Del dette!
◄  HJEM

Krystallsyke  

Krystallsyke eller BBPV gir kraftige episoder med svimmelhet som utløses av stillingsendringer og hodebevegelser. Svimmelhetsanfallene varer vanligvis i 20-40 sekunder.

Over 90 % blir kvitt plagene med riktig behandling, men tilstanden kan komme tilbake.

Hva er krystallsyke (BPPV)? 

Kyrstallsyke er en av de aller vanligste årsakene til svimmelhet. Tilstanden kalles også for BPPV som er en forkortelse for Benign Paroxysmal Posisjons Vertigo. Navnet BPPV forteller følgende om krystallsyke:

  • Benign - Tilstanden er godartet og ikke livstruende
  • Paroxysmal - Svimmelheten kommer i korte anfall som går over
  • Posisjons - Anfallene blir utløst av stillingsendringer og hodebevegelser
  • Vertigo - Vertigo er en form for svimmelhet hvor det føles som om du eller omgivelsene spinner rundt

Svimmelhetsanfallene ved krystallsyke oppstår dersom små krystaller som kalles for otolitter eller øresteiner, kommer på avveie i buegangene i det indre øret. Når du gjør små bevegelser på hodet, for eksempel når du skal stå opp om morgenen eller legge deg over på siden i sengen, vil disse krystallene bevege seg i buegangene og sende falske signaler til hjernen om at hodet er i bevegelse. Denne misstolkningen i balansesystemet gir en akutt svimmelhet.

Svimmelhetsanfallene ved BPPV varer vanligvis under ett minutt. De fleste har ingen plager mellom anfallene, men noen kan føle en lett ubalanse.

Diagnosen krystallsyke stilles hos allmennlegen eller øre-nese-hals spesialist (ØNH lege). Gjennom grundig undersøkelse kan legen ikke bare avklare at anfallene skyldes krystallsyke, men også finne ut hvilket øre og hvilken buegang som er årsaken til plagene.

Behandlingen av krystallsyke gjøres i de fleste tilfeller med manuelle øvelser hvor legen gjennomfører spesifikke bevegelser av hodet ditt. Slik kan legen forflytte krystallene som hadde kommet på avveie ut av buegangene. De aller fleste blir kvitt plagene etter 1-3 behandlinger, men nærmere 50 % får nye anfall senere i livet.


Årsaker til krystallsyke 

I tillegg til øynene og sensorer i muskulatur og ledd, er balansesystemene i det indre øret svært sentrale for å opprettholde god balanse og koordinasjon.

I det indre øret finnes tre væskefylte kanaler (buegangene) som står vinkelrett på hverandre. Når du beveger på hodet, vil væsken inne i buegangene bevege seg i forhold til sanseceller på innsiden av buegangen. Denne bevegelsen er kun avhengig av hodebevegelsene dine, og er uavhengig av tyngdekraften.

I tillegg finnes det små krystaller eller øresteiner i en annen del av det indre øret (utrikkelen). Disse steinene er påvirket av tyngdekraften, og kan derfor fortelle hjernen hvilken posisjon hodet har i forhold til tyngdekraften.

I noen tilfeller kan en eller flere krystaller komme på avveie og vandre fra utrikkelen og videre inn i en eller flere av buegangene. Inne i buegangene kan de påvirke bevegelsen av væsken og gi hjernen inntrykk av at hodet er i bevegelse selv om det ikke er det.

Normalt koordineres impulser fra balansesystemet i det indre øret med øyebevegelsene dine. Ved anfall av krystallsyke tror hjernen at du spinner rundt, og starter derfor karakteristiske øyebevegelser fra side til side som kalles for nystagmus. Mønsteret i disse øyebevegelsene kan hjelpe legen å finne ut hvilket øre som er påvirket av krystallsyke og hvilken av de tre buegangene øresteinene påvirker.

Risikofaktorer for å utvikle krystallsyke

I de fleste tilfeller finner man ikke noen eksakt årsak til hvorfor noen utvikler anfall med krystallsyke, mens andre ikke rammes. Et unntak er krystallsyke som oppstår etter hodeskader.

Andre risikofaktorer for å utvikle BPPV inkluderer:

  • Alder. Slitasjeforandringer i det indre øret tiltar ved økende alder. Spesielt er tilstanden vanlig etter 50 års alder. Krystallsyke hos barn er svært sjeldent.
  • Kjønn. Kvinner rammes av krystallsyke nærmere 3 ganger hyppigere enn menn.
  • Sykdommer i øret. Sykdommer i det indre øret øker risikoen for BPPV.
  • Andre sykdommer. Risikoen for krystallsyke er økt blant annet hos personer med diabetes. Enkelte studier viser at også personer med migrene har øket risiko.

Symptomer på krystallsyke 

Hovedsymptomet ved krystallsyke er korte og kraftige svimmelhetsanfall som oppstår i forbindelse med at du beveger hodet. Spesielt kan anfallene utløses av at du snur deg rundt i sengen, at du legger deg ned eller setter deg opp.

Svimmelheten ved krystallsyke oppleves typisk som om at du eller omgivelsene roterer, og du opplever en trang til å holde deg fast eller legge deg ned. Denne typen svimmelhet kalles også for karusellsvimmelhet, eller rotatorisk svimmelhet på fagspråket. Ofte vil symptomene avta dersom du ligger stille og lukker øynene.

Vanligvis vil svimmelheten ved BPPV vare under 1 minutt, men i sjeldne tilfeller kan den vedvare lengre. Noen opplever også å være ustø mellom anfallene.

I tillegg til svimmelhet er det vanlig med symptomer som:

  • Kvalme
  • Oppkast
  • Ustøhet
  • Rytmiske øyebevegelser fra side til side (nystagmus)

Når bør du oppsøke lege? 

Krystallsyke er en godartet tilstand som i seg selv ikke er farlig. Tilstanden kan derimot hos enkelte oppleves som svært plagsom, og svimmelhetsanfallene har en tendens til å komme tilbake. I tillegg kan akutte svimmelhetsanfall øke risikoen for fall.

Korrekt diagnose og god behandling viser seg å kunne kurere tilstanden hos de aller fleste, det er derfor lurt å kontakte lege dersom du mistenker at du kan ha fått krystallyske.

Nyoppstått svimmelhet og kvalme kan dessuten skyldes en rekke andre årsaker enn krystallyske. Dersom du er usikker på diagnosen, bør du derfor kontakte lege straks. Det er viktig å huske at krystallsyke IKKE medfører noen av følgende symptomer:

  • Endret hørsel
  • Besvimelse eller besvimelsestendens
  • Hodepine
  • Nummenhet eller prikkinger
  • Svakhet i muskulatur i armer eller bein
  • Nedsatt koordinasjon
  • Vansker med å snakke
  • Feber
  • Dobbeltsyn

Hvordan stilles diagnosen? 

Diagnosen krystallsyke stilles på bakgrunn av sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelle tilleggstester. Diagnosen kan ofte stilles hos allmennlegen. Ved tvil om diagnosen, eller ved manglende effekt av behandlingen, bør man vurdere utredning hos øre-nese-hals lege (ØNH lege).

I tillegg til lege, kan enkelte fysioterapeuter og kiropraktorer stille diagnosen ved help av samtale og undersøkelsestester.

Samtale

Legen vil gjerne kunne fatte mistanke om diagnosen på bakgrunn av hvilke symptomer du opplever. Akutte, kortvarige svimmelhetsanfall som utløses av spesifikke hodebevegelser, og fravær av andre nevrologiske symptomer som hørselsendringer, muskelsvakhet og prikkinger, gjør diagnosen BPPV sannsynlig.

Undersøkelse (Dix Hallpike test)

For å sikre diagnosen vil legen gjerne fremprovosere et anfall, både for å forsikre seg om at svimmelheten kan utløses av hodebevegelser, men også for å kunne registrere de ufrivillige øynebevegelsene (nystagmus) som er så typisk for krystallsyke. Den mest kjente testen for å fremprovosere anfall ved BPPV på er en test som kalles for Dix-Hallpike manøver. Undersøkelsen innebærer at legen beveger hodet ditt i spesifikke posisjoner, for å trigge bevegelse av øresteinene i buegangene i det indre øret, og slik utløse et anfall. Samtidig kan legen registrere om testen utløser nystagmus.

Trenet personell kan gjennom Dix-Hallpike testen ikke bare bekrefte diagnosen, men også finne ut hvilket øre som er påvirket og i hvilken av buegangene krystallene er kommet på avveie. Dette er viktig for å vite hvilken behandling som er best egnet for å få krystallene ut av buegangene igjen.

Tilleggsundersøkelser

I noen tilfeller, spesielt ved tvil om diagnosen eller ved manglende effekt av behandlingen, kan det være nyttig med tilleggsundersøkelser for å gi en sikrere diagnose.

ØNH legen vil ofte utføre tilleggstester som kan registrere nystagmus bevegelsene på en mer nøyaktig metode. ENG og VNG er tester som registrerer de rytmiske øyebevegelsene ved hjelp av henholdsvis elektroder og videokamera. Slik kan legen lettere finne ut hvilken av buegangene som er påvirket av krystaller.

Bildeundersøkelser som CT av hodet og MR av hodet kan være viktige i utredning av krystallsyke, spesielt for å utelukke andre potensielle årsaker til svimmelhet, slik som hjerneslag, MS eller kreft. Bildeundersøkelser er derimot først og fremst aktuelt ved tvil om diagnosen.


Behandling av krystallsyke 

I mange tilfeller vil krystallsyke gå over av seg selv innen en periode på noen uker til et par måneder. Det er derimot en fordel om du blir kvitt anfallene så raskt som mulig, både for å unngå gjentagende episoder med svimmelhet, men også for at du skal hente deg inn igjen raskere etter behandlingen.

De ulike behandlingene mot krystallsyke inkluderer:

  • Spesifikke hodemanøvre
  • Operasjon
  • Medisiner

Behandling av krystallsyke med hodemanøvre (reposisjonsmanøvre)

Den viktigste og mest effektive behandlingen av krystallsyke er med spesifikke hodebevegelser som kalles for rotasjonsmanøvre. Hensikten med disse bevegelsene er å få øresteinene til å forflytte seg ut av buegangene og tilbake til den delen av det indre øret hvor de hører hjemme.

Epleys manøver

Den klart vanligste reposisjonsmanøveren er en behandling som kalles for Epleys manøver. Behandlingen er navngitt etter personen som oppfant den.

Under Epleys manøver sitter du gjerne på en undersøkelssesbenk, med hodet vridd 45 grader til den ene siden. Legen holder hodet ditt og legger deg så raskt ned på benken. Etter ca. 30 sekunder vil legen vri hodet ditt i motsatt side. Etter nye 30 sekunder legger du deg helt over på siden, slik at hodet vender mot gulvet.

Epleys manøver vil kunne fjerne krystaller på avveie hos de aller fleste, men ikke i alle tilfeller. Det er derfor en fordel om legen på forhånd vet hvilken av buegangene krystallene ligger i, slik kan han eller hun velge den mest egnede reposisjonsmanøveren.

Effekten av reposisjonsbehandling

Reposisjonsbehandling vil gjøre over 90 % symptomfrie etter 1-3 behandlinger, og anses derfor for den sikreste og mest effektive behandlingen. Risikoen for bivirkninger og komplikasjoner er svært lav.

Dersom du har spesielt stiv nakke eller vond rygg, bør du gjerne få utført behandlingen i spesielle rotasjonsstoler hos ØNH lege.

Operasjon

Operasjon ved krystallsyke kan være nødvendig dersom du har vedvarende og invalidiserende plager som ikke går over av seg selv eller ved annen behandling.

Under operasjonen vil kirurgen (ØNH legen) plugge igjen øregangen som er årsaken til svimmelhetsanfallene. De aller fleste (omkring 90 %) blir kvitt plagene etter operasjonen, men det finnes også en risiko for komplikasjoner som hørselstap.

Medisiner

Medisiner har trolig liten effekt på selve svimmelhetsanfallene, men noen opplever at kvalmestillende medisiner kan redusere forekomsten av kvalme og oppkast under anfallene.


Hvordan er langtidsutsiktene ved krystallsyke? 

De aller fleste som rammes av krystallsyke blir symptomfrie. Tilstanden går oftest over av seg selv, men spesielt dersom du oppsøker behandling, er sjansene svært gode for å bli kvitt plagene.

Forskningen viser derimot at nærmere 50 % av de som tidligere har hatt anfall med krystallsyke, vil kunne få nye anfall senere i livet. Heldigvis er behandlingseffekten ved tilbakefall like god som behandling av de første anfallene.