Del dette!
◄  HJEM

Endometriose  

Endometriose er en tilstand som oppstår som følge av at endometrium, en type vev som normalt sett finnes i livmorslimhinnen, begynner og vokse utenfor livmoren. Endometriose gir blant annet magesmerter, uregelmessige blødninger og kan føre til infertilitet. 


Hva er endometriose?  

Endometriose er en tilstand der endometrium vokser utenfor livmorshulen. Endometrium er en type vev som normalt sett finnes i livmorshulen. Det er dette vevet som avstøtes fra livmorsslimhinnen og fører til menstruasjon når et egg forblir ubefruktet. I endometriose kan endometrium vokse i blant annet eggstokkene, eggledere, urinblæren, bukhinnen og tarmene. Endometriose danner cyster som er fylt med blod, og påvirkes av hormoner på samme måte som vevet i livmoren.

Årsaken til endometriose er ikke kjent, men det finnes to teorier. En av de er retrograd menstruasjon, en prosess der blødningen under menstruasjonen flyter tilbake til eggelederene og dermed ut i bukhulen. Dette skjer normalt sett i kvinner, men ikke alle utvikler endometriose. Livmorsslimhinnen og bukhinnen stammer fra samme forstervev, og den andre teorien går ut på at rester av fostervev i bukhinnen blir omdannet til livmorsslimhinne, og dermed kan dette føre til endometriose. Enkelte faktorer kan også spille en rolle i utviklingen av endometriose, som genetikk og nedsatt immunforsvar. 

Endrometriose blir som oftest oppdaget tilfeldig, og symptomene varierer veldig. Noen har flere symptomer, mens andre ikke opplever noen symptomer. De vanligste symptomene på endometriose er magesmerter, særlig i nedre del av magen, og disse smertene kan forverres ved menstruasjon. Mange opplever også vanskeligheter med å bli gravide. 

Endometriose rammer oftest jenter og kvinner i fruktbar alder, og er mindre vanlig i kvinner etter overgangsalderen. Det er en langvarig tilstand, men behandling kan hjelpe.


Årsaker til endometriose  

Årsaken til endometriose er ukjent. Det finnes ulike teorier om årsaken, og man antar at flere faktorer spiller en rolle. 

En av hovedteoriene er noe som kalles retrograd menstruasjon. Dette går ut på at celler i livmorsslimhinnen som avstøtes ved menstruasjon, går fra livmoren til egglederene og ut i bukhinnen. Dette skjer normalt hos de fleste kvinner, men bare i enkelte tilfeller tillater immunforsvaret cellene til å feste seg og vokse videre i bukhulen. 

Hovedteori nummer to går ut på at rester av fostervev i bukhinnen omdannes til livmorsslimhinne. Grunnen til dette er at livmorsslimhinnen og bukhinnen stammer fra samme type fostervev.

Ulike faktorer som kan spille en rolle i utviklingen av endometriose, er blant annet genetikk, da endometriose ofte opptrer i flere familiemedlemmer og opptrer oftere i enkelte etnisiteter. 

En annen faktor kan være et svekket immunforsvar, eller at endometrium blir spredd rundt i kroppen via blod og lymfe. 


Symptomer på endometriose  

Symptomene på endometriose varierer fra person til person. Enkelte opplever mange og plagsomme symptomer, mens andre ikke har noen symptomer i det hele tatt. Ofte blir tilstanden oppdaget tilfeldig.

Hovedsymptomene på endometriose er blant annet smerte i nedre del av magen eller ryggen (omtales som "bekken" smerte). Disse smertene forverres under menstruasjon. Noen opplever så sterke smerter under menstruasjon at det påvirker dagligdagse gjøremål. Smerter under eller etter samleie er også vanlig. Dersom man har endometriose i urinledere eller tarm, kan man under menstruasjonen oppleve at det blir smertefullt å gå på toalettet. 

Andre symptomer under menstruasjonen kan være blod i urinen, kvalme, forstoppelse eller diaré. Man kan også få kraftigere blødninger. Endometriose kan også føre til at noen kvinner har problemer med å bli gravide. 


Når bør man oppsøke lege?  

Man bør oppsøke en lege dersom man opplever symptomer på endometriose, spesielt hvis det påvirker livskvaliteten.

For å stille diagnosen må man ta en grundig sykehistorie og gynekologisk undersøkelse. Hos enkelte kan den gynekologiske undersøkelsen være helt normal, men det fleste opplever noe ubehag eller ømme områder i forbindelse med undersøkelsen. Bildediagnostikk som MR eller ultralyd kan påvise knuter eller cyster. Det finnes ingen blodprøver for å diagnostisere endometriose. 

Den sikreste måten å stille diagnosen på er ved lapraskopi (kikkhullskirurgi). Dette gjøres i narkose og sykehusinnleggelse er nødvendig.


Behandling mot endometriose  

Det finnes ingen kur for endometriose og det kan være vanskelig å behandle. Målet med behandling er å begrense symptomene slik tilstanden ikke påvirker livskvaliteten. Behandling blir gitt mot smerter, bremse veksten av endometrium, forbedre fertilitet og hindre at tilstanden gjentas. 

Det finnes en rekke ulike behandlinger, enten medikamentell eller kirurgisk. Ulike faktorer spiller inn på hvilken behandling som er best for den enkelte. Disse er:

  • Alder
  • Om hovedsymptomet er smerte eller problemer med å bli gravid
  • Om man vil bli gravid 
  • Hvordan man stiller seg til kirurgi
  • Om man har prøvd ulike behandliger tidligere

Behandling er ikke alltid nødvendig dersom man opplever milde symptomer eller ingen plager, har ikke problemer med å bli gravid, eller nærmer seg overgangsalderen, eller i tilfeller der symptomene kan bli bedre uten behandling.

Endometriose kan i noen tilfeller bli bedre av seg selv, men i andre tilfeller kan det forverres uten behandling. 

Medikamentell behandling

Førstevalg i behandlingen er anti-inflammatoriske legemidler, såkalte NSAIDs, som ibuprofen eller paracetamol, gis mot smerter. Dersom dette ikke hjelper kan hormonell behandling være aktuelt. 

Målet med hormonell behandling er å redusere eller stoppe produksjonen av østrogen. Østrogen fører vekst av endometriose vev, og ved å reduserere østrogen reduserer man livmorsslimhinne vev i kroppen. Førstevalget i hormonell behandling er vanligvis p-piller som inneholder både østrogen og progesteron.

Dersom p-piller ikke gir ønsket effekt kan man gi noe som kalles GnRH-agonister eller gestagener. Disse stopper kroppens egen produksjon av progesetron og østrogen og fører til at menstruasjonen forsvinner. 

I noen tilfeller bruker man også hormonspiral eller minipiller. Disse inneholder kun progesteron, som hindrer livmorsslimhinnen og andre endometriose vev i å vokse.

Ved behandling med hormonelle medikamenter, reduseres naturligvis sjansen for å bli gravid, da man påvirker kroppens egen hormonproduksjon. Dette er bare midlertidig og påvirker ikke sjansen for å bli gravid senere. 

Kirurgisk behandling

Ved kirurgisk behandling fjerner man og ødelegger områder med endometriose vev. Dette kan føre til bedring i symptomer og fertilitet. Typen operasjon avhenger av hvor i kroppen endometriose vevet er. Lapraskopi (kikkhullskirurgi) er den vanligste formen. 

Komplikasjoner i endometriose 

Endometriose kan i enkelte tilfeller føre til komplikasjoner. Det mest vanlige problemet som følge av endometriose er infertilitet, men i milde og moderate tilfeller vil dette som oftest løse seg, enten med eller uten behandling. Endometriose kan føre til fertilitetsproblemer, som følge av skader på eggstokkene og eggelederene.

Noen kvinner med endometriose kan utvikle arrvev, såkalte adhesjoner, som fører til at organene i bukhulen vokser sammen. Adhesjoner kan oppstå blant annet mellom eggstokkene og eggelderene, og dette kan være en av grunnene til at kvinner med endometriose har problemer med å bli gravide. 

I endometriose kan det oppstå cyster på eggstokkene, såkalte endometriomer. Disse cystene kan være fylt med gammelt blod og kalles derfor "sjokoladecyster". Størrelsen på disse kan variere, og dersom de blir veldig store kan de føre til sterke smerter. Disse kan fjernes ved hjelp av kirgurgisk behandling.