Del dette!
◄  HJEM

Cyste på eggstokk  

Cyster på eggstokkene er væskefylte blemmer som oftest er helt normale og som går tilbake av seg selv.

Enkelte ganger kan cystene vokse seg større og gi smerter eller ubehag i magen. I ytterst sjeldne tilfeller kan cyster på eggstokkene oppstå som følge av eggstokkreft.

De aller fleste cyster på eggstokkene trenger ingen behandling. Dersom cysten derimot gir betydelige plager, eller dersom det utvikler seg cyster som ikke ser godartede ut, vil legen i noen tilfeller anbefale operasjon (laparoskopi).

Hva er en cyste? 

En cyste er en væskefylt sekk eller blære som kan oppstå mange steder i kroppen. Blant organene man oftest finner cyster i kroppen er leger, nyrer, skoldbruskkjertelen og eggstokkene. Cystene inneholder væske og er godartede strukturer.

Hvorfor oppstår cyster på eggstokkene? 

Cystene på eggstokkene kan grovt inndeles i funksjonelle cyster (normale cyster) og patologiske cyster (unormale cyster). De funksjonelle cystene utvikler seg i forbindelse med menstruasjonssyklus og går tilbake av seg selv innen uker til et par måneder. Dette er den klart hyppigste formen for cyster på eggstokkene. Funksjonelle cyster er ufarlige og trenger ingen oppfølgning eller behandling. Patologiske cyster er mindre vanlig.

De fleste patologiske cystene er godartede, som dermoid cyster, endometrie cyster, cystadenomer og cyster ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Et fåtall av de patologiske cystene er ondartede og ses ved eggstokkreft.

Under finner du mer om inndelingen av cyster på eggstokkene.

Mer informasjon om ulike typer cyster på eggstokkene 

Normale fysiologiske cyster

De aller fleste cyster på eggstokkene er godartede og normale væskeblemmer som ikke gir hverken symptomer eller plager. Disse kalles for fysiologiske cyster. Fysiologiske cyster oppstår i forbindelse med eggløsning. Under hver eggløsningen dannes det mange små cyster omkring eggene som modnes og klargjøres til eggløsning, disse cystene kalles for follikelcyster. Normalt er det bare ett av eggene som slippes ut til egglederne og livmoren ved hver eggløsning, dette skjer ved at follikelcysten egget ligger i brister, og løslater egget ut i egglederen. Alle de andre eggene som var i modningsprosessen, men som ikke vant kappløpet, vil da normalt tilbakedannes. I noen tilfeller tilbakedannes ikke alle cystene til de andre eggene med en gang, de fysiologiske cystene kan da bli værende en stund, vanligvis ca 1-3 måneder.

Unormale, men godartede cyster

  • Serøse cystadenomer: Dette er cyster som dannes fra eggstokkens ytre lag og som danner et vandig innhold. Serøse cystadenomer er vanlige og utgjør ca 1/4 av alle godartede svulster i eggstokkene.
  • Mucinøse cystadenomer: Dannes også fra eggstokkens ytre lag og produserer et slimaktig (mucus) innhold.
  • Teratomer: Kalles også for dermoid cyster og utgjør ca. 10 % av alle godartede cyster i eggstokkene. Dermoid cyster inneholder ulike former for vev slik som fettvev, hår, hud og bein.
  • Cyster ved PCOS: PCOS er en tilstand med hormonell uballanse hvor det oppstår mange små cyster i eggstokkene. PCOS reduserer sjansen for eggløsning og er en vanlig årsak til redusert fruktbarhet hos kvinner.
  • Endometrioecyster: Kalles også for sjokoladecyster. Sjokoladecyster dannes av vev som normalt bare skal finnes i selve livmoren. Når livmorvev oppstår andre steder enn i livmoren kalles tilstanden for endometriose.

Cyster ved eggstokkreft

I sjeldne tilfeller kan det utvikle seg kreft i eggstokkene. Mange av kreftsvulstene som oppstår på eggstokkene inneholder både svulstvev og cyster. Disse cystene ser derimot oftest svært annerledes ut enn normale og ufarlige cyster som kan oppstå på eggstokkene.


Symptomer ved cyste på eggstokkene 

Cyster på eggstokkene er svært vanlig og gir sjelden symptomer. Dersom cysten(e) skulle gi symptomer er dette gjerne fordi de sprekker, fordi de er veldig store og opptar mye plass eller fordi deres blodforsyning plutselig opphører.

Typiske symptomer fra cyster på eggstokkene kan være:

  • Ingen symptomer - dette er det klart vanligste, da de fleste cyster på eggstokkene er små og tilbakedannes av seg selv i løpet av uker til måneder.
  • Smerter i nedre del av magen. Dersom cysten sprekker vil innholdet i cysten kunne komme inn i bukhulen og skape irritasjon i bukhunnen. Dette gir gjerne akutte smerter i nedre del av magen. I noen tilfeller vil cysten rotere omkring sin egen akse slik at blodforsyningen til cysten opphører, dette kalles for torkvering. Torkverte cyster gir typisk akutte smerter i nedre del av magen. Store cyster vil på grunn av sin størrelse kunne trykke på omgivende strukturer i bekkenet og slik gi et mer svakt ubehag i nedre del av magen.
  • Forstoppelse. Store cyster vil kunne trykke på vev i bekkenet og påvirke fordøyelsen.
  • Hyppig vannlatning. Store cyster vil kunne presse på urinblæren og hindre den i å fylle seg godt nok, noe som gjør at man må late vannet hyppigere.
  • Ubehag ved sex.
  • Ufrivillig barnløshet. Tilstanden polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) er en sykdom hvor det dannes mange små cyster på begge eggstokkene som også er assosiert med nedsatt fruktbarhet.
  • Øket bukomfang. Svært store cyster vil kunne gjøre buken større. Økt bukomfang kan også ses ved eggstokkreft dersom kreftsykdommen gjør at det produseres væske (ascites) i buken.

Utredning ved mistanke om cyste på eggstokkene 

De aller fleste cyster på eggstokkene gir overhodet ingen symptomer eller plager og trenger ingen utredning eller behandling.

Undersøkelse hos allmennlegen

Dersom du derimot har symptomer som gjør at man kan mistenke cyste på eggstokkene bør du kontakte lege for nærmere utredning og eventuelt behandling. Ved ubehag i magen vil allmennlegen undersøke magen din med hendene (klinisk undersøkelse) og eventuelt ta blodprøver. Dersom legen mistenker sykdom i livmor eller eggstokker vil du henvises til spesialist i kvinnesykdommer, gynekolog.

Undersøkelse hos gynekolog

Spesialisten vil foreta en gynekologisk undersøkelse, men for å påvise selve cysten(e) vil man utføre en ultralydundersøkelse. Ultralyd kan fremstille eggstokkene i stor detalj, påvise eventuelle cyster og kan også avgjøre om cysten er normal eller om den bør kontrolleres eller opereres.

Dersom gynekologen påviser en eller flere cyster på eggstokkene vil man i mange tilfeller velge å følge disse cystene med kontrollundersøkelser med ultralyd etter noen uker til måneder. Dette gjør man fordi de aller fleste cystene går tilbake av seg selv etter 1-3 måneder.

Ofte vil gynekologen å ta en blodprøve som heter CA-125. CA-125 er oftest økt ved eggstokkreft. CA-125 vil derimot også kunne være forhøyet ved en rekke ufarlige tilstander, så en forhøyet prøve behøver ikke bety at man har kreft.

Operasjon

Noen cyster ser litt mer atypiske, det vil si at legen ikke sikkert kan si om de er godartede eller ondartede. I slike tilfeller vil legen ofte utrede cysten med MR undersøkelse, eller man vil gå inn i magen ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi).


Behandling av cyster på eggstokkene 

De aller fleste cyster på eggstokker gir ingen symptomer eller plager og vil gå tilbake av seg selv uten noen form for behandling. Et fåtall av cystene kan derimot gi plager hos pasienten og noen få vil også kunne gi mistanke om eggstokkreft.

Behandling av cyster som gir plager eller som gir mistanke om eggstokkreft er operasjon med laparoskopi. Laparoskopisk operasjon kalles også kikkhullsoperasjon hvor kirurgen operer inne i magen gjennom svært små snitt i bukveggen.

Fordelen med laparoskopi er at operasjonen gir mindre plager i etterkant og at man kommer seg raskere etter operasjonen. 

I noen tilfeller, ved spesielt store cyster blant annet, vil det være nødvendig med åpen operasjon, også kalt laparotomi.