MR skulder

MR skulder er den bildeundersøkelsen som gir legen mest informasjon om skulderleddet.

Undersøkelsen gir svært god fremstilling av bløtdelene i skulderregionen som musklaturen og sener, leddleppen, brusken og slimposene. MR er spesielt nyttig dersom legen vurderer å operere skulderen din.

MR skulder
Illustrasjon: MR skulder
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «MR skulder»

Hvorfor MR av skulderen?

MR av skulderen er den beste bildeundersøkelsen av skulderregionen. MR fremstiller alle delene av skulderen godt, inkludert senene og slimposene i skulderen, leddbrusken, leddleppene og skjelettet.

MR skulder er nyttig dersom undersøkelsen endrer valg av behandling

Skuldersmerter er svært vanlig forekommende. I de fleste tilfeller oppnår man god effekt med konservativ behandling, det vil si avlastning, opptrening, smertestillende medisiner og eventuelt betennelsesdempende kortison sprøyte. Siden behandlingen oftest er lik, med unntak av når legen vurderer operasjon, er det ikke alltid at funn ved MR undersøkelsen påvirker valg av behandling.

Likevel er det slik at det er MR som i tillegg til vanlig klinisk undersøkelse gir legen mest informasjon om sykdom i skulderen, mer enn både røntgen og ultralyd. MR er derfor spesielt aktuelt i følgende tilfeller:

  • Vedvarende smerter i skulderen som ikke blir bedre av behandling
  • Forverring av skuldersmerter
  • Ved mistanke om inneklemming i skulderen (impingement)
  • Spesielt er MR nødvendig dersom legen vurderer å operere skulderen som følge av dine plager. MR kan hjelpe kirurgen (ortopeden) å planlegge operasjonen.
  • Undersøkelsen nyttig informasjon ved tranghet i skulderleddet (impingement), skade på rotator cuffen (rotator cuff ruptur), skade på leddleppen (labrum), leddbrusken og skjelettstrukturene i skulderen.

MR undersøkelse av skulderen gjøres gjerne uten intravenøs kontrast (kontrast i blodårene), men gjøres i sjeldnere tilfeller med kontrast i selve leddet (se MR artografi).

(Tjenester / behandlinger)

Andre undersøkelser

Undersøkelse hos lege eller fysioterapeut

Den første undersøkelsen dersom du har skulderplager er den vanlige kliniske undersøkelsen hos lege (allmennlege eller ortoped) eller fysioterapeut. På bakgrunn av samtale med deg og spesifikk skulderundersøkelse kan man i mange tilfeller avklare årsaken til plagene og iverksette behandling. Ofte vil man derimot ønske bildeundersøkelser for en sikrere diagnose.

MR

MR er den bildeundersøkelsen som gir best og mest detaljert informasjon om tilstanden i skulderen. Andre undersøkelser kan derimot også i mange tilfeller gi legen nyttig informasjon.

Røntgen eller CT

Ved akutt skade av skulderen vil røntgen ofte være tilstrekkelig for å påvise et eventuelt brudd. Ved kompliserte bruddskader er CT den undersøkelsen som gir best fremstilling av bruddet før behandling.

Ultralyd

Ved akutte eller vedvarende skuldersmerter uten kjent skade vil ultralyd ofte gi mye informasjon om årsaken til skulderplagene. Ultralyd benyttes også gjerne som veiledning ved behandling med kortisonsprøyte.

Artroskopi

I noen tilfeller gir ikke bildeundersøkelser som MR, røntgen eller ultralyd tilstrekkelig god forklaring på skulderplagene dine. I så fall kan det være at legen (ortopeden) må undersøke skulderen med kamera ved hjelp av såkalt kikkhullsteknikk (artroskopi). Ved artroskopi kan ortopeden behandle enkelte tilstander i samme seanse.

Hva skyldes skuldersmerter og hvordan behandler man dem?

Skuldersmerter er noe som rammer en svært stor del av befolkninger. Dette kommer til dels av at skulderleddet er det mest bevegelige leddet i kroppen, noe som medfører større belastning på strukturene som stabiliserer skulderleddet.

Selve leddet stabiliseres i stor grad av muskulatur omkring skulderleddet, nemlig rotator cuffen. Rotator cuffen består av fire muskler og deres sener. Rotator cuffen er deimot utsatt for skade, betennelse og forkalkninger, dette medfører ofte smerter i skulderleddet.

Vanlige årsaker til skuldersmerter

  • Betennelse i senene i rotator cuffen (tendinitt / tendinose)
  • Betennelse i slimposene omkring skulderleddet (bursitt)
  • Frozen shoulder (betennelse i leddkapselen til skulderen)
  • Slitasjegikt i skulderleddet eller leddet mellom skulderbuen og kragebeinet (AC leddet)
  • Reumatiske sykdommer som leddgikt
  • Trange forhold mellom skulderbuen og overarmen (impingement)

Kun ved enkelte problemstillinger som ved tranghet i skulderleddet (impingement) eller ved skade eller avrivning på rotator cuffen hos yngre personer, vil operasjon av skulderen være ansett som den beste behandlingen.

I de fleste tilfeller vil behandlingen innebære avlastning av skulderen, opptrening av muskulaturen som stabiliserer skulderleddet, smertestillende behandling og eventuelt kortison sprøyte som har en betennelsesdempende effekt. Ofte kan opptrening hos fysioterapeut være nyttig. Ved senebetennelse kan trykkbløgebehandling i noen tilfelle ha god effekt.

(Litteratur)

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

  • MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
  • Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
  • Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
  • Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
  • Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.