Del dette!

Inkontinens  

Inkontinens er en tilstand hvor man opplever ufrivillig vannlatning (urinlekkasje).

Urinlekkasje er et svært vanlig problem, spesielt hos den eldre del av befolkningen. Tilstanden kan ramme begge kjønn, men er aller vanligst hos kvinner

Det finnes flere typer inkontinens, de vanligste formene er stressinkontinens og urgeinkontinens.

Den viktigste behandlingen ved urinlekkasje er egenbehandling, men det finnes også muligheter for behandling med medisiner og operasjon.

Hva er inkontinens? 

Inkontinens er en tilstand hvor du opplever episoder med ufrivillig vannlatning eller urinlekkasje. Urinlekkasje kan ha flere ulike årsaker og deles vanligvis inn etter deretter. De aller vanligste formene for inkontinens er såkalt stressinkontinens og urgeinkontinens. Ikke uvanlig kan man også rammes av en blanding av disse to formene for urinlekkasje.

Stressinkontinens 

Stressinkontinens er en tilstand hvor man opplever urinlekkasje i forbindelse med aktiviteter som øker trykket i bukhulen. Typisk kan man det oppstå ufrivillig vannlatning i forbindelse med hosting, nysing, hopping og tunge løft.

Stressinkontinens er en av de vanligste årsakene til urinlekkasje i Norge. Tilstanden ses aller hyppigst hos kvinner og er spesielt vanlig hos kvinner som har født og hos eldre kvinner. Mange har også en blanding mellom stressinkontinens og urgeinkontinens.

Urgeinkontinens 

Urgeinkontinens er en tilstand hvor det plutselig oppstår en sterk vannlatningstrang (urge) og siden urinlekkasje (inkontinens). Episodene med sterk vannlatningstrang oppstår gjerne uten forvarsel og uavhengig av ytre stimuli, i motsetning til urinlekkasje ved stressinkontinens.

Årsaken til vannlatningstrangen ved urgeinkontinens skyldes at blæremuskelen trekker seg sammen og øker trykket i urinblæren. Urgeinkontinens er litt mindre vanlig enn stressinkontinens, men er likevel en av de aller vanligste årsakene til urinlekkasje.

Symptomer ved inkontinens 

Symptomene ved inkontinens er avhengig av hvilken type inkontinens som plager deg. Dersom du har stressinkontinens vil du oppleve ufrivilling urinlekkasje i forbindelse med hosting, nysing, latter og tunge løft. Lekkasjen er oftest liten, men kan i noen tilfeller være litt større, spesielt dersom blæren er veldig full på forhånd.

Ved urgeinkontinens vil du typisk rammes av plutselig trange til å late vannet, helt uten forvarsel. Det vil ofte gå bare noen få sekunder fra du opplever en sterk vannlatningstrang til du må late vannet. Ofte vil du føle behov for å hele tiden vite hvor nærmeste toalett befinner seg.

Ikke uvanlig kan man opplever symtpomer på både stressinkontinens og urgeinkontinens. Man vil i så fall både oppleve ufrivillig vannlatning ved hosting og nysing og oppleve plutselige episoder med sterk vannlatningstrang, dette kalles for blandingsinkontinens.

Inkontinens årsaker 

Årsakene til urinlekkasje avhenger av hvilken type inkontinens du har.

Stressinkontinens årsaker

Årsakene til stressinkontinens er ofte en svakhet i lukkemekanismen til urinblæren, det vil si svakhet i muskulaturen i bekkenbunnsmusklaturen eller i lukkemuskelen til urinblæren.

Enkelte faktorer er medvirkende årsaker til stressinkontinens:

  • Overvekt - økt vekt gir økt trykk ned mot bekkenet. Det økte trykket forplanter seg til urinblæren og gjør at trykket i urinblæren lettere overstiges kapasieteten til lukkemuskelen.
  • Graviditet og vaginal fødsel - svangerskap og fødsel skaper strekk og drag i organene i bekkenet som reduserer elastisiteten og styrken i bindevevet omkring urinblæren. Dette gjør at styrken i lukkemekanismen kan bli redusert. I tillegg disponerer graviditet og fødsel for livmorfremfall, som også kan gi vannlatningsplager.
  • Økende alder - etter hvert som man blir eldre reduseres styrken og elastisiteten i bindevev og muskulatur i kroppen, dette påvirker også lukkemekanismen.
  • Overgangsalderen - i forbindelse med overgangsalderen reduseres mengden av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Fallende østrogennivå påvirker slimhinnen i skjeden og omkring urinrøret og reduserer samtidig styrken i bindevevet omkring bekkenorganene. Begge faktorer gjør at risikoen for stressinkontinens øker.

Urgeinkontinens årsaker

Urgeinkontinens skyldes først og fremst en overaktiv urinblære, det vil si økt aktivitet i muskelen som trekker sammen urinblæren ved vannlatning, også kalt detrusormuskulaturen. Når detrusormuskulaturen trekker seg sammen øker trykket i urinblæren, dersom trykket overstiger kapasieteten til lukkemuskelen vil det oppstå urinlekkasje.

Selve årsaken til urgeinkontinens er fremdeles usikker. Hos de aller fleste som rammes av urgeinkontinens finner man ingen utløsende årsak. Urgeinkontinens kan oppstå midlertidig ved blant annet urinveisinfeksjon og langvarig ved enkelte nevrologiske sykdommer (som blant annet MS).


Når bør du søke lege? 

Et stort problem ved inkontinens er at svært mange ikke ønsker å ta opp problemstillingen med legen sin og dermed lever med plagene uten å få noen form for hjelp eller behandling. Inkontinens er ikke i seg selv en farlig tilstand, men mange opplever betydelig redusert livskvalitet som følge av sosial tilbaketrukkenhet og redusert selvtillit.

Dersom du er plaget med urininkontinens er det derfor svært viktig at du tar opp problemet med lege. Urinlekkasje er et veldig vanlig problem som rammer svært mange, og det finnes flere effektive behandlinger som kan hjelpe deg å redusere eller bli kvitt plagene.

Hvem utreder og behandler urinlekkasje hos kvinner og menn?

Urinlekkasje er vanligere hos kvinner enn hos menn, men spesielt hos eldre personer er urinlekkasje også vanlig forekommende hos menn. Hos kvinner utredes og behandles inkontinens hos spesialist i kvinnesykdommer, gynekolog.

Hos menn utredes og behandles urinlekkasje hos spesialist i sykdommer i nyrer og urinveier, urolog.


Hvordan stilles diagnosen? 

Ved samtale med deg vil legen allerede i de fleste tilstander kunne stille en sikker diagnose og samtidig avgjøre hvilken type urinlekkasje du har.

Hos kvinner vil legen likevel gjerne foreta en gynekologisk undersøkelse for å kartlegge funksjonen bekkenorganene og for å se etter tegn til livmorfremfall. Hos menn vil legen foreta en prostataundersøkelse siden godartet prostataforstørrelse er en vanlig årsak til inkontinens hos menn.

Ved usikkerhet om diagnosen, eller dersom man planlegger behandling med operasjon, kan det være legen ønsker ytterligere undersøkelser. Dette gjøres for å kartlegge hvor stor urinlekkasjen er og for å kartlegge urinblærens funksjon.


Behandling av inkontinens 

Behandling av inkontinens avhenger av hvilken type urinlekkasje du har (se over) og av hvor store plager du har.

  • Egenbehandling - generelt er den viktigste formen for behandling ved urinlekkasje egenbehandling da de fleste vil ha stor nytte av den.
  • Medisiner - I noen tilfeller kan det være aktuelt med medikamentell behandling.
  • Bakenforliggende årsaker - Dersom inkontinensen skyldes underliggende årsaker som for eksempel urinveisinfeksjon eller forstørret prostata (hos menn) er det lurt å behandle underliggende årsak først.
  • Operasjon - Kirurgisk behandling kan være indisert i noen utvalgte tilfeller.

Egenbehandling

Det kan være lurt å redusere inntaket av coffein siden coffein gjør at kroppen produseres mer urin. Coffein finnes spesielt i kaffe og cola.

Vektnedgang kan hjelpe ved inkontinens dersom du er overvektig.

Svakhet i bekkenmuskulaturen er en viktig årsak til urin inkontinens. Bekkenmuskulaturen omgir urinblæren og urinrøret og brukes til å kontrollere vannlatningen. Daglige bekkenbunnsøvelser (knipeøvelser) vil kunne styrke bekkenmuskulaturen din og slik redusere plagene med inkontinens, spesielt av typen stressinkontinens. Det kan være nyttig å få veiledning hos fysioterapeut for best mulig effekt av bekkenbunnsøvelser.

Blæretrening er nyttig dersom du lider av urgeinkontinens. Ved blæretrening skal du gradvis øke intervallet mellom hver gang du later vannet inntil du kan oppnå et behagelig intervall mellom hver vannlatning.

Medisiner

Urgeinkontinens

Ved urgeinkontinens hvor man ikke kommer til mål med blæretrening vil medisiner som kalles antimuscariner kunne være til nytte da disse kan få blæremuskulaturen til å slappe mer av.

Stressinkontinens

Fallende nivå av hormonet østrogen er en viktig medvirkende årsak til stressinkontinens hos kvinner som har passert overgangsalderen. Hormonbehandling som tilfører skjeden og urinrøret østrogen vil ofte ha god effekt på lekkasjeplagene.

Behandling av bakenforliggende årsaker

Det finnes flere sykdommer som kan gi urinlekkasje. Dersom man utvikler inkontinens som følge av en bakenforliggende sykdom vil den beste terapien være behandling av den bakenforliggende sykdommen.

  • Urinveisinfeksjon - urinveisinfeksjon kan gi hyppig vannlatning og inkontinens. Urinveisinfeksjonen behandles vanligvis enkelt med antibiotika.
  • Livmorfremfall - livmorfremfall kan i noen tilfeller skyldes nedsunket urinblære, såkalt cystocele. Cystocele kan gi vannlatningsplager, dersom du lider av inkontinens og cystocele kan det være aktuelt å behandle fremfallet med operasjon.
  • Godartet prostataforstørrelse (BPH) - Forstørret prostata er en av de vanligste årsakene til urininkontinens hos menn. Behandling av prostata vil da i mange tilfeller kunne kurere urinlekkasjen.

Operasjon ved stressinkontinens 

Stressinkontinens som ikke lar seg behandle tilstrekkelig godt med egentrening og medisiner bør gjerne behandles ved operasjon. Den vanligste operasjonen for inkontinens generelt og stressinkontinens spesielt er såkalt TVT (tension free vaginaltape) operasjon. Operasjonen benyttes også i noen tilfeller dersom du er plaget med en kombinasjon av stressinkontinens og urgeinkontinens.

Hvordan foregår operasjonen?

TVT operasjonen gjøres gjerne i lokalbedøvelse, det vil si at du er våken under inngrepet. Kirurgen (gynekologen) opererer via skjeden. Først lages et lite snitt i den fremre skjedeveggen (veggen nærmest urinblæren). Via dette lille snittet vil kirurgen legge et bånd under urinrøret som støtter lukkemuskelen. Nå vil legen fylle på væske i urinblæren samtidig som du blir bedt om å øke trykket i magen ved å hoste. Slik kan legen stramme båndet akkurat tilstrekkelig til at du klarer å lage vannet når du ønsker det, men at du unngår unødig lekkasje når du hoster.

I de fleste tilfeller kan du late vannet helt normalt etter et par timer. Stinget i skjeden sys med en tråd som løser seg opp av seg selv innen et par uker.

Selve operasjonen tar ca en halv time. Operasjonen gjøres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem samme dag, vanligvis 1-2 timer etter operasjonen.

Hvor effektiv er TVT-operasjonen ved stressinkontinens?

Hele 80-85 % av de som behandles med TVT for stressinkontinens blir kvitt plagene sine helt mens ca 40 % av de som behandles for en kombinasjon av stressinkontinens og urgeinkontinens blir kvitt hastverklekkasjen.

Komplikasjoner

TVT operasjon er en forholdsmessig liten operasjon som gjøres i lokalbedøvelse. Risikoen for alvorlige komplikasjoner er derfor lav. Blant komplikasjonene som kan forekomme er skade på urinblæren og blødning i bekkenet. I noen tilfeller strammer kirurgen båndet som skal støtte urinblæren litt for mye, slik at du får problemer med å late vannet etter operasjonen. I så fall kan det være nødvendig med en ny operasjon for å slakke litt på båndet.


Botoxbehandling og operasjon ved urgeinkontinens 

Dersom du har stressinkontinens kan denne behandles med såkalt TVT-operasjon. Kirurgisk behandling av urgeinkontinens er ikke vanlig, men det finnes inngrep som kan være hjelpsomme dersom man ikke kommer til mål med egetrening og medisiner. 

Ved å injisere Botox i blæremuskulaturen vil de fleste oppleve å få reduserte plager med urgeinkontinens. Botox lammer til en viss grad blæremuskulaturen. Mange vil derimot kunne oppleve problemer med å tømme blæren fullstendig etter botox behandling av urinblæren, og får da såkalt resturin.

Sakral nervestimulering er en metode som påvirker nervestimuleringen fra nervesystemet til urinblæren og kan slik være til hjelp i utvalgte tilfeller.