ANNONSE
Del dette!

Høyt blodtrykk  

Høyt blodtrykk (hypertensjon) en tilstand der blodtrykket i arteriene er høyere enn normalt. Tilstaden gir svært få symptomer, men kan være en risikofaktor for en rekke alvorlige sykdommer.

Blodtrykk måles ved hjelp av to ulike tall, som viser systolisk (overtrykk) og diastolisk (undertrykk) blodtrykk. Forhøyet blodtrykk kan oftest enkelt behandles enten med livsstilsendringer eller med ulike medisiner.

Hva er høyt blodtrykk? 

Blodtrykk måles ved hjelp av to ulike tall/verdier. Overtrykket (det høyeste tallet) er det systoliske blodtrykket, som måler trykket i pulsårene når hjertet trekker seg sammen. Undertrykket (det laveste tallet) er det diastoliske blodtrykket. Dette måler trykket i pulsårene mellom hjerteslagene. Begge blodtrykkene måles i millimeter kvikksølv (mmHg). 

En generell klassifisering av blodtrykk er:

  • Normalt blodtrykk er vanligvis mellom 90/60 mmHg og 120/80 mmHg
  • Høyt blodtrykk er 140/90 mmHg eler høyere
  • Lavt blodtrykk er 90/60 mmHg eller lavere

En blodtrykksmåling mellom 120/80 mmHg og 140/90 mmHg kan bety at man har en økt risiko for å utvikle høyt blodtrykk senere, dersom man ikke tar visse forhåndsregler. 

Høyt blodtrykk gir sjeldent symptomer, så man bør derfor sjekke blodtrykket ved jevne mellomrom. Et høyt blodtrykk er derimot en risikofaktor for en rekke andre sykdommer.  


Risikoer ved høyt blodtrykk 

Når blodtrykket er for høyt, fører det til ekstra press på pulsårene og andre organer som hjerte, nyrer og øyne. 

Vedvarende høyt blodtrykk øker risikoen for mange alvorlige og muligens livstruende sykdommer: 

  • Hjerte- og karsydommer som angina, hjerteinfarkt og slag 
  • Hjertesvikt
  • Perifer arteriesykdom
  • Aortaaneurisme
  • Nyresykdom
  • Vaskulær demens

Om man har høyt blodtrykk, kan en liten reduksjon i blodtrykket minske risikoen for disse sykdommene betydelig. 

Alle personer over 40 år anbefales å sjekke blodtrykket sitt minst én gang hvert femte år. Dette kan gjøres for eksempel hos allmennlege eller på apotek. 

ANNONSE

Hvorfor får man høyt blodtrykk? 

Det er ikke alltid man kan finne hovedårsaken til høyt blodtrykk, og årsaken kan ofte være en kombinasjon av ulike risikofaktorer. 

Risikofaktorer for utvikling av høyt blodtrykk

Risikofaktorer for høyt blodtrykk kan være:

  • man er over 65 år
  • man er overvektig eller lider av fedme
  • man har afrikansk eller karibisk opprinnelse
  • andre i familien har høyt blodtrykk
  • for høyt saltinntak, og man spiser for lite grønnsaker
  • lite fysisk aktivitet
  • høyt koffein eller alkoholinntak
  • røyking
  • man har forstyrret søvnrytme eller får for lite søvn

Å gjøre enkle livsstilsendringer kan redusere risikoen for høyt blodtrykk, og redusere et allerede høyt blodtrykk. 

Årsaker til høyt blodtrykk

I rundt 1 av 20 tilfeller er årsaken til et høyt blodtrykk en underliggende sykdom eller medisiner. 

En av årsakene til høyt blodtrykk kan være en underliggende sykdom i nyrene, som nyresykdom, glomerulonefritt som er en betennelse i nyrene, langvarig infeksjon i nyrene, eller at blodårene i nyrene er innsnevret. 

Obstruktiv søvnapné, som er en tilstand der veggene i halsen trekker seg sammen og forstyrrer pustingen under søvn, kan også være en årsak. 

Andre årsaker til høyt blodtrykk kan være hormonproblemer. Eksempel på dette er en under- eller overaktiv skjoldbruskkjertel, Cushing's syndrom, akromegali, hyperaldosteronisme, eller feokromocytom.

Autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi kan også føre til høyt blodtrykk. 

En rekke ulike legemidler kan gi høyt blodtrykk, som:

  • P-piller, eller såkalt kombinasjonspille som inneholder både østrogen og gestagen
  • steroider 
  • NSAIDs, såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner, som ibuprofen, naproxen og diclofenac
  • Enkelte antidepressive medisiner, som venlafaxin, en type SNRI. 
  • Enklete reseptfrie medisiner for hoste og forkjølelse
  • Enkelte urtepreparater, spesielt de som inneholder lakris
  • Narkotika, som kokain og amfetamin

I de tilfellene de høye blodtrykket er forårsaket av legemidler, skal blodtrykket vanligvis bli normalt når man slutter på de.  


Redusere blodtrykket  

Enkle livsstilsendringer kan redusere blodtrykket betydelig og minske risikoen for å få høyt blodtrykk, eller for andre sykdommer som følge av høyt blodtrykk. 

Tiltak for å redusere blodtrykket kan være å redusere saltinntaket og ha et sunt og balansert kosthold med mye frukt, grønnsaker og fiber. Salt øker blodtrykket betydelig - dess mer salt man spiser dess høyere blir blodtrykket. Et kosthold som inneholder mye fiber, fullkorn, frukt og grønnsaker reduserer blodtrykket. 

Dersom man har et høyt alkoholinntak bør man redusere dette. Regelmessig inntak av alkohol øker blodtrykket. Alkohol inneholder dessuten en god del kalorier, som kan føre til vektøkning og deretter høyt blodtrykk. 

Når man er overvektig fører det til at hjertet må jobbe hardere for å pumpe blodet ut i kroppen, og kan føre til høyt blodtrykk. Vektreduksjon kan utgjøre en stor forskjell på blodtrykket og helsa generelt. 

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv virkning på hjertet og blodtrykket, og kan i tillegg hjelpe til med vektnedgang om det er nødvendig. For voksne er det anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. 

Koffein kan øke blodtrykket, og man bør derfor kontrollere inntaket av kaffi. Det er viktig å huske på å drikke nok vann gjennom dagen og la det være hovedinntaket av væske.

Røyking fører ikke direkte til høyt blodtrykk, men er en risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Røyking vil på samme måte som høyt blodtrykk føre til en innsnevring i blodårene. Dersom man røyker og allerede har høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og lungesykdommer betraktelig. 

Det er viktig å få nok søvn, da mangel på søvn er assosiert med en økning i blodtrykket og en risiko for høyt blodtrykk. Minst 6 timer søvn per natt vil ha en positiv virkning på blodtrykket.


Behandling 

Dersom man har fått påvist høyt blodtrykk, kan livstilsendringer være nok til å redusere blodtrykket. Men ofte må man ta en eller flere medisiner for å holde blodtrykket under kontroll. Dette er opp til legen å vurdere. Blodtrykksmedisiner må vanligvis tas én gang per dag.

Vanlige blodtrykksmedisiner er: 

  • ACE-hemmere, som ramipril, enalapril og lisinopril
  • Angiotensin II blokkere (ARBs), som candesartan og losartan
  • Kalsiumblokkere, som almodipine, verapamil og nifedipine
  • Diuretika, som furosemid, hydrocholorhiazide, amiloride og spironolactone
  • Betablokkere, som bisprolol og metoprolol
  • Alfablokkere, som doxazosin
  • Reninhemmere, som aliskiren

Alle blodtrykksmedisiner fungerer på ulike måter, og blir gitt i henhold til alder og etnisitet.

Den mest vanlige medisinen er ACE-hemmere, som reduserer blodtrykket ved å få blodårene til å slappe av. Angiotensin II blokkere fungerer på tilsvarende måte som ACE-hemmere, og blir ofte brukt i de tilfellene man ikke kan bruke ACE-hemmere. Kalsiumblokkere reduserer blodtrykket ved å utvide blodårene. Diuretika er vanndrivene medisiner som skiller ut vann og salt i kroppen gjennom urinen. Betablokkere er også vanlig å bruke og de reduserer blodtrykket ved å senke hjerterytmen og lar hjertet jobbe med mindre kraft.