Neseblod

Neseblod eller neseblødning er en vanlig tilstand som i de fleste vil kunne stoppes uten behov for legehjelp.

Blødning som ikke stopper innen 10-20 minutter, eller spesielt kraftig neseblødning, bør derimot behandles hos lege.

Neseblod
Illustrasjon: Neseblod
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Hva er neseblod eller neseblødning?

Neseblødning er en blødning som oppstår fra en av de små blodkarene på innsiden av nesen. Siden blodkarene på innsiden av nesen er svært tynne, er de ekstra utsatt for blødning.

I mange tilfeller oppstår neseblødning etter skade mot nesen, men blødningen kan også oppst tilsynelatende uten utløsende årsak. Aller vanligst er tilstanden hos barn under 10 år, voksne over 50 år og hos gravide.

Oftest går blødningen over av seg selv. Dersom blødningen ikke stopper, eller dersom den er spesielt kraftig, bør du kontakte lege. Det samme gjelder dersom du plages av gjentatte neseblødninger.

Neseblødning inndeles gjerne etter hvor de oppstår. Blødning som oppstår fra en blodåre i fremre delen av nesen kalles for fremre neseblødning, mens blødning som oppstår i bakre del av nesen kalles for bakre neseblødning.

  • Fremre neseblødning. Fremre neseblødning er den klart vanligste formen for neseblødning, og er gjerne den minst alvorlige. Neseblødning oppstår i de fleste tilfeller fra fremre del av neseskilleveggen som skiller de to neseborene. Her ligger det et nettverk av små, overfladiske blodårer som lett kan skades og forårsake en neseblødning.
  • Bakre neseblødning. Neseblod som oppstår fra den bakre delen av nesen, også kalt bakre neseblødning, er en mindre vanlig form for neseblødning. Bakre neseblødning er ofte mer alvorlige enn fremre neseblødning siden de kan blø kraftigere og er vanskeligere å stoppe. Bakre neseblødning er mindre vanlig hos barn og unge. Blant årsakene til bakre neseblødning er:

Hva er årsaken til neseblødning?

Det finnes en rekke mulige årsaker til neseblødning. De aller fleste av årsakene er uskyldige tilstander som går tilbake av seg selv. Under finner du noen av de vanligste utløsende årsakene:

Faktorer som kan være medvirkende eller utlåsende årsak til fremre neseblødning inkluderer:

  • Nesepilling. Dersom du piller deg i nesen kan du komme til å skade de små og skjøre blodårene.
  • Snyte deg. Når du snyter deg oppstår det økt trykk i nesen. Noen ganger kan trykket føre til skade på en liten blodåre.
  • Neseskade. En skade mot nesen som for eksempel under idrett, er en vanlig årsak til neseblødning, spesielt hos unge mennesker.
  • Blodfortynnende medisiner. Blodfortynnende medisiner som Albyl-E og Marevan øker riskoen for blødning alle steder i kroppen. Spesielt er de små og skjøre blodårene i nesen utsatt.
  • Tørr luft. Tørr luft kan gjøre at slimhinnen i nesen tørker ut og det oppstår små sprekker i slimhinnen som gjør blodårene mer sårbare.
  • Nesespray. Overdreven bruk av nesespray kan skade slimhinnene og blodårene i nesen.
  • Infeksjon. Infeksjoner i luftveiene slik som forkjølelse, halsbetennelse og bihulebetennelse medfører hevelse og irritasjon i slimhinnen på innsiden av nesen, og øker risikoen for plutselig neseblod.
  • Allergi. Allergi skaper hevelse og irritasjon i slimhinnen som øker risikoen for blødning.
  • Tidligere neseblødning. De første par ukene etter en neseblødning, vil det ligge en skorpe på stedet for den gamle blødningen. Dette gjør at du er spesielt utsatt for nye neseblødninger i denne perioden, uten at det betyr at du har bakenforliggende sykdommer.
  • Blødningssykdommer. Blødningssykdommer øker risikoen for neseblødning.
  • Høyt blodtrykk. Høyere trykk i blodårene øker risikoen for blødning alle steder i kroppen.
  • Åreforkalkninger. Åreforkalkninger (arteriosklerose) som gjør blodårene mer skjøre
  • Hodeskade. Bakre neseblødning kan oppstå ved skader som ikke bare rammer selve nesen, men også ved skade mot hodet eller skallen.
(Tjenester / behandlinger)

Hvordan stopper du en neseblødning?

De fleste neseblødninger stopper av seg selv. For at blødningen skal gå over så raskt som mulig, og for å hindre at du svelger unødig mye blod, kan tipsene under være nyttige.

  1. Sitt oppreist og hold overkroppen lett foroverbøyd. Ved å sittte oppreist reduserer du trykket på blodårene slik at blødningen avtar. Ved å sitte fremoverlent sikrer i tillegg at blodet kan komme ut via nesen og ikke bak i svelget.
  2. Klem sammen på nesen. Klem sammen den fremre, myke delen av neseborene med fingrene. Hold grepet fast, men ikke så hardt at det gjør vondt. Det er viktig å holde grepet i minst 10-20 minutter slik at blødningen kan stoppe helt før du slipper grepet. Dersom du ikke holder lenge nok, må du gjerne begynne helt på nytt for å stoppe blødningen.
  3. Kjøl ned nesen. Du kan kjøle ned blodårene i nesen ved å legge på en ispakning eller en kald klut over nesen, men vær forsiktig slik at det ikke oppstår en frostskade i huden.
  4. Kontakte lege. Dersom blødningen ikke stopper, eller dersom du blør mye, bør du kontakte lege straks.

Det er viktig at du forsøker å ikke svelge blodet, spytt det ut. Dersom det kommer blod i magen, vil det gjerne irritere magen og du kan bli kvalm og kaste opp.

(Litteratur)

Når bør du kontakte lege?

Du bør kontakte lege eller legevakt straks dersom:

  • Blødningen ikke stopper etter 10-20 minutter
  • Du blør mye
  • Du får symptomer på blodtap slik som slapphet, hjertebank, svimmelhet eller dersom du føler deg slapp og medtatt
  • Blødningen startet langt bak i nesen, som kan tyde på at det er en såkalt bakre neseblødning
  • Dersom du plages av gjentatte episoder med neseblødning
(Tjenester / behandlinger)

Behandling av neseblødning hos legen

Dersom du blør kraftig neseblod, eller dersom du ikke får stoppet blødningen selv innen kort tid, bør du kontakte lege straks for å få stoppet blødningen.

Legen vil gjerne først forsøke å avgjøre hvor alvorlig neseblødningen er, blant annet med å måle blodtrykket og hjerterytmen (pulsen) din. I tillegg vil legen gjerne ta enkelte blodprøver for å se etter tegn til blødningssykdom eller annen sykdom.

Det finnes to hovedbehandlinger for å stoppe neseblødning; kauterisering og pakking av nesen. Behandlingene utføres enten av allmennlege eller hos spesialist i øre nese hals sydkommer, ØNH lege.

Kauterisering

Kauterisering er en behandling hvor legen brenner av blodåren(e) som blør ved hjelp av sølvnitrat eller ved hjelp av en varmekilde. Før behandlingen starter, vil gjerne legen spraye på en lokalbedøvende nesespray.

Kauterisering kan være en effektiv behandling, men forutsetter at legen kan lokalisere nøyaktig hvor blødningen kommer i fra. Dersom man ikke kan lokalisere dette området, eller dersom kauteriseringen ikke gir ønsket effekt, vil legen pakke nesen.

Pakking av nesen

Denne behandlingen innebærer at legen legger inn gasbind eller bommul i nesen som komprimerer blodårene og stopper blødningen. Bandasjen må ligge inne i ca 24-48 timer før behandlingen er fullført. I noen tilfeller vil du være innlagt på syekhus for overvåkninge til behandlingen er fullført.

(Tjenester / behandlinger)

Neseblødning når du er gravid

Risikoen for neseblødning øker betydelig når du er gravid. Under svangerskapet oppstår det en rekke hormonelle endringer som gjør at det lettere utvikler seg neseblødning. Dette er både vanlig og i utgangspunktet ufarlig. Du bør forsøke å stoppe neseblødingen selv som forklart over. Dersom neseblødningen er kraft, eller dersom den ikke stopper innen 10-20 minutter, bør du kontakte lege.

Dersom du er bekyrmet over neseblødninger i svangerskapet, kan du snakke med lege eller jordmor.

(Tjenester / behandlinger)

Hvordan kan du forebygge neseblødning?

Det finnes flere tiltak som kan redusere risikoen for at du rammes av neseblødning:

  • Unngå å pille i nesen, spesielt ikke pill i nesen med lange og skarpe fingerneiler
  • Vær forsiktig når du snyter nesen, ikke snyt den for kraftig
  • Unngå luft som er for tørr, spesielt er det viktig at luftfuktigheten hjemme og på jobben er tilstrekkelig god
  • Du kan smøre innsiden av neseborene med fuktighetsgivende kremer slik som vaselin, for å unngå uttørking av slimhinnen
  • Ikke overforbruk nesespray