Akillessenebetennelse

Akillessenen er den store senen som fester leggmuskulaturen til hælbeinet. Senen kan kjennes som en streng på baksiden av leggen, like over hælen. Senen er svært sentral når du går, springer, går trapper, hopper og når du står på tårne.

Akillessenebetennelse, også kalt akillestendinitt, er en smertetilstand som skilles overbelastning av senen. Når senen belastes vil det kunne oppstå små rifter eller skader. Dersom belastningen er større enn senens evne til å reparere seg selv kan det oppstå en senebetennelse. Med betennelsen vokser det nye små blodårer og nerver inn i nerven som gjør at senen blir hoven og smertefull.

Som senebetennelser ellers i kroppen, oppstår akillessenebetennelse i de fleste tilfeller som følge av gjentatt overbelastning av senen.

Vanlige utløsende årsaker til betennelse i akillessenen er:

• Brå økning i treningens intensitet eller mengde
• Oppstart av trening eller idrett med hyppige start og stopp bevegelser og løping på asfalt.
• Stramhet i leggmuskulaturen gir vedvarende drag og belastning på akillessenen
• Beinutspring på hælbeinet hvor akillessenen fester øker risikoen for å utvikle akillessenebetennelse
• Plattfot og økt pronasjon i foten øker risikoen
• Det er lettere å pådra seg senebetennelse i økende alder

Det vanligste symptomet ved akillestendinitt er smerter rundt senen, altså på- og like over hælen.

Hælsmertene er gjerne på sitt verste når du står opp og akkurat når du begynner en fysisk aktivitet som løping eller annen idrett. Ofte vil smertene avta utover dagen og etter hvert som du blir varm under trening.

I tillegg til hælsmerter kan ofte området over hælen kjennes hovent og ved betydelig betennelse kan ofte senen kjennes ut som "kram snø" når du tar på den.

Dersom du har merket et smell i senen ved belastning, bør du kontakte lege for å sjekke om akillessenen har røket.

Akillessenebetennelse er ikke en farlig tilstand, men det kan likevel være lurt å oppsøke hjelp hos helsepersonell som lege eller fysioterapeut dersom plagene ikke går over av seg selv etter en hvileperiode på 1-2 uker, siden jo lengre betennelsen vedvarer jo vanskeligere kan det være å bli kvitt den.

Ofte er det enkelt å stille diagnosen akillessenebetennelse bare ut i fra samtale og vanlig klinisk undersøkelse.

Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt plagene og i hvor stor grad de påvirker deg til daglig. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på senen for se om den er øm og hoven.

I noen tilfeller vil det være nyttig med bildediagnostiske undersøkelser. Ultralyd av akillessenen kan stille diagnosen med høy grad av sikkerhet. I tillegg kan man påvise forkalkninger i senen som kan disponere for betennelse. I noen tilfeller gjøres MR av ankel og fot. I tillegg til å stille diagnosen akillessenebetennelse kan bildeundersøkelser avklare om senen også er røket.

Tilstanden går oftest over av seg selv dersom du unngår aktivitetene som har trigget betennelsen og senen får tilstrekkelig med avlastning.

Viktige elementer i behandlingen er:

• Avlastning av senen og tilpasset aktivitet
• Bruk av korrekt skotøy og eventuelt innleggssåle
• Tøyeøvelser
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
• Trykkbølgebehandling
• Kortisoninjeksjon
• Operasjon

Avlastning og tilpasset aktivitet

Betennelse i akillessenen vil kunne gå over av seg selv dersom du tar en hvileperiode på 1-2 uker når betennelsen nettopp har oppstått. Spesielt gjelder dette dersom du har hatt en brå belastningsøkning på treningen, noe som kan utløse senebetennelse.

Etter hvert som betennelsen går tilbake er det viktig at du forsøker å unngå aktiviteten eller aktivitetsnivået som trigget senebetennelsen i utgangspunktet.

Korrekt skotøy

Bruk av riktig skotøy kan ha positiv effekt plagene, spesielt er det viktig å ha skotøy med god dempning og som er tilpasset din fot. Feilstilling i foten er nemlig en utløsende årsak til akillessenebetennelse og bør korrigeres med valg av riktige sko.

Innleggssåle

I noen tilfeller kan det være nødvendig med en ekstra innleggssåle for å motvirke eventuell feilstilling i fotslåen som kan gi overbelastning på akillessenen. Spesialtilpasset såle kan blant annet få hos fysioterapeut og kiropraktor.

Tøyeøvelser ved akillessenebetennelse

En viktig egenbehandling ved begynnende senebetennelse, som også fungerer som forebyggende behandling, er tøyeøvelser av leggmuskulaturen og akillessenen. Tøyeøvelsene kan gjerne utføres som såkalt eksentrisk trening hvor senen og muskelen belastes samtidig som den forlenges.

En god øvelse kan være å stå på tå i en ribbevegg for så å sakte sleppe helen ned mot bakken. Det er viktig at du tilpasser belastningen av den betente senen ved legge vekt også på den friske foten. Ofte kan det være lurt å få veiledning i tøyeøvelser hos lege eller fysioterapeut.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner

Betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) kan være til hjelp i den akutte betennelsestilstanden hvor de reduserer både betennelsen og smertene. I tillegg til NSAIDs kan behandling med smertestillende medisiner som paracetamol redusere smertene i den akutte fasen.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling er vist å ha god effekt på mange typer senebetennelse. Trykkbølgene skaper små skader i senen som stimulerer kroppen til å aksellerere reparasjonsprosessen. Slik kan man i noen tilfeller fremskynde tilhelingen av betennelsen.

Kortisoninjeksjon

Injeksjon av det medisinen kortison har en kraftig betennelsesreduserende effekt på betennelsen i og omkring senen. Det er derimot viktig at man ikke treffer selve senen under behandlingen siden dette kan øke risikoen for at senen skades og ryker ved senere belastning. Langtidseffekten av kortisoninjeksjon ved akillessenebetennelse er usikker.

Operasjon

Operasjon av akillessenebetennelse er spesielt aktuelt dersom andre behandlingsmetoder ikke har tilstrekkelig effekt. Kirurgen (ortopeden) vil da fjerne det betente vevet i og omkring senen. De aller fleste som opereres blir kvitt plagene.

Operasjonen gjøres gjerne i lokalbedøvelse og du kan reise hjem samme dag.