Ultralyd halspulsårer Lærdal
Ved ultralyd halspulsårer kan legen fremstille blodårene på halsen og se etter åreforkalkninger og trange partier (stenoser).
Det er arteriene i kroppen som frakter oksygenrikt blod fra hjertet til organene og vevene. På halsen er det fire arterier som forsyner hjernen med blod, to stykker arteria carotis på fremsiden og to mindre arteria vertebralis på baksiden av halsen. Alle fire arterier vurderes ved ultralyd halskar.
- HVA UNDERSØKES
- HVORDAN FOREGÅR UNDERSØKELSEN
- MER OM ARTERIOSKLEROSE
- RELATERTE TJENESTER
- MER OM ULTRALYD
Sjekk priser og ventetider innen «Ultralyd halspulsårer»
Hva vurderer legen ved ultralyd halskar?
Påvise kolesterolavleiringer og åreforkalkninger
Utvikling av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plaque) i veggen i blodårene kalles for arteriosklerose på fagspråket. Ultralyd er en svært god metode til å påvise tidlige og senere stadier av arteriosklerose i blodårene på halsen.
Utviklingen av arteriosklerose oppstår som følge av summen av alle risikofaktorer for hjerte og karsykdom slik som:
- kjønn
- alder
- gener
- blodverdier (som kolesterol)
- blodtrykk
- røyking
- kosthold
- morsjon
Dersom du har større grad av arteriosklerose enn forventet ut i fra alder bør du gjerne forebygge mot hjerte og karsykdom (se under).
Blodgjennomstrømningen i halspulsårene
Legen kan ved hjelp av ultralyd vurdere blodgjennomstrømningen i blodårene på halsen og slik avklare om blodårene er trange. Dersom det påvises trange partier i blodårene på halsen, såkalte stenoser, bør du sammen med legen starte opp med forebygge behandling med blant annet blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I noen tilfeller velger man å operere trange partier.
Utredning etter hjerneslag eller drypp
Ultralyd av halspulsårer hører med i utredningen dersom du har gjennomgtått hjerneinfarkt, drypp eller TIA. En viktig årsak til hjerneinfarkt er åreforkalkninger med eller uten innsnevringer i blodårene (stenose). Valg av forebygging etter gjennomgått hjerneinfarkt er avhengig av om årsaken til hjerneinfarktet skyldes åreforkalkninger på halspulsårene eller andre årsaker som for eksempel blodpropp fra hjertet som følge av hjerteflimmer.
Utvikling av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer på halspulsårene
Med økende alder kan det utvikle seg arteriosklerose, det vil si kolesterol avleiringer og åreforkalkninger i veggen av blodårene på halsen. Disse avleiringene kalles gjerne plaque fagspråket.
Store plaque kan gjøre blodåren trang og gjøre sirkulasjonen videre opp til hodet og hjernen dårligere. Det kan også løsne mindre biter fra plaquene som kan følge blodstrømmen videre opp til hjernen og tette igjen en mindre blodåre lengre ute i blodåren.
Det er fire arterier på halsen forsyner hjernen med blod. Siden disse fire arteriene kommuniserer med hverandre inne i hodet (via circulus willisi), kan man hjernen i noen tilfeller klare seg selv om en eller flere av blodårene tetter seg. Ofte vil en tett arterie (okklusjon) på halsen derimot kunne skade deler av hjernen og medføre et hjerneinfarkt.
Hvorfor påvise åreforkalkninger på halspulsårene?
Mindre åreforkalkninger og kolesterolavleiringer på halspulsårene som ikke er store nok til å gi innsnevringer på blodårene gir ofte ingen symptomer i starten, men de øker likevel risikoen for utvikling av hjerneslag og bør derfor oppdages så tidlig som mulig slik at man kan stoppe og/eller bremse utviklingen av disse plaquene.
Avleiringer i blodårene i kroppen utvikler seg ikke bare i én blodåre, men kommer generelt i flere blodårer i kroppen samtidig. Dersom man har utviklet betydelige plaque på halspulsårene har man derfor også økt risiko for slike avleiringer i blodårene andre steder i kroppen slik som i blodårene rundt hjertet (kransarteriene). I så fall bør man gjennomføre tiltak som kan redusere risikoen for videre utvikling av disse avleiringene og slik redusere risikoen for både hjerneslag og hjerteinfarkt.
Forebygg din risiko for hjerte og karsykdom!
De viktigst angrepspunktene ved forebygging mot hjerte og karsykdom er
- røykeslutt
- sunt kosthold med lite dyrefett og mye fet fisk
- unngå unødig salt i kosten
- tilstrekkelig morsjon
- få fastlegen til å undersøke blodtrykket og kolesterolverdiene