Del dette!
◄  ULTRALYD

Ultralyd halspulsårer  

Ved ultralyd halspulsårer kan legen fremstille blodårene på halsen og se etter åreforkalkninger og trange partier (stenoser).

Det er arteriene i kroppen som frakter oksygenrikt blod fra hjertet til organene og vevene. På halsen er det fire arterier som forsyner hjernen med blod, to stykker arteria carotis på fremsiden og to mindre arteria vertebralis på baksiden av halsen. Alle fire arterier vurderes ved ultralyd halskar.

Hva vurderer legen ved ultralyd halskar? 

Påvise kolesterolavleiringer og åreforkalkninger

Utvikling av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plaque) i veggen i blodårene kalles for arteriosklerose på fagspråket. Ultralyd er en svært god metode til å påvise tidlige og senere stadier av arteriosklerose i blodårene på halsen.

Utviklingen av arteriosklerose oppstår som følge av summen av alle risikofaktorer for hjerte og karsykdom slik som:

  • kjønn
  • alder
  • gener
  • blodverdier (som kolesterol)
  • blodtrykk
  • røyking
  • kosthold
  • morsjon

Dersom du har større grad av arteriosklerose enn forventet ut i fra alder bør du gjerne forebygge mot hjerte og karsykdom (se under).

Blodgjennomstrømningen i halspulsårene

Legen kan ved hjelp av ultralyd vurdere blodgjennomstrømningen i blodårene på halsen og slik avklare om blodårene er trange. Dersom det påvises trange partier i blodårene på halsen, såkalte stenoser, bør du sammen med legen starte opp med forebygge behandling med blant annet blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I noen tilfeller velger man å operere trange partier.

Utredning etter hjerneslag eller drypp

Ultralyd av halspulsårer hører med i utredningen dersom du har gjennomgtått hjerneinfarkt, drypp eller TIA. En viktig årsak til hjerneinfarkt er åreforkalkninger med eller uten innsnevringer i blodårene (stenose). Valg av forebygging etter gjennomgått hjerneinfarkt er avhengig av om årsaken til hjerneinfarktet skyldes åreforkalkninger på halspulsårene eller andre årsaker som for eksempel blodpropp fra hjertet som følge av hjerteflimmer.


Hvordan foregår undersøkelsen? 

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Utvikling av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer på halspulsårene 

Med økende alder kan det utvikle seg arteriosklerose, det vil si kolesterol avleiringer og åreforkalkninger i veggen av blodårene på halsen. Disse avleiringene kalles gjerne plaque fagspråket. 

Store plaque kan gjøre blodåren trang og gjøre sirkulasjonen videre opp til hodet og hjernen dårligere. Det kan også løsne mindre biter fra plaquene som kan følge blodstrømmen videre opp til hjernen og tette igjen en mindre blodåre lengre ute i blodåren.

Det er fire arterier på halsen forsyner hjernen med blod. Siden disse fire arteriene kommuniserer med hverandre inne i hodet (via circulus willisi), kan man hjernen i noen tilfeller klare seg selv om en eller flere av blodårene tetter seg. Ofte vil en tett arterie (okklusjon) på halsen derimot kunne skade deler av hjernen og medføre et hjerneinfarkt.

Hvorfor påvise åreforkalkninger på halspulsårene?

Mindre åreforkalkninger og kolesterolavleiringer på halspulsårene som ikke er store nok til å gi innsnevringer på blodårene gir ofte ingen symptomer i starten, men de øker likevel risikoen for utvikling av hjerneslag og bør derfor oppdages så tidlig som mulig slik at man kan stoppe og/eller bremse utviklingen av disse plaquene.

Avleiringer i blodårene i kroppen utvikler seg ikke bare i én blodåre, men kommer generelt i flere blodårer i kroppen samtidig. Dersom man har utviklet betydelige plaque på halspulsårene har man derfor også økt risiko for slike avleiringer i blodårene andre steder i kroppen slik som i blodårene rundt hjertet (kransarteriene).  I så fall bør man gjennomføre tiltak som kan redusere risikoen for videre utvikling av disse avleiringene og slik redusere risikoen for både hjerneslag og hjerteinfarkt.

Forebygg din risiko for hjerte og karsykdom!

De viktigst angrepspunktene ved forebygging mot hjerte og karsykdom er

  • røykeslutt
  • sunt kosthold med lite dyrefett og mye fet fisk
  • unngå unødig salt i kosten
  • tilstrekkelig morsjon
  • få fastlegen til å undersøke blodtrykket og kolesterolverdiene

Mer om ultralyd 

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen. 

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.

Sjekk alle tjenester under bildediagnostikk på HelseSmart.no!