Del dette!
◄  HJEM

Jumpers knee  

Jumpers knee er en betennelsestilstand i senen på fremsiden av kneet.

Typiske symptomer er smerter like under nedre kant av kneskjellet som forverres ved aktivitet.

De fleste blir kvitt senebetennelsen ved avlastning og opptrening, men ved vedvarende symptomer kan det være nødvendig med operasjon.

Hva er jumpers knee? 

Det finnes to sener på fremsiden av kneet, en sene mellom lårmuskulaturen (quadriceps) og kneskjellet (patella) og en sene mellom kneskjellet og leggbeinet (tibia). Senen som forbinder kneskjellet med leggbeinet kalles for patellasenen. Jumpers knee er en betennelse i patellasenen. Tilstanden kalles også for hopperkne.

Alle kan i prinsippet utvikle jumpers knee. Tilstanden er derimot svært mye vanligere hos personer som driver aktiv idrett enn i den generelle befolkningen. Spesielt dersom man driver idrett som innebærer mye hopping, slik som basketball og vollyball, er man ekstra utsatt. Dette er også grunnen til at denne typen senebetennelse kalles for nettopp jumpers knee. Faktisk kan så mange som inntil 50 % av de som spiller profesjonell volleyball ha betennelse i patellasenen.

Vanlige symptomer ved jumpers knee er smerter like under kneskjellet. Smertene forverres gjerne av fysisk aktivitet, men kan etter hvert bli konstante. De fleste kan bli kvitt plagene med konservativ behandling (uten operasjon), men ved vedvarende smerter kan kirurgisk behandling bli nødvendig.

Hvorfor oppstår jumpers knee? 

Som senebetennelser andre steder i kroppen antar man at betennelse i patellasenen oppstår som følge av overbelastning av senen, oftest som følge av gjentagende og langvarig overbelastning.

Senene på fremsiden av kneet utsettes for stor påkjenning ved aktiviteter som basketball, løping, fotball og volleyball. Fatisk kan patellarsenen utsettes for en kraft tilsvarende fem ganger kroppsveksten når du løper.  I forbindelse med eksplosive bevegelser under disse aktivitetene kan det oppstå små rifter i patellasenen. Dersom belastningen over tid blir større enn det kroppen klarer å reparere, vil de små skadene i senen bygge seg opp og det kan oppstå betennelse.

Hvorfor noen rammes av jumpers knee mens andre ikke gjør det er ikke helt avklart, men man vet om flere risikofaktorer for å utvikle denne typen senebetennelse:

  • Strame og korte muskler i låret
  • Ujevn muskelstyrke i låret
  • Overvekt
  • Sko uten tilstrekkelig demping
  • Aktivitet på hardt underlag
  • Kroniske sykdommer som svekker senestyrken
  • Brå opptrapping i aktivitetsnivå

Symptomer ved jumpers knee 

Det vanligste symptomet ved jumpers knee er smerter akkurat i området for den betente senen, det vil si vanligvis like på undersiden av kneskjellet.

Ved mild betennelse er smertene er gjerne bare tilstede i forbindelse med fysisk aktivitet. Dersom betennelsen øker på, kan du derimot også oppleve smerter i forbindelse med daglige aktiviteter som å reise deg fra sittende stilling, gå trapper og å sette deg på huk. Det er også vanlig å oppleve smerter når du sitter med kneet i bøyd posisjon over tid, slik som når du sitter i bilen eller er på kino.  Ved uttalte plager kan det være at du ikke klarer å utføre idretten din.

Enkelte leger vil dele inn alvorlighetsgraden av jumpers knee. Denne inndelingen benyttes blant annet når man skal vurdere valg av behandling.

  • Stadium 1. Dette er det minst alvorlige stadiet og betyr at du kun har smerter under fysisk aktivitet. Plagene går heller ikke ut evnen din til fysisk prestasjon.
  • Stadium 2. Innebærer at du har smerter både under aktivitet og i hvile, men plagene reduserer ikke evnen din til å utøve idretten din.
  • Stadium 3. Innebærer at du har smerter både under og etter fysisk aktivitet, samtidig er plagene såpas betydelige at de går ut over evnen din å utføre idrett.
  • Stadium 4. Er sjelden. Dette innebærer at senen er så skadet at det har oppstått en total avrivning av senen. Akutt operasjon er da nødvendig.

Når bør du oppsøke lege eller fysioterapeut? 

Jumpers knee er ikke en farlig tilstand. Dersom du har kneplager som kan gi mistanke om jumpers knee, kan du forsøke avlastning og annen egenbehandling en kort tid før du kontatker lege (se under om behandling).

Ved vedvarende plager som ikke går over bør du derimot oppsøke lege eller fysioterapeut for nærmere utredning og igangsetting av behandling. Dersom du utsetter behandlingen, kan senebetennelsen forverre seg og bli kronisk. Jo lengre betennelsen får utvikle seg, jo vanskeligere er den vanligvis å bli kvitt.

Dersom kneet i tillegg blir hovent eller rødt, bør du kontakte lege straks.


Hvordan stilles diagnosen jumpers knee? 

Diagnosen jumpers knee stilles gjerne av lege eller fysioterapeut på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse.

Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt smerter, hvilke aktiviteter som forverrer plagene og hvilke tiltak du har iverksatt for å bli bedre. Ved undersøkelse vil gjerne legen se nærmere på kneet ditt. Spesielt vil han eller hun undersøke patellasenen for å finne ut om det er herfra smertene kommer. I tillegg vil legen gjerne teste bevegeligheten og funksjonen i kneleddet og vurdere styrken i lårmuskulaturen.

Dersom man er usikker på diagnosen, og spesielt dersom man vurderer behandling med operasjon, kan undersøkelse med ultralyd eller MR være nyttig. Både ultralyd og MR kan påvise betennelsen. Typiske funn er en fortykket sene med økt blodtilførsel.


Hvordan behandler man jumpers knee? 

De fleste som rammes av jumpers knee kan bli kvitt plagene gjennom egenbehandling. I så fall er det viktig at du lytter til kroppen og starter behandlingen tidlig. Ved kroniske plager kan mer intensiv behandling som kortisoninjeksjon og eventuelt operasjon bli nødvendig.

De viktigste behandlingsmetodene ved jumpers knee er:

  • Hvile
  • Nedkjøling
  • Smertestillende medisiner uten resept
  • Tøyeøvelser
  • Treningsprogram
  • Avlastning av senen med tape eller skinne
  • Fysioterapi
  • Trykkbølgebehandling
  • Kortisoninjeksjon
  • Skleroterapi
  • PRP behandling
  • Operasjon

Hvile

Dersom du opplever symptomer som kan minne om jumpers knee, er det viktig at du forsøker å unngå aktiviteter som utløser eller forverrer plagene. Dersom du lytter til kroppen og avbryter slike aktiviteter tidlig, kan det være betennelsen går over av seg selv.

Nedkjøling

Hyppig nedkjøling av den betente senen, gjerne 5-6 ganger daglig i 20-30 minutter bidrar til å redusere betennelsen i senen og å lette smertene. Under nedkjølingen er det viktig at du legger et tynt plagg mellom huden og isen slik at du unngår frostskade!

Smertestillende medisiner

Smertestillende medisiner som paracetamol og betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) vil sammen med nedkjøling av kneet kunne redusere betennelsen og smertene i den akutte fasen, men langvarig behandling er ikke anbefalt.

Tøyeøvelser

Dersom musklene på fremsiden eller baksiden av låret, henholdsvis quadricepsmuskulaturen og hamstringmuskulaturen, er for stram, øker draget og belastningen på patellasenen. Ved å gjennomføre regelmessig uttøying av lårmuskulaturen vil du derfor kunne redusere belastningen på senen og øke sjansene for å bli kvitt senebetennelsen. Gode tøyeøvelser er også viktig for å unngå tilbakefall!

Treningsprogram

Et godt treningsprogram er noe av den viktigste delen av egenbehandlingen dersom du rammes av jumpers knee. Jenv og god styrke i lårmuskulaturen, både på fremsiden og baksiden av låret, er viktig for at belastningen på patellasenen skal godt fordelt. I tillegg vil korrekt utført trening av lårmusklene samtidig styrke patellasenen og gjøre at den tåler større belastning.

Spesielt er det øvelser med såkalt isometrisk og eksentrisk trening som har vist å ha best effekt ved jumpers knee. Ved isometrisk trening belaster du musklene uten at de beveger seg, for eksempel ved å stå stille med knærne bøyd i "knebøy stilling".

Trolig er derimot eksentrisk trening aller mest effektivt for å redusere betennelse i patellasenen. Ved eksentrisk trening belastes musklene samtidig som de forlenges. Eksentrisk trening av quadricepsmusklene og patellasenen kan gjøres ved å bøye sakte ned i kneet på en knebøymaskin. Når du skal reise deg opp igjen kan du med fordel belaste det friske benet i størst mulig grad for å spare den betente senen. Øvelsene skal helst foregå i midtre del av bevegelsesutslaget, det vil si at du helst ikke skal bøye helt ned i kneet eller strekke kneet helt ut.

Et typisk treningsprogram mot jumpers knee varer gjerne 12 uker. I starten skal belastningen være svært lett, mens antall repetisjoner typisk er inntil 20-30. Det er vanlig å gjennomføre 4-5 serier. Etter hvert som senen styrkes, kan antall repetisjoner reduseres mens belastningen øker gradvis. Det er derimot svært viktig å ikke øke belastningen for raskt.

Avlastning av senen med skinne eller tape

Ved å tape senen like i underkant av kneskjellet reduseres belastningen på senen. Mange opplever reduserte plager i forbindelse med idrett dersom de taper senen. I tillegg til tape finnes det en rekke skinner eller knestøtter som skal redusere belastningen på senen.

Fysioterapi

Fysioterapeuten vil ha fokus på at du skal bli kvitt senebetennelsen raskest mulig, samtidig som du skal forebygge mot å få tilbake plagene. Terapeuten vil veilede deg i gode tøyeøvelser og styrkeøvelser som er en viktig del av behandlingen mot jumpers knee. I tillegg vil han eller hun gjerne utføre massasjebehandlinger, spesifikke tøyinger og evetuelt ultralyd eller trykkbølgebehandling.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling kan ha en god effekt på mange ulike senebetennelser i kroppen, inkludert ved jumpers knee. Trykkbølgebehandlingen skaper små skader på senen som aktiverer kroppens evne til å reparere den betente senen raskere.

Kortisoninjeksjon

Injeksjonsbehandling med betennelsesdempende medisiner som kortison har en kraftig og vedvarende effekt på betennelse og smerter i en viss periode, men langtidsresultatene er mer usikre.

PRP behandling

PRP behandling, også kalt vampyrbehandling, er en relativt ny metode hvor legen injiserer en konsentrert blanding av ditt eget blod inn mot det betente området i kroppen. Behandlingen er vist å stimulere kroppens egen evne til reparasjon av skader. PRP kan også benyttes ved senebetennelser som ved jumpers knee.

Ultralydveiledet injeksjon (skleroterapi)

Injeksjon av et stoff som lukker blodårene, såkalt skleroterapi, er i enkelte forskningsstudier vist å kunne ha god effekt på smerter og funksjon hos pasienter med jumpers knee. Ved å lukke blodårene som forsyner senen med nerver og betennelsesstoffer vil man kunne redusere pasientens plager.

Operasjon

Dersom du har vedvarende plager over 6-12 måneder til tross for andre behandlingsmetoder, vil man vurdere å behandle jumpers knee med operasjon. Under operasjonen vil kirurgen (ortopeden) fjerne betent senevev og eventuelt avslappe senen. Inngrepet gjøres vanligvis i narkose, det vil si at du sover under prosedyren. Du kan reise hjem samme dag. De fleste som opereres blir kvitt plagene.



Hvordan kan du forebygge mot jumpers knee? 

Gjennom enkle grep kan du redusere risikoen for at du utvikler jumpers knee:

  • Ikke tren gjennom smertene. Dersom du merker smerter eller ubehag i forbindelse med trening, bør du ta en pause. Is gjerne ned kneet og hvil inntil du blir kvitt plagene. Tilpass om mulig aktiviteten eller belastningsmengden.
  • Styrk musklene i låret. Jevn og god styrke i musklene på fremsiden (quadriceps) og på baksiden (hamstring) av låret gir en jevnere fordeling av belastningen på patellasenen. Slik kan du redusere risikoen for overbelastning av senen.
  • Tøy musklene i låret. For stram quadriceps- og hamstring muskulatur øker belastningen på patellasenen. Sørg derfor for å ha gode rutiner på uttøying av disse muskelgruppene.
  • Tilstreb god teknikk. God teknikk innen enhver idrett eller sportsaktivitet er viktig for å belaste kroppen mest mulig korrekt.

Komplikasjoner 

Jumpers knee er ikke en farlig tilstand, men dersom senebetennelsen forverrer seg og blir kronisk, kan den gi deg betydelige og lengevarende plager.

  • Kronisk senebetennelse. Dersom senebetennelsen ikke går over kalles den gjerne for kronisk senebetennelse. Ved uttalte plager kan tilstanden hindre deg i å utføre daglige aktiviteter, men spesielt kan det være vanskelig å fortsette med idrett. I alvorlige tilfeller kan jumpers knee medføre slutten på karrieren.
  • Røket patellasene. Kronisk senebetennelse gjør at strukturen i senen ødelegges og at senen mister mye av sin styrke. Dersom betennelsen ikke går over øker derfor risikoen for at senen skal ryke ved stor belastning.