Stressekkokardiografi

Stressekkokardiografi (stress ekko) er en ultralydundersøkelse av hjertet som utføres mens hjertet er under belastning, enten ved at du sykler på ergometersykkel eller får en medisin som belaster hjertet.

Stressekkokardiografi
Illustrasjon: Stressekkokardiografi
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «Stressekkokardiografi»

Hvilken informasjon får hjertelegen ut av stress ekko?

Stressekkokardiografi er en relativt ny undersøkelse. I likhet med vanlig ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi), gir undersøkelsen informasjon om hjertets funksjon, hvordan muskulaturen i hjerteveggen fungerer og om hjerteklaffene er normale.

Dersom du har koronarsykdom, det vil si at blodårene som forsyner hjertet er trange eller tette, vil dette kunne medføre at hjertet får for lite blod. Det kan derimot være at hjerte får tilstrekkelig blod når du er i hvile, men at blodtilførselen ikke er tilstrekkelig når du er i fysisk aktivitet og hjertet må jobbe hardere. Dersom deler av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig med blod når du er i fysisk aktivitet, vil gjerne denne delen av hjertet ikke jobbe normalt, og dette er noe som hjertelegen kan avsløre med ultralydapparatet under stressekkokardiografi. I tillegg registreres de elektriske signalene (EKG) under testen slik som ved arbeids-EKG.

Stressekkokardiografi anses som en sikrere undersøkelse enn vanlig arbeids-EKG.

(Tjenester / behandlinger)

Når vil stress ekko være nyttig?

I likhet med arbeids-EKG er stressekkokardiografi en nyttig undersøkelse dersom legen mistenker at du har trange eller tette blodårer til hjertet. Spesielt kan testen være nyttig dersom du ikke klarer å gjennomføre en arbeids-EKG fordi du ikke er i stand til å gå på tredemølle eller sykle.

Siden stressekkokardiografi er en sikrere undersøkelse enn arbeids-EKG vil legen også i enkelte tilfeller anbefale denne undersøkelsen dersom man er usikker på resulatetet av arbeids-EKG.

Dersom du har gjennomgått en røntgenundersøkelse av kransarteriene og den har påvist flere trange blodårer kan stressekkokardiografi hjelpe legen å si noe om hvilken av de trange partiene det er viktigst å behandle.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Stressekkokardiografi foregår på mange måter som en vanlig ekkokardiografi undersøkelse, det vil si at hjertelegen (kardiologen) undersøker hjertet ditt med et ultralydapparat. Ultralydapparatet sender ut lydbølger som viser legen bilder av kroppen på innsiden.

Dersom testen utføres mens du sykler på ergometersykkel gjør legen ultralydundersøkelsen mens du sitter på sykkelen. Dersom hjertet belastes med en medisin i stede, vil testen gjøres mens du ligger på en benk.

I tillegg til ultralydundersøkelse overvåkes hjertet ditt kontinuerlig med EKG og blodtrykket ditt måles gjentatte ganger.

Testen tar vanligvis bare 20-30 minutter og du får svar rett etter undersøkelsen. Du kan reise hjem samme dag.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

  • forekomst av koronar hjertesykdom i familien
  • røyking
  • stress i hverdagen
  • overvekt
  • diabetes
  • lite mosjon
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.