Tretthetsbrudd

Tretthetsbrudd i foten og leggen oppstår som følge av langvarig overbelastning.

Typiske symptomer er smerter i foten uten kjent skade.

Behandlingen av tretthetsbrudd er avlastning med krykker og/eller gips, vanligvis i 6-8 uker. I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon.

Tretthetsbrudd
Illustrasjon: Tretthetsbrudd
Sist oppdatert: 14. Okt. 2017
Av Gunnar Austad Lege

Hva er tretthetsbrudd (stressfraktur)?

Beinene i kroppen tilpasser seg etter belastningen de utsettes for. Dersom du øker treningsmengden eller intensiteten, vil beinene remodelleres og øke styrken sin gradvis. I motsetning til hva gjelder musklene i kroppen, tar remodelleringen av beinene lang tid. Dersom de utsettes for økt belastning på kort tid, kan det derfor være at styrken deres overskrides, i så fall øker risikoen for tretthetsbrudd.

Tretthetsbrudd eller stressfraktur er en brist eller et brudd i et bein som ikke oppstår som følge av en akutt ytre skade, men som følge av langvarig overbelastning. Dersom beinet utsettes for en belastning som er større enn det tåler, vil styrken i beinet gradvis reduseres inntil det oppstår en brist.

Beinene i leggen og foten utsettes for størst belastning i hverdagen og har derfor størst risiko for å rammes av tretthetsbrudd. Vanlige årsaker til denne skaden er økt treningsaktivitet, endret treningsmengde, dårlig skotøy og utilstrekkelig næringsinntak.

Ved tretthetsbrudd i foten vil du typisk oppleve lokaliserte smerter uten at du har skadet deg. Typisk vil smertene bli verre ved belastning.

Benene som oftest rammes av tretthetsbrudd er:

  • Skinnbeinet (tibia) og leggbeinet (fibula) i leggen
  • Hælbeinet (calcaneus)
  • Båtbeinet (naviculare) og mellomfotsbeina (metatarsalbeina) i foten, spesielt metatars 2 og 3.

Tidlig behandling med avlastning og eventuelt gips er viktig for å unngå forverring av bruddet. I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon.

(Tjenester / behandlinger)

Årsaker til tretthetsbrudd

Etter en treningsøkt vil beinene i kroppen reparere seg etter belastningen de har vært utsatt for. Tretthetsbrudd kan oppstå dersom beinene i kroppen over tid utsettes for større belastning enn de tåler, slik at de ikke rekker å reparere seg mellom treningsøkter og konkurranser.

Risikofaktorer for å utvikle tretthetsbrudd inkluderer:

  • Idretter. Enkelte idrettsaktiviteter er spesielt forbundet med tretthetsbrudd. Dette gjelder blant annet basketball, tennis, fotball og dans.
  • Økt treningsaktivitet. Rask økning i treningsaktivitet slik som oppstart av trening etter en pause, eller opptrapping av trening foran konkurranse, øker risikoen for tretthetsbrudd.
  • Endret treningsaktivitet. Selv om du er godt trent vil du kunne utvikle tretthetsbrudd ved brå endring i treningsaktivitet. For eksempel vil en tennisspiller som vanligvis spiller på grus kunne rammes ved overgang til hardere underlag.
  • Kjønn. Kvinner er noe mer utsatt for tretthetsbrudd enn menn. Spesielt gjelder dette kvinner med uregelmessig eller fraværende menstruasjon, en tilstand som øker risikoen for tidlig benskjørhet.
  • Avvikende fotstilling. Hos personer med plattfot eller høy fotbue øker belastningen på benene i foten.
  • Benskjørhet. Hos personer med benskjørhet er knoklene i kroppen svakere enn normalt. Ved alvorlig benskjørhet kan det oppstå tretthetsbrudd selv etter normal aktivitet.
  • Mangelfullt næringsinntak. Utilstrekkelig inntak av næringsstoffer som er viktige for normal benstyrke slik som kalsium og vitamin D, øker risikoen for tretthetsbrudd.
  • Tidligere tretthetsbrudd. En stor andel av tretthetsbrudd rammer personer som allerede har hatt tretthetsbrudd tidligere.

Symptomer på tretthetsbrudd

Tretthetsbrudd oppstår oftest i leggen eller foten. Typiske symptomer er smerter lokalisert til området for bruddet. Smertene er gjerne mer beskjedne i starten, men øker på etter hvert. Ofte er smertene størst under fysisk aktivitet, men de kan også være tilstede i hvile.

Andre symptomer på tretthetsbrudd inkluderer hevelse, sårhet og blåling misfarging.

Når bør du oppsøke lege?

Dersom du mistenker at du kan ha utviklet tretthetsbrudd, bør du kontakte lege for nærmere utredning og behandling. Det samme gjelder dersom du sterke smerter i foten eller smerter som vedvarer ved hvile.

(Tjenester / behandlinger)

Hvordan stiller man diagnosen?

Legen vil gjerne kunne mistenke diagnosen tretthetsbrudd basert på samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Han eller hun vil gjerne vite hvor lenge du har hatt vondt, hvor smertene sitter og om du har vært utsatt for en skade eller ulykke. Det er også viktig at legen kartlegger din generelle helsetilstand og næringsinntak. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på foten din. Typisk vil området for bruddet være svært ømt å ta på. Andre årsaker til smerter under foten kan være Mortons nevrom og plantar fascitt

Tretthetsbrudd er oftest ikke synlig på vanlig røntgen av leggen eller røntgen av foten de første dagene etter at bruddet oppstod. Først når beinet har begynt å tilhele seg etter noen uker, vil legen kunne stille diagnosen på røntgenbildene. Ved mistanke om tretthetsbrudd og normal røntgenundersøkelse, er det derfor lurt å undersøke foten med MR. MR kan påvise tretthetsbrudd også kort tid etter skaden oppstod.

(Tjenester / behandlinger)

Behandling av tretthetsbrudd

Den viktigste behandlingen ved tretthetsbrudd er avlastning. I noen tilfeller vil legen (ortopeden) anbefale gipsbehandling og i spesielle situasjoner kan operasjon bli nødvendig.

De viktigste behandlingsmetodene ved tretthetsbrudd inkluderer:

  • Opphør av belastende aktiviteter
  • Immobilisering av foten
  • Nedkjøling
  • Smertestillende medisiner
  • Alternativ trening
  • Operasjon

Opphør av belastende aktiviteter

Det er viktig at du avslutter belastende aktiviteter så tidlig som mulig slik at bruddet får sjansen til å gro og tilhele seg. I de fleste tilfeller vil legen også anbefale at du benytter krykker inntil bruddet er grodd, det vil si vanligvis i ca. 6-8 uker.

Immobilisering

Spesielt ved brudd i foten, kan det være nødvendig med gipsbehandling for å legge best mulig til rette for at bruddet skal gro. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig med spesialtilpassede støvler.

Nedkjøling og smertestillende medisiner

For å redusere smerter og hevelse kan nedkjøling med ispakning være nyttig. Vanligvis anbefales nedkjøling 3-4 ganger daglig i 10-20 minutter per gang. Det er viktig at du legger et tøystykke mellom huden og isen for å unngå frostskade.

Alternativ trening

For å unngå å tape styrke og kondisjon anbefales alternative treningsformer inntil tretthetsbruddet er grodd. Aktiviteter som svømming, sykling og romaskin kan i de fleste tilfeller utføres helt uten smerter og er i så fall ikke i veien for tilheling av bruddet.

Operasjon

Enkelte tretthetsbrudd gror ikke tilstrekkelig godt bare med avlastning, i så fall kan det være nødvendig med operasjon. Spesielt gjelder dette tretthetsbrudd i mellomfotsbeinet til lilletåen (ytterst på foten). Operasjon kan også være den beste behandlingen hos enkelte idrettsutøvere siden kirurgi kan forkorte tilhelingstiden.

(Tjenester / behandlinger)

Hvordan kan du forebygge mot tretthetsbrudd?

Det finnes en rekke tiltak du kan gjøre for å redusere risikoen for å rammes av tretthetsbrudd:

  • Gradvis aktivitetsøkning. Ved å unngå brå og store økninger i treningsaktivitet reduserer du risikoen for at beinene i kroppen overbelastes.
  • Variert trening. Variert trening reduserer belastningen på spesifikke bein og muskler i kroppen og gir slik en beskyttende effekt mot skader generelt, inkludert tretthetsbrudd.
  • Sunt kosthold. Sunt og næringsrikt kosthold er viktig for å unngå tretthetsbrudd. Spesielt er mat rik på D vitamin og kalsium viktig for utvikling av et sterkt skjelett.
  • Bruk riktig utstyr. Utslitt skotøy med dårlig demping øker belastningen på føttene. Bruk derfor godt skotøy med korrekt demping.