MR angiografi

MR angiografi er en spesialdesignet MR undersøkelse som fremstiller blodårene i kroppen.

Undersøkelsene er mest benyttet til å fremstille halspulsårene og blodårene til beina, men kan også fremstille en rekke andre blodårer i kroppen.

MR angiografi
Illustrasjon: MR angiografi
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «MR angiografi»

Når er MR angiografi nyttig?

Hvilke blodårer egner seg til undersøkelse med MR angiografi?

Undersøkelsen kan benyttes til å fremstille de fleste blodårene i kroppen. Blant de aller mest vanlige indikasjoner (årsaker) for MR angiografi er undersøkelse av

  • Halspulsårer
  • Blodårene i hjernen
  • Blodårene (arteriene) i beina
  • Nyrearteriene

Hva kan vurderes ved MR angiografi?

Undersøkelsen fremstiller blodårene i kroppen på en svært god måte. Fordelen med MR fremfor andre undersøkelser er at metoden gir legen svært mye informasjon om organene som undersøkes, dette gjelder også ved undersøkelse av blodårene i kroppen. I tillegg utsetter ikke MR den som undersøkes for røntgenstråler.

Undersøkelsen egner seg godt til fremstilling av:

  • Trange partier i blodårene (stenose)
  • Tette blodårer (okklusjon)
  • Rifter eller skader på blodårene (disseksjon)
  • Utvidelse på blodårene (aneurisme)

MR angiografi av halspulsårer

Åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (arteriosklerose) i blodårene opp til hodet og hjernen (halspulsårene) er en viktig årsak til hjerneslag. Dersom du har store åreforkalkninger og ved innsnevringer (stenoser) i blodårer på halsen er det viktig at du får forebyggende behandling som reduserer risikoen for hjerneslag. I enkelte få tilfeller kan det også være aktuelt å behandle trangere partier med operasjon.

MR angiografi er en undersøkelse som fremstiller blodårene på halsen på en god måte. Undersøkelsen kan påvise både innsnevringer i blodårene, tette blodårer og rifter i blodårene.

MR angiografi av blodårene (arteriene) til beina

Dårlig sirkulasjon til beina som følge av trange blodårer kalles gjerne for "røykebein". Tilstanden skyldes åreforkalkninger og kolesterolavleiringer som lager trange eller tette partier i blodårene. Typiske symptomer ved røykebein er smerter i beina ved fysisk aktivitet, ofte oppstår smertene i leggen. Tilstanden kalles gjerne claudicatio intermittens på fagspråket. Dersom tilstanden gir betydelige plager behandles den ofte med med utblokking av blodårene eller operasjon hvor blodårene omkobles.

MR angiografi er en undersøkelse som fremstiller blodårene i beina på en god måte. Undersøkelsen kan påvise både innsnevringer i blodårene, tette blodårer og rifter i blodårene.

MR angiografi kan påvise aneurisme i hodet

Et aneurisme er en utvidelse av et blodkar. Utvidelse av blodårer i hodet forekommer hos ca 0,2 - 6 % av befolkningen. Faren ved aneurismer er at de har større risiko for medføre blødning enn normale blodårer.

Blødning fra et aneurisme inne i hodet oppstår gjerne ikke inne i selve hjernen, men utenfor hjernen ved hjernehinnene. En type blødning som kan oppstå fra aneurismer i hodet er såkalt såkalt subaraknoidal blødning (SAH).

MR angiografi for fremstilling av blodårene inne i hodet gjøres gjerne uten kontrast, undersøkelsen kalles TOF angiografi på fagspråket. Undersøkelsen kan påvise og utelukke utvidede blodårer inne i hodet med stor nøyaktighet.

Blodpropp i venene i hodet er en sjelden årsak til kraftig hodepine

Blodpropp på venene i hodet, såkalt sinusvenetrombose er en sjelden årsak til kraftig hodepine. Symptomene ved sinusvenetrombose er typisk intens hodepine. Blodproppen kan resultere i hjerneinfarkt og hjerneblødning samt økt trykk i hodet og slik gi ytterligere symptomer som lammelser og kramper.

Ved mistanke om blodpropp på venene inne i hodet er MR angiografi uten kontrast eller med kontrast gode undersøkelser som kan hjelpe legen med å avklare diagnosen. Tilstanden krever øyeblikkelig utredning og behandling.

Mer om MR angiografi

Angiografi er en undersøkelse som fremstiller blodårene i kroppen. MR kan fremstille blodårene i kroppen på to måter. Blodårene kan fremstilles ved hjelp av intravenøs kontrast, det vil si at den som undersøkes får sprøytet inn litt kontrastvæske i blodårene like før undersøkelsen. Kontrasten følger blodårene og gjør at blodårene fremstilles mer nøyaktig på bildene.

Til forskjell fra CT angiografi kan MR også fremstille blodårene uten bruk av kontrast. Dette gjøres ved spesielle bildeopptaksteknikker kalt TOF angiografi.

Fordelen med å gjøre MR angiografi uten kontrast er at den som skal undersøkes ikke trenger å få sprøytet kontrastmiddelet inn i blodårene. Noen er allergiske mot kontrasten mens andre har for dårlig nyrefunksjon til å få kontrast. I tillegg er kontrasten kostbar. Ved enkelte problemstillinger er likevel MR angiografi med kontrast en mer egnet undersøkelse for at legen skal få gode bilder å tolke. Hvilken protokoll legen anbefaler vurderes i hvert tilfelle.

Andre undersøkelser

MR angiografi er omtrent like nøyaktig som CT angiografi for fremstilling av blodårene som forsyner både hjernen og blodårene til beina. Siden CT underøkelsen benytter røntgenstråling og MR undersøkelsen benytter magnetfelt, får man likevel litt forskjellig informasjon fra de to undersøkelsene, som i noen tilfekker kan utfylle hverandre.

En fordel med MR angiografi i forhold til CT er at man slipper strålingen som man utsettes for ved CT undersøkelse.

Ultralyd halspulsårer og ultralyd av arteriene til beina er gode undersøkelse for vurdering av disse blodårene, men er noe mer avhengig av legen som utfører undersøkelsen.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

  • MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
  • Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
  • Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
  • Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
  • Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.