Hudkreft

Hudkreft er kreft som utvikler fra cellene som finnes i huden. Den mest kjente formen for hudkreft er føflekkreft, også kalt malignt melanom. Dette er også den klart farligste hudkreften, siden den har større tendens til å spre seg til andre organer i kroppen enn andre former for hudkreft.

De to andre mest vanlige typene hudkreft er basalcellekreft (basaliom) og plateepitelkreft. Disse er begge relativt ufarlige kreftformer sammenlignet med føflekkreft, spesielt gjelder dette basalcellekreft som nærmest aldri kan spre seg til andre organer.

Symptomene ved hudkreft er avhengig av hvilken type hudkreft det dreier seg om.

Føflekkreft

De vanligste symptomene på føflekkreft er en føflekk som

• vokser
• begynner å klø
• blør eller danner skorper og sår
• endrer farge, eller har ulike farger
• har en uskarp avgresning til normal hud

Basalcellekreft og plateepitelkreft

De vanligste symptomene på hudkreft som ikke utgår fra føflekk er

• Et nyoppstått sår i huden som ikke gror
• Fortykkelser i huden som klør
• Voksende knuter i huden
• Utslett i huden som danner skorper som faller og vokser ut på nytt

Minst 90 % av alle tilfeller av hudkreft skyldes i større eller mindre grad stråler fra solen og fra solarium. Basalcellekreft og plateepitelkreft utvikler seg gjerne etter mange år med soling, og ses derfor oftest på soleksponerte deler av kroppen (som ansiktet) hos litt eldre mennesker.

Utvikling av føflekkreft har større sammenheng med episoder med solforbrenning i barneår og ungdomsår, og har mindre sammenheng med gjevn soleksponering over mange år.

I tillegg til soling finnes det andre risikofaktorer for utvikling av hudkreft, som nedsatt immunforsvar, eksponering for røntgenstråler og enkelte arvelige tilstander.

Undersøkelse hos legen ved mistanke om hudkreft

Ved mistanke om hudkreft bør du oppsøke lege for nærmere utredning. Av naturlige årsaker ligger oftest områder hvor man mistenker kreft lett tilgjengelig for inspeksjon, legen vil derfor oftest relativt sikkert kunne si om det foreligger mistanke om hudkreft eller ikke.

Ved mistanke om hudkreft, eller i tilfeller hvor man ikke sikkert kan utelukke hudkreft, vil man ta en prøve fra hudområdet. Prøven taes enten ved at man skraper av deler av hudforandringen, eller ved at man skjærer bort litt av huden eller tar en såkalt "stansebiopsi" hvor man henter ut en liten sylinder av huden.

Hudprøven sendes så inn til vurdering hvor spesialister vurderer vevsbiten i mikroskop.

Bildediagnostikk ved påvist hudkreft

Ved mistanke om spredning av kreften, eller for å utelukke slik spredning, vil man i enkelte tilfeller anbefale tilleggsundersøkelser som bildediagnostikk (MR, CT eller ultralyd). Bildediagnostiske utredninger gjøres først og fremst ved hudkreft utgående fra føflekker (føflekkreft), og innebærer i de fleste tilfeller ultralyd av lymfeknutene i området nærmest der føflekken satt, og røntgen av lungene. Ytterligere undersøkelser kan være aktuelt i enkelte tilfeller.

Behandlingen av hudkreft er helt avhengig av hvilken type hudkreft det dreier seg om, utbredelsen av kreften og andre faktorer som generell helsetilstand og alder til den som rammes.

Behandling ved føflekkreft

Det er nå opprettet såkalt pakkeforløp ved utredning og behandling av føflekkreft. Pakkeforløp er opprettet for å sikre at alle får raskest mulig utredning og behandling, uansett hvor i landet man bor.

Dersom vevsprøven som er hentet ut viser at det har utviklet seg føflekkreft, vil første og viktigste del av behandlingen være at man fjerne en større del av huden omkring området hvor føflekken satt. Dette gjøres for å være sikrest mulig på at alt av kreftceller i hudområdet er fjernet.

Legen som har undersøkt føflekken i mikroskop (patologen) vurderer hvor dypt i huden føflekkreften har utviklet seg, denne tykkelsen (Breslow tykkelse) er det aller viktigste kriterier for valg av videre behandling.

Operasjon ved føflekkreft

Operasjon er den viktigste behandlingen ved føflekkreft. Hvor omfattende hudoperasjonen skal gjøres er avhengig av flere faktorer ved føflekkreften, blant annet hvor tykk føflekken er, hvor dypt den har vokst (Breslow tykkelse) og om det er sårdannelser på føflekken.

Annen behandling ved føflekkreft

Det forskes mye på føflekkreft og de siste årene er det kommet flere nye behandlingsmetoder.

Blant de nyere behandlingene er medisiner som stimulerer pasienten sitt eget immunforsvar til å utslette kreftcellene, og medisiner som påvirker mutasjoner i kreftcellene.

Strålebehandling og cellegift gis i enkelte tilfeller hvor man enten er usikker på om man har fått med alt av kreftceller eller hvor sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen.

Behandling ved basalcellekreft og plateepitelkkreft

Basalcellekreft og plateepitelkreft er mindre agressive kreftformer enn føflekkreft.

Basalcellekreft gir så og si aldri spredning til andre organer, men kan dukke opp igjen i huden i samme område som utgangspunktet, eller på et annet sted.

Plateepitelkreft sprer seg sjelden, men spredning kan forekomme i noen tilfeller.

Operasjon ved basalcellekreft og plateepitelkreft

Den viktigste behandlingen ved all hudkreft er operasjon hvor man fjerner kreftcellene. Spesielt ved basalcellekreft kan man også fryse eller skrape og brenne (curettage og diatermi) kreftcellene.

Fotodynamisk behandling av hudkreft

Fotodynamisk behandling er en behandling hvor man utsetter kreftcellene for lysbehandling og krembehandling i kombinasjon. Før lysbehandlingen vil man først behandle kreftcellene med krem som gjør at de blir mer sensitive for lyset. Lysbehandling har vist seg å være en effektiv behandling, spesielt ved basalcellekreft

Basalcellekreft kan også i enkelte tilfeller behandles bare med en type krem som stimulerer kroppens egne immunceller.

Strålebehandling av hudkreft

Strålebehandling av hudkreft av typen basalcellekreft og plateepitelkreft er kun aktuelt i enkelte tilfeller hvor kreften har utviklet seg noe lengre, og hvor helsetilstanden ikke tillater operasjon.

Cellegift kan være aktuelt som lindrende behandling i noen få tilfeller.

Basalcellekreft kontrolleres oftest etter 6-8 uker etter gjennomført behandling.

Plateepitelkreft kontrolleres noe hyppigere, gjerne etter 3, 6 og 12 måneder, og siden en gang per år i 5 år etter endt behandling.

Etter føflekkreft anbefales kontroll hver tredje måned i tre år. Dersom føflekkreften har vært tykkere enn 1 millimeter, eller ved spredning til lymfeknuter i nærområdet, vil man også anbefale kontroll to ganger i året i ytterligere to år (altså totalt 5 år).