Del dette!
◄  HJEM

Øyekatarr  

Øyekatarr eller øyebetennelse er en betennelse på innsiden av øyelokket og utenpå det hvite overflaten av øyet (konjunktiva).

Betennelsen gjør at slimhinnen blir rød. I tillegg er det vanlig med kløende og rennende øyne. I noen tilfeller får også øynene en tendens til å klistre seg sammen.

Hva er øyekatarr 

Øyekatarr er den vanligste årsaken til såkalt øyebetennelse eller "rødt øye". Tilstanden kalles for konjunktivitt på fagspråket og betyra t det har utviklet seg en betennelse i slimhinnen på innsiden av øyelokket og på slimhinnen utenpå det hvite i øyet (sklera).

Betennelsen kan skyldes infeksjon med bakterier eller virus, allergi og irritasjon fra såper eller andre stoffer. De vanligste symptomene ved øyekatarr er rødhet og irritasjon på innsiden av øyelokket og utenpå det hvite i øyet. Mange opplever også at øynene klistrer seg sammen.

Diagnosen stilles hos legen. Dersom betennelsen skyldes bakterier, bør du få behandling med antibiotika. Personer som bruker kontaktlinser er spesielt utsatt for konjunktivitt.


Symptomer på øyekatarr er rødt øye som klør og svir 

Det mest fremtredende symptomet ved øyekatarr er en betennelse og medfølgende rødhet i slimhinnen på innsiden av øyelokkene og i hinnen som dekker det hvite utenpå øyet. Øyekatarr er den hyppigste årsaken til såkalt "rødt øye".

Ved konjunktivitt er det vanlig at øyet renner, klør og får en sviende følelse. Det er derimot ikke vanlig med smerter i øyet, dersom du har øyesmerter bør du kontakte lege straks.

Noen opplever at øynene får en tendens til å klistre seg sammen. Dette kan tyde på at øyekatarren skyldes infeksjon med bakterier, spesielt dersom det kommer gult eller hvitt puss fra øynene.

Øyekatarr starter gjerne på det ene øyet og sprer seg til det andre øyet i løpet av 1-2 dager, spesielt er det vanlig at begge øyne smittes dersom det er virus som er årsaken til betennelsen.


Hva er årsaken til øyekatarr? 

Øyekatarr skyldes en av tre årsaker:

  • Infeksjon - Infeksjon med bakterier eller virus kalles infeksiøs konjunktivitt
  • Allergi - Dersom du er allergisk mot for eksempel pollen eller midd, kan du utvikle såkalt allergisk konjunktivitt eller allergisk øyekatarr
  • Irritasjon - Dersom øyet kommer i kontakt med stoffer som irriterer slimhinnen, slik som shampoo, såpe eller røyk, kan det oppstå en betennelse som ved øyekatarr
Blant barn er infeksiøs konjunktivitt som følge av virus den mest vanlige årsaken. Hos voksne er infeksiøs konjunktivitt som følge av bakterier noe vanligere. Allergisk øyekatarr kan oppstå i alle aldersgrupper.

Når bør du oppsøke lege? 

Dersom du har symptomer på øyekatarr, bør du oppsøke lege. Spesielt dersom du får andre symptomer som synsforstyrrelser, blir overfølsom for lys eller utvikler smerter i øyet bør du kontakte lege straks.

Det er ekstra viktig at du får behandling mot øyekatarr dersom du bruker kontaktlinser, siden risikoen for skade av øyet er høyere hos personer som bruker kontaktlinser.

Dersom spedbarn utvikler symptomer på øyekatarr, må de undersøkes hos lege straks.


Hvordan stilles diagnosen? 

Legen stiller gjerne diagnosen øyekatarr gjennom vanlig samtale og undersøkelse av øynene. Øyne som klør og svir og klisterer seg sammen, i tillegg til rødt og irritert konjunktiva tyder på konjunktivitt.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta prøve fra puss fra øyet for å undersøke årsaken til infeksjonen. Legen kan da avgjøre for eksempel hvilken type bakterier som gir infeksjonen.

Diagnosen stilles hos allmennlegen eller hos øyelege.


Behandling av øyekatarr 

I de fleste tilfeller er det strengt tatt ikke nødvendig med behandling ved øyekatarr. Dette skyldes at betennelsen oftes går over av seg selv. Øyekatarr som følge av virusinfeksjon går gjerne over etter en uke til 10 dager, mens bakteriell konjunktivitt vil gå over innen 1-2 uker.

Øyekatarr som følge av virus vil ikke bli bedre ved bruk av antibiotika, siden antibiotika ikke virker på virus. Det finnes derfor ingen spesifikk behandling dersom du rammes av viruskonjunktivitt.

Øyekatarr som følge av bakterier kan med fordel behandles med antibiotika. Antibiotikan får du på resept hos legen, vanligvis tas antibiotikaen i form av øyedråper og/eller øyesalve. De vanligste antibiotikaene som benyttes ved konjunktivitt er fucidin og kloramfenikol. Antibiotikaen gjør at du blir kvitt infeksjonen raskere enn uten behandling.

Dersom du får stadig gjentatte episoder med øyekatarr, eller dersom den opptrer på samme tid hvert år, er det ikke usannsynlig at du har en allergisk øyekatarr. Det kan da være lurt at du utredes for allergi. Behandling ved allergisk konjunktivitt er medisiner som demper allergien, slik som blant annet antihistaminer.


Hva kan du gjøre selv? 

Dersom du bruker kontaktlinser, bør du slutte å bruke disse til du er helt frisk fra betennelsen. Kontaktlinser som ikke er engangslinser må desinfiseres godt før eventuelt gjenbruk senere. Det er også viktig at du rengjør linsesettet.

Fuktiggivende øyedråper som fås uten resept kan hjelpe mot sårhet, ubehag og tørre øyne. Ved smerter i øyet bør du kontakte lege.

God hygiene er svært viktig. Slik unngår du å spre infeksjonen til det andre øyet ditt eller smitte andre. Du kan også vaske øyelokkene forsiktig med en fuktig, ren klut.


I barnehage med øyekatarr? 

Barn med kraftig øyekatarr med mye puss og kanskje redusert allmenntilstand, bør være hjemme til det er blitt bedre. Etter oppstart av antibiotikabehandling vil barnet ofte raskt bli bedre. Allerede få timer etter at man har startet med antibiotika er ikke barnet lengre smittsomt, dette forutsetter derimot at infeksjonen skyldes bakterie og ikke virus. Barnet kan i så fall fint gå i barnehage dagen etter oppstart med antibiotika.

Barn med mild øyekatarr trenger ikke være hjemme fra barnehagen, dersom foreldrene mener at barnet er friskt nok til å gå i barnehagen.

Øyekatarr som skyldes virus er svært smittsomme og har nesten garantert smittet andre barn i barnehagen allerede når man oppdager tilstanden. Det er derfor ikke spesielt nyttig at barn med virus konjunktivitt holdes hjemme.