Koronar angiografi

Angiografi er en røntgenundersøkelse som benyttes til å fremstille blodårer i kroppen. Blodårene fremstilles på røntgenskjermen ved at man sprøyter kontrastmiddel inn i blodårene.

Koronar angiografi er en angiografiundersøkelse hvor man fremstiller kransarteriene, det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Koronar angiografi er den mest nøyaktige undersøkelsen i dag for å påvise tette og trange blodårer til hjertet.

Undersøkelsen benyttes dersom man har tilstrekkelig grunn til å mistenke at en eller flere av kransarteriene til hjertet er blitt trange eller helt tette. De vanligste grunnene til å gjennomføre undersøkelsen er dersom du

• har fått påvist angina, det vil si brystsmerter som antas å skylde trange blodårer til hjertet
• har uavklarte brystsmerter, det vil si smerter i brystet som legen er usikker på årsaken til
• har fått påvist unormale funn under arbeids-EKG som gjør at legen ønsker en ytterligere undersøkelse for å utelukke at du har trange blodårer til hjertet

I tillegg benyttes koronar angiografi i økende grad som ledd i utredningen og behandlingen ved akutt hjerteinfarkt.

Koronar angiografi utføres mens du er våken. Du ligger på et flatt bord og får gjerne noe beroligende medisiner via en sprøyte i hånden.

Hjertelegen (kardiologen) vil så stikke inn et tynt kateter (et tynt rør) inn i arterien din enten i lysken eller i håndleddet, men først får du lokalbedøvelse i dette området.

Gjennom innstikkstedet i håndleddet eller lysken fører så legen det tynne kateteret videre gjennom blodåren og opp til hjertet. På plass ved kransarteriene vil legen sprøyte inn kontrast for å kunne bedømme om kransarteriene er trange eller tette. Bildene tolkes fortløpende av legen som leser bildene live på en tv-skjerm.

Selve undersøkelsen tar vanligvis bare ca 30 minutter - 1 time. I noen tilfeller, dersom legen påviser innsnevringer på en eller flere områder i kransarteriene dine, kan det være at man ønsker å samtidig gjennomføre en utblokking (PCI) av blodåren. I så fall er det vanlig at inngrepet varer ca 1-2 timer lengre.

For å unngå at det skal oppstå blødning i blodåren hvor legen har stukket inn kateteret, det vil si i lysken eller i håndleddet, vil du få en trykkbandasje i dette området noen timer etter inngrepet. Hvor lenge du må ha på bandasjen og hvor lenge du må holde sengen, er blant annet avhengig av hvor innstikket er.

Ved innstikk i håndleddet er det vanlig at du må ha på bandasje i 1-3 timer og holde sengen i ca 1 time. Ved innstikk i lysken er det derimot vanlig å ha på trykkbandasje i 3-4 timer og å holde sengen i ca 5-6 timer.

Koronar angiografi innebærer lav risiko for alvorlige komplikasjoner, men ingen inngrep er helt uten risiko. Blant komplikasjonene som kan forekomme er

• blødning
• allergisk reaksjon på kontrastmiddelet som benyttes
• hjerneslag
• hjerteinfarkt

Risikoen for alvorlige komplikasjoner er derimot lav, ca 0,5 %.

Koronar angiografi er den sikreste undersøkelsen for å påvise eller utelukke trange eller tette kransarterier.

CT hjerte er en CT-undersøkelse som fremstiller hjertemuskulaturen og spesielt blodårene til hjertet (kransarteriene). Dersom CT-undersøkelsen er helt normal, det vil si at man ikke finner noen åreforkalkninger eller innsnevringer overhodet, er risikoen for at du har trange kransarterier veldig lav. Dersom hjertelegen i utgangspunktet har lav mistanke om at du har trange kransarterier er derfor CT av hjertet et godt alternativ til koronar angiografi. En normal CT undersøkelse vil i så fall i praksis utelukke at du har trange kransarterier. I tillegg er risikoen ved CT undersøkelsen lavere enn ved angiografiundersøkelsen.