ANNONSE

PCI

PCI eller utblokking er en behandling som benyttes for å åpne opp trange partier i blodårene som forsyner hjertet (kransarteriene). Behandlingen gjøres også som ledd i behandlingen av angina (hjertekrampe) og ved hjerteinfarkt.

I enkelte tilfeller vil legen samtidig legge inn en stent i blodåren som er en armering som motvirker at blodåren blir trang igjen senere.

PCI
Illustrasjon: PCI
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «PCI»

Hva er PCI (utblokking)?

PCI er en forkortelse for perkutan coronar intervensjon som er en behandling hvor legen kan åpne opp trange partier i kransarteriene omkring hjertet.

(Tjenester / behandlinger)

Hvordan utføres behandlingen?

Utblokking av koronar arteriene (kransarteriene) utføres uten narkose, det vil si at du gjerne er våken under behandlingen. Hjertelegen (kardiologen) vil legge inn en tynn ledesonde i blodåren din enten i lysken eller i håndleddet. Denne ledesonden kan legen føre videre oppover blodåren din og helt inn til de små blodårene som forsyner hjertet, også kalt kransarteriene.

Nå vil legen sette litt kontrast i blodårene dine ved hjelp av ledesonden som gjør at blodårene fremstilles i detalj, slik kan man avsløre om det foreligger trange partier på kransarteriene og hvilke partier som eventuelt må behandles med utblokking.

Dersom det påvies trange partier på kransarteriene vil legen nå skyve inn et kateter med ballong inn til blodåren. Når ballongen er på plass på det trange partiet vil legen blåse ballongen opp, vanligvis i ca 1 minutt. Slik vil ballongen blokkere ut det trange partiet og gjenåpne blodgjennomstrømningen i blodåren.

I noen tilfeller vil det være nyttig å også legge inn en forsterkning (en stent) i blodåren som sikrer at det ikke oppstår innsnevringer på nytt.

Hvorfor utføres PCI?

Behandling med utblokking av trange partier i kransarteriene er en effektiv og viktig behandling for å sikre at hjertet får tilstrekkelig med oksygenrikt blod.

Fett, kolesterol og kalk vil etter som man blir eldre kunne legge seg på innsiden av blodårene i kroppen, dette kalles arteriosklerose. Dersom det dannes store slike avleiringer i blodårene vil de kunne redusere blodgjennomstrømningen og slik gjøre at en del av hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig med oksygenrikt blod. Dette kan medføre brystsmerter (angina pektoris), rytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og i verste fall død.

Innsnevringer på kransarteriene kan behandles enten med åpen hjerteoperasjon hvor hjertekirurgen bytter ut de trange blodårene, også kalt ACB operasjon. PCI er et svært godt alternativ til hjerteoperasjon i svært mange tilfeller og gjør at du slipper en større operasjon.

Før behandlingen

Dersom du bruker medisiner kan det være du må kutte ut enkelte av disse en tid før behandlingen, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner som Marevan, vanndrivende medisiner som Furix og diabetesmedisin som Metformin. Dette vil du uansett få detaljert informasjon om før behandlingen, husk å følge anvisningene du får hos den som skal behandle deg.

Etter utblokkingen

Dersom legen har ført inn ledesonden (kateteret) gjennom et innstikk i lysken vil du vanligvis måtte ligge i ro i sengen noen timer etter behandlingen. Dette er nødvendig for at det ikke skal oppstå en blødning i lysken. I tillegg blir du vanligvis anbefalt å unngå tunge løft de første tre dagene.

Dersom legen har laget innstikk i håndleddet ditt trenger du vanligvis ikke trenge å holde sengen etter inngrepet.

De aller fleste kan reise hjem allerede dagen etter behandlingen.

Komplikasjoner

Alle operasjoner og behandlinger hvor man fører instrument inn i kroppen innebærer en viss risiko, dette gjelder også utblokking av kransarteriene. Den vanligste komplikasjonen er blødning i innstikkstedet i håndleddet eller lysken.

I noen tilfeller kan det oppstå hjerteinfarkt eller hjerneslag under behandlingen, men disse komplikasjonene er svært sjeldne.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

  • forekomst av koronar hjertesykdom i familien
  • røyking
  • stress i hverdagen
  • overvekt
  • diabetes
  • lite mosjon
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.

Dersom du har brystsmerter som kommer og går over lengre tid, eller andre plager som kan gi mistanke om trange blodårer til hjertet, bør du kontakte straks lege for nærmere utredning. Dersom legen mistenker at brystsmertene kan skyldes hjertesykdom vil du enten legges inn på sykehus, eller henvises videre til utredning hos hjertelege (kardiolog) dersom situasjonen ikke er akutt.

Kardiologen vil gjerne snakke med deg om brystsmertene dine og ofte undersøke deg med ultralyd (ekkokardiografi) og med arbeids-EKG. En ny og mer avansert undersøkelse er såkalt stressekkokardiografi, som er mer nøyaktig enn vanlig arbeids-EKG. Dersom kardiologen også har mistanke om at brystsmertene kan skyldes trange kransarterier vil han eller hun ønske å utrede deg videre.

Den aller mest nøyaktige undersøkelsen av kransarteriene er med vanlig angiografi, også kalt koronar angiografi. Dette er en undersøkelse hvor legen fremstiller blodårene i hjertet ved å legge et kateter inn i lysken eller armen og sprøyte kontrast direkte inn i kransarteriene. CT av hjertet er en undersøkelse som er enklere og utføre og som i enkelte tilfeller kan avklare om årsaken til plagene dine kan skyldes trange kransarterier. Hjertelegen vil henvise deg til den undersøkelsen som er best egnet i ditt tilfelle.

Dersom kransarteriene er trange vil kardiologen anbefale behandling med acb operasjon eller med utblokking (PCI).

ANNONSE