Del dette!
◄  HJEM

Laseroperasjon  

Laseroperasjon er operasjoner hvor kirurgen (øyelegen) først og fremst bruker laser til å operere på kroppen med, fremfor tradisjonell kirurgi hvor man bruker knivblad.

Laseroperasjon er kanskje mest kjent i forbindelse med synskirurgi på øyet og det er denne typen laseroperasjoner som omtales nærmere i denne artikkelen.

Hvordan gir laseroperasjon bedre syn? 

Øyeoperasjoner med laser har blitt brukt for korreksjon av nærsynthet, langsynthet, alderssyn og skjeve hornhinner i flere tiår, med gode resultater. Laseroperasjon er derfor et mye brukt alternativ til briller, linser (kontaktlinser) og ulike typer linseoperasjoner ved disse tilstandene.

Ved alle laseroperasjoner som utføres for å korrigere synsfeil er målet å korrigere brytningsfeil gjennom å endre brytningsgraden i hornhinnen, det ytterste, gjennomsiktige laget på fremsiden av øyet. 

Det finnes mange ulike typer laseroperasjoner, men de kan grovt inndeles i to hovedtyper; laseroperasjoner som behandler overflatedelen av hornhinnen - såkalt overflatebehandling, og laseroperasjon som behandler den dypere delen av hornhinnen - dypere behandling.

Den første typen laseroperasjon eller laserkirurgi for å behandle synsfeil var såkalt overflatebehandling. Ved overflatebehandling utfører kirurgen (øyelegen) inngrepet på overflatelaget av hornhinnen (cornea), mens de dypere delene av hornhinnen (stromaen) ikke behandles.


Hvilke tilstander kan laseroperasjon behandle? 

Laseroperasjon på øyet kan bedre synet til personer som lider av både langsynthet, nærsynthet, skjeve hornhinner og alderssyn.

Laseroperasjon egner seg generelt for mindre til moderate synsforstyrrelser. Ved uttalt nærsynthet, langsynthet eller skjeve hornhinner vil det ofte være mer hensiktmessig med ulike typer linseoperasjoner.

Laseroperasjon ved langsynthet

Personer som er langsynte ser godt på langt hold, men ikke så godt på kortere avstand.

For at man skal kunne se klart er det viktig at lysstrålene samles i ett punkt på netthinnen, ikke foran eller bak. Hos personer som er langsynte bryter hornhinnen og øyelinsen lyset for lite, slik at lysstrålene samles i et punkt like bak netthinnen. 

Ved laseroperasjon hos en person som er langsynt vil øyelegen ved hjelp av laseren øke brytningen i hornhinnen slik at lyset brytes i større grad når det passerer hornhinnen. Dette gjør at øyet klarer å samle lysstrålene i ett punkt på netthinnen, også når man ser på objekter på nært hold.

Laseroperasjon ved nærsynthet

Personer som er nærsynte ser godt på nært hold, men ikke så godt på lengre avstand.

For at man skal kunne se klart er det viktig at lysstrålene samles i ett punkt på netthinnen, ikke foran eller bak. Hos personer som er nærsynte bryter hornhinnen og øyelinsen lyset for mye, slik at lysstrålene samles i et punkt like foran netthinnen.

Ved laseroperasjon hos en person som er nærsynt vil øyelegen ved hjelp av laseren redusere brytningen i hornhinnen slik at lyset brytes i mindre grad når det passerer hornhinnen. Dette gjør at øyet klarer å samle lysstrålene i ett punkt på netthinnen, også når man ser på objekter på lengre avstand.

Laseroperasjon ved skjeve hornhinner

Skjeve hornhinner (astigmatisme) innebærer at hornhinnens kruming er skjev eller ugjevn. Normalt er hornhinneoverflaten formet som en kule med gjevn overflate. Hos enkelt er derimot denne overflaten ugjevn og hos noen er den formet mer som en ellipse enn en kule.

Dersom man har skjeve hornhinner gjør dette at øyet ikke alltid klarer å samle lysstrålene i et punkt akkurat på netthinnen, og synet blir derfor uskarpt.

Ved laseropersjon av en person med skjeve hornhinner vil kirurgen bearbeide overflaten på hornhinnen og utbedre skjevhetene slik at øyet igjen kan klare å samle lysstrålene iet punkt på netthinnen. Korrigering for skjeve hornhinner gjøres ofte også samtidig med behandling av nærsynthet eller langsynthet.


Laseroperasjoner - overflatebehandling 

Det finnes i hovedsak to typer overflatebehandlinger, PRK og LASEK.

PRK

PRK er en forkortelse for photorefractive keratectomy. PRK var den første typen laseroperasjon for å behandle synsfeil og har blitt benyttet i flere tiår verden over.

Ved PRK fjerner kirurgen den helt ytterste delen av hornhinnen med en liten mekanisk børste, med alkohol eller med laser. Hornhinnen er nå klar for å bli behandlet med laseren. Etter at laseren har endret overflaten til hornhinnen på en ønsket måte for å redusere brytningsfeilene dekker man gjerne hornhinnen med en tynn kontaktlinse inntil det lille såret på overflaten av hornhinnen er grodd.

LASEK

LASEK er en forkortelse for laser assisted epithelial keratectomy og er en annen form for overflatebehandling enn PRK. Forskjellen på PRK og LASEK er at ved sistnevnte laseroperasjon fjernes det ytterste epitel laget av hornhinnen bare for å legges tilbake oppå hornhinnen etter at laseren har redusert brytningsfeilene. 

Fordeler ved overflatebehandling

Hovedfordelen med overflatebehandling fremfor dypere behandling er at man som navnet tilsier kun behandler den overfladiske delen av hornhinnen ved PRK og LASEK. Enkelte personer har tynnere hornhinner enn andre og dypere behandling vil derfor ikke egne seg for dypere behandling. Også personer som tidligere har blitt behandlet med dypere behandling vil være best egnet til overflatebehandling ved eventuelt senere behandlinger.

I tillegg er overflatebehandling tradisjonelt billigere enn dypere behandling.

Ulemper ved overflatebehandling

Ved både PRK og LASEK vil det ta noen dager til et par uker før overflatesåret i hornhinnen gror. I denne perioden vil man kunne oppleve ubehag eller smerter i øyet, synsforstyrrelser og tåreflod. Flere studier tyder på at disse plagene er noe større ved LASEK enn PRK, de fleste som tilbyr overflatebehandling tilbyr derfor PRK fremfor LASEK. 


Laseroperasjon - dypere behandling 

Det finnes i dag to hovedtyper dypere behandling, LASIK og iLASIK.

LASIK og iLASIK

Lasik er en forkortelse for laser in situ keratomileusis. Ved LASIK lager kirurgen først en tynn, hengslet lapp fra overflaten av hornhinnen. Denne tynne lappen består av levende hornhinnevev og trenger derfor ikke fjernes, men løftes til side.

Nå er det klart for selve laserbehandlingen. Laserbehandlingen utføres litt dypere inn i hornhinnen enn ved overflatebehandling. Når laserbehandlingen er ferdig legges lappen med levende hornhinnevev tilbake. Lappen av hornhinnevev suges fast i løpet av kort tid og tilhelingen skjer derfor svært raskt.

Ved LASIK lager kirurgen den hengslede lappen fra hornhinnen ved hjelp av et automatisert knivblad, mens man ved iLASIK benytter en spesialisert laser for å gjøre dette. iLASIK blir sett på som den aller mest nøyaktige av laserbehandlingene.  

Fordeler ved dypere behandling

Fordelene med dypere behandling (LASIK og iLASIK) er at såret i hornhinnen gror raskere. Dette gjør at man normalt slipper smerter og ubehag i øyet de første dagene og ukene etter behandlingen og synet blir raskere bra. Langtidsresultetet ved overflatebehandling og dyperebehandling er derimot lik.

Ulemper ved dypere behandling

Ikke alle kan behandles med dypere behandling, spesielt gjelder dette personer med tynnere hornhinner. Dette skyldes at den dypere behandlingen naturlig nok foregår litt dypere i hornhinnen og dersom man har for tynn hornhinne er det risiko for at behandlingen gir en svakhet i hornhinnen.

En annen ulempe ved dypere behandling er at den tradisjonelt er noe dyrere enn overflatebehandling.


Dekket utgifter til behandling av høygradig nærsynthet 

Ved høygradig nærsynthet hvor man ikke kommer til mål ved bruk av briller eller linser kan man i enkelte få tilfeller få dekket behandling med laseroperasjon av det offentlige. Man trenger i så fall henvisning fra øyelege til behandlende institusjon.

Kriterier som må innfris for å få dekket laseroperasjon av det offentlige:

1) Behandling av hornhinnesykdommer som egner seg for laserbehandling eller behandling av brytningsfeil etter skader eller kirurgiske inngrep (ved operasjon for feks grå stær), men bare dersom briller eller kontaktlinser av medisinske eller yrkesmessige grunner ikke kan benyttes

2) Brytningsfeil som umuliggjør utøvelse av pasientens yrke, der bruk av briller eller kontaktlinser ikke er mulig eller tillatt.

3) Brytningsfeil hos pasienter som av andre medisinske grunner ikke kan bære briller eller kontaktlinser, for eksempel ved cerebral parese eller epilepsi.