kortere enn den friske
  • det skadede beinet er rotert utover i forhold til det friske beinet
  • nedsatt funksjon i det skadede beinet

Slitasjegikt (artrose) i hoften

Den vanligste årsaken til kroniske hoftesmerter er slitasjegikt i hofteleddet. Hofteleddet er sammen med kneleddene de som hyppigst rammes av slitasjegikt. Røntgen hofter vil i de fleste tilfeller avklare om hoftesmerter skyldes artrose eller ikke. Ved tvilstilfeller kan MR hofte være til nytte.

Andre årsaker til hoftesmerter

Det finnes flere årsaker til hoftesmerter enn slitasjegikt og brudd (se under). Røntgen kan være nyttig ved utredning av hoftesmerter for å påvise eller utelukke enkelte av disse tilstandene.

(Tjenester / behandlinger)

Årsaker til smerter i bekken og hofter

Hoftesmerter er en vanlig tilstand og ses hyppigst etter 40-50 år, men kan også opptre hos yngre personer, spesielt dersom man driver aktiv idrett. Noen av de vanligste årsakene til hoftesmerter er:

  • Slitasjegikt i hofteleddet (cox artrose)
  • Tranghet i hofteleddet (impingement)
  • Skade på leddleppen (labrum) eller skade på leddbånd i hofteleddet
  • Infeksjon i leddet (septisk artritt) eller i beinvevet (osteomyelitt)
  • Senebetennelse (iliopsoas tendinitt)
  • Sykdom i IS-ledd (sakroilitt) som ses ved Bekhterevs sykdom
  • Slimposebetennelse, de vanligste er trokanter bursitt eller glueteus bursitt
  • Piriformis syndrom
  • Pubis osteitt
  • Brudd (fraktur) i hoften etter skade
  • Stressfraktur
  • Avaskulær nekrose
  • Utstrålende smerter fra ryggen (isjas)

Røntgen hofter og bekken har en sentral rolle i diagnostikk og utredning spesielt av ved skade mot hofteleddet og slitasjegikt. MR (og i mindre grad ultralyd) er sentral i utredningen av øvrige tilstander.

Slitasjegikt i hoften (artrose)

Hva er artrose?

Artrose eller slitasjegikt er en sykdomstilstand hvor brusken i leddene gradvis blir brutt ned. Brusken er den glatte hinnen på overflaten av leddene som sikrer bevegelighet, og er nødvendig for god funksjon og smertefri bevegelse.

Ved nedbryting av brusken vil beinknoklene i leddet komme i kontakt med hverandre, dette medføer friksjon og betennelse i leddet. Hoften er det leddet i kroppen hvor artrose forekommer hyppigst, tilstanden kalles også cox artrose.

Symptomer

Symptomene ved cox artrose er smerter i lysken og låret som oppstår ved starten av fysisk aktivitet som gange. Ved uttalte slitasjeforandringer kan man oppleve smerter i hvile og også om natten.

Diagnose

Diagnosen cox artrose stilles på bakgrunn av sykehistorien og supplerende bildeundersøkelser. I de aller fleste tilfeller er typisk sykehistorie og røntgen tilstrekkelig til å stille diagnosen. MR kan påvise forandringer tidligere enn røntgen og kan være nyttig i enkelte tilfeller.

Behandling

Behandling av hofteleddsartrose innebærer tidlig i forløpet redusert belastning av hofteleddet. Dette kan oppnås gjennom vektnedgang (om man er overvektig) og ved at man unngår tung bæring og stående arbeid. Det er viktig å beholde muskulaturen omkring hofteleddet gjennom styrkeøvelser. Eventuelt kan man få hjelp til dette hos fysioterapeut.

Smertestillende tabletter kan være til hjelp i perioder.

Ved betydelige plager er kirurig det beste alternativet hvor legen (ortopeden) bytter ut det nedslitte leddet med ett nytt, kunstig ledd (hofteprotese).

(Tjenester / behandlinger)

Røntgen kan påvise endringer i ledd og i ryggen ved Bekhterevs

Bektherevs sykdom er en kronisk reumatisk betennelsestilstand som i første rekke affiserer ryggen, bekkenet og brystkassen. I tillegg får mange plager i senefester (som akilles og plantar fascien) og øvrige ledd i kroppen.

Symptomer

De vanligste symptomene ved Bekhterevs sykdom er lave ryggsmerter og stivhet i ryggen. Plagene avtar ut over dagen og ved fysisk aktivitet.

Diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, blodprøver og bildediagnostiske undersøkelser.

Ved Bekhterevs oppstår ofte betennelse i leddene mellom korsbeinet (sakrum) og hoftebeinet (ileum), disse kalles IS-leddene. Betennelsen kalles for sacroilitt. Røntgen kan påvise såkalte eorsjoner i IS-leddene, dette er små områder hvor betennelsen har brutt ned beinet. Etter hvert dannes også sklerose (tettere beinvev) omkring IS-leddene. I tillegg kan man se forandringer på røntgen rygg og nakke.

Både røntgen og CT kan vise forandringer ved Bekhterevs, men MR viser forandringer tidligere og viser også grad av sykdomsaktivitet på en bedre måte. MR er derfor den beste undersøkelsen ved utredning av Bekhterevs.

Behandling

Behandlingen er egentrening i form av fysisk aktivitet. Smertestillende tabletter kan brukes i perioder. I tillegg finnes betennelsesdempende medisiner som kan være aktuelle i noen tilfeller.

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

  • Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
  • Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
  • Gjennomlysningsundersøkelser
  • Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

  • Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
  • Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
  • For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.