Gastroskopi Lillestrøm

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og den første delen av tynntarmen (tolvingertarmen). Undersøkelsen gjøres ved hjelp av en fingertynn fiberoptisk slange med lyskilde og et kamera i den ene enden, slangen med tilhørende utstyr kalles for et gastroskop.

Ved hjelp av kameraet kan legen som utfører undersøkelsen inspisere innsiden av både spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen din. Legen som utfører gastroskopiundersøkelsen er gjerne spesialist i fordøyelsesmedisin, enten en gastrokirurg eller gastroenterolog.

Dersom legen finner mistenkelige områder i slimhinnen vil man kunne ta vevsprøve fra disse områdene under i samme seanse. Gastroskopet kan også benyttes til å behandle enkelte tilstander, slik som å fjerne mindre polypper og stoppe blødningen i magesår eller utvidede blodårer i magesekken (varicer).

Gastroskopi er en svært god undersøkelsesmetode for å påvise sykdomstilstander i den øvre delen av mage- og tarmsystemet, det vil si spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Undersøkelsen benyttes til å utrede symptomer og plager, for å stille diagnoser og for å behandle enkelte tilstander i disse organene.

Ved hvilke symptomer kan gastroskopi være nyttig?

• Vedvarende magesmerter kan blant annet skyldes magesår, denne diagnosen stilles gjerne ved gastroskopi.
• Sure oppstøt og halsbrann kan skyldes svakhet i lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret. Økt syre i spiserøret kan gi sårdannelse og syreskade på spiserøret som kan påvises ved gastroskopi.
• Ubehag eller vansker med å svelge (dysfagi)
• Blodig oppkast, eller mørkt blod i avføringen kan skyldes en blødningskilde i spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen og bør utredes med gastroskopi.

Hvilke diagnoser kan stilles ved gastroskopi?

• Magesår er sårdannelser i slimhinnen i magesekken, diagnosen stilles ved gastroskopi.
• Gastroøsofageal refluks er en tilstand hvor magesekken lekker syreholdig innhold tilbake opp i spiserøret. Ofte opplever man halsbrann og sure oppstøt.
• Cøliaki er en relativt vanlig tilstand som innebærer at man ikke tåler gluten i kostholdet. Diagnosen stilles gjerne ved vevsprøve fra magesekken. Vevsprøven gjøres under gastroskopiundersøkelsen.
• Diagnosene magekreft og spiserørskreft stilles ved inspeksjon av innsiden av magesekken og spiserøret og ved vevsprøve fra kreftsvulsten ved gastroskopiundersøkelse.

Hvilke tilstander kan behandles ved gastroskopi?

• Legen kan stoppe blødning fra magesekken og spiserøret.
• Ved svelgvansker som skyldes tranghet i sipserøret kan legen blokkere ut spiserøret og lage bedre passasje.
• Mindre polypper kan fjernes under gastroskopi prosedyren.

Før undersøkelsen er det viktig med korrekte forberedelser som faste og tilpasninger av faste medisiner. Rutinene kan variere fra sted til sted, det er derfor viktig å avklare hvilke forberedelser som anbefales der du skal undersøkes.

Faste før undersøkelsen

For at legen best mulig skal kunne undersøke innsiden av magesekken er det nødvendig at magesekken er tom. Du må derfor møte fastende, det vil si at du ikke kan spise de siste 6-8 timene før undersøkelsen. Vanligvis bør du ikke drikke væske de siste 2-3 timene.

Medisiner

Blodfortynnende medisiner må pauses eller tilpasses før undersøkelsen for å redusere risikoen for blødning. Dersom du har diabetes og bruker Insulin, må du avklare bruken av medisinen før undersøkelsen.

Undersøkelsen tar vanligvis ca 10-30 minutter og utføres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem samme dag. Legen (gastroenterolog eller gastrokirurg) har gjerne med seg en sykepleier under selve undersøkelsen.

Like før undersøkelsen sprayer legen litt bedøvelsesspray inn i svelget ditt for å redusere ubehaget når du skal svelge den fiberoptiske slangen (gastroskopet). Dersom du ønsker det, kan du ofte også få beroligende medisiner som hjelper deg å slappe mer av.

Før undersøkelsen begynner får du gjerne plassert en plastring mellom tennene slik at du ikke skader slangen med tennene. Vanligvis ligger du på din venstre side når legen fører gastroskopiet inn gjennom munnen din. Slangen er ca. én fingerbredde tynn og føres nå gjennom svelget og ned mot spiserøret. I øverste delen av svelget opplever mange noe ubehag og brekningstendenser, det er da viktig at du forsøker å puste rolig og dypt, slapper av i magemusklene og at du svelger når legen skyver gastroskopet videre nedover. Det meste av ubehaget gir seg gjerne når slangen har passert svelget og kommet videre ned i spiserøret.

Når gastroskopet har kommet ned til magesekken vil legen gjerne sprøyte inn litt luft får å få best mulig oversikt over innsiden av magesekken. Dette gjør at du kan oppleve midlertidig ubehag og oppblåsthet.

Dersom legen oppdager områder i slimhinnen som bør taes vevsprøve fra, kan dette gjøres i samme seanse ved at legen innfører en tang gjennom gastroskopet. Ved hjelp av tangen bites det av mindre biter fra slimhinnen som sendes inn til videre analyse med mikroskop.

Dersom du ikke har fått beroligende medisiner og legen ikke har fjernet polypper eller gjort andre inngrep under gastroskopiundersøkelsen, kan du gjerne reise hjem rett etter undersøkelsen.

Om du har fått beroligende medisiner, vil du ofte måtte vente til effekten av medisinen begynner å avta. I så fall må du også passe på at du har noen til å kjøre deg hjem siden du ikke kan kjøre hjem selv med beroligende medisiner i blodet.

Dersom legen har fjernet polypper, må du gjerne observeres et par timer i etterkant før du kan reise hjem.

Gastroskopi er en trygg undersøkelse med lav risiko for alvorlige komplikasjoner. Som alle andre medisinske prosedyrer kan det derimot en sjelden gang oppstå komplikasjoner. Komplikasjonene ved gastroskopi inkluderer:

• Allergisk reaksjon på bedøvende medisiner
• Blødning fra magesekken eller spiserøret
• I sjeldne tilfeller kan det oppstå hull på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen (perforasjon).

Når bør du kontakte lege etter gastroskopi?

Det er helt vanlig å oppleve litt sårhet i svelget et par dager etter gastroskopi undersøkelsen. Ved følgende symptomer bør du derimot kontakte lege:

• Ved betydelige eller vedvarende smerter i brystet eller magen
• Dersom du har mørkt blod i avføringen
• Dersom du kaster opp blod
• Dersom du blir tungpustet
• Ved feber