Endometriose

Endometriose er en tilstand der endometrium vokser utenfor livmorshulen. Endometrium er en type vev som vanligvis finnes på innsiden av livmoren, nærmere bestemt i livmorslimhinnen. Det er dette vevet som avstøtes og fører til menstruasjon når et egg forblir ubefruktet i forbindelse med eggløsning. Dersom du har endometriose, kan endometriet vokse utenfor livmorslimhinnen, i blant annet eggstokkene, eggledere, urinblæren, bukhinnen og tarmene. Endometriose kan også medføre at det danner seg cyster på eggstokkene som er fylt med blod, såkalte "sjokoladecyster". Endometriet utenfor livmorenpåvirkes av hormoner på samme måte som vevet i livmoren.

Årsaken til endometriose er ikke kjent, men det finnes to hovedteorier; retrograd menstruasjon og feil i utviklingen gjennom fosterlivet. Retrograd menstruasjon betyr at blødningen ved menstruasjon vandrer inn i bukhulen i steden for ut gjennom skjeden, du kan lese mer om dette under årsaker.

Endrometriose blir som oftest oppdaget tilfeldig, og symptomene varierer veldig. Noen har flere symptomer som påvirker livskvaliteten, mens andre ikke opplever noen form for symptomer. De vanligste symptomene på endometriose er magesmerter, særlig i nedre del av magen, og som forverres ved menstruasjon. Noen har økte og/eller uregelmessige blødninger. Mange opplever også vanskeligheter med å bli gravide og ufrivillig barnløshet.

Endometriose rammer oftest jenter og kvinner i fruktbar alder, og er mindre vanlig etter overgangsalderen. Årsaken til dette er at hormonet østrogen stimulerer vekst av endometrievev. Etter overgangsalderen opphører kroppens produksjon av østrogen. Derimot kan kvinner som får østrogenbehandling etter overgangsalderen fortsatt oppleve symptomer. Endometriose kan også debutere i tenårene. Rundt 3-4% av unge jenter opplever symptomer på endometriose etter den første menstruasjonen.

Endometriose er en langvarig tilstand, men det finnes ulike behandlingsalternativer som kan være til hjelp.

Selve årsaken til endometriose er ukjent, men det finnes ulike teorier om årsaken, og man antar at flere faktorer spiller en rolle. En av hovedteoriene er noe som kalles retrograd menstruasjon. Dette går ut på at blødningen under menstruasjonen flyter tilbake til egglederne og videre ut i bukhulen. Dette skjer normalt hos de fleste kvinner, men bare i enkelte tilfeller tillater immunforsvaret cellene til å feste seg og vokse videre i bukhulen.

En annen mulig forklaring er feil under utviklingen i fosterlivet. Livmorslimhinnen og bukhinnen stammer nemlig fra samme type fostervev, man antar derfor at bukhinnen feilaktig kan omdannes til livmorslimhinne og medføre endometriose.

Andre faktorer som også trolig påvirker utvikling av endometriose er genetikk og nedsatt immunforsvar.

Både genetikk og immunforsvar er faktorer som kan spille en rolle i utviklingen av endometriose. Endometriose ofte opptrer i flere familiemedlemmer og opptrer oftere i enkelte etnisiteter. Risikoen for å få endometriose er åtte ganger større hos de med søstre og mødre med tilstanden. Ved svekket immunforsvar øker også risikoen for at endometriet sprer seg utenfor livmorhulen.

Hormonet østrogen stimulerer endometriose. Når kvinner kommer i overgangsalderen (menopause) opphører produksjonen av østrogen. Derfor er kvinner i overgangsalderen ofte ikke lenger rammet av tilstanden, med mindre de bruker østrogenbehandling for andre grunner.

Symptomene på endometriose varierer fra person til person. Tilstanden kan ha uike grader, og variere ut ifra hvor mye livmorsslimhinne som har vokst andre steder. Enkelte opplever mange og plagsomme symptomer, mens andre ikke har noen symptomer i det hele tatt. Ofte blir endometriose oppdaget tilfeldig.

Hovedsymptomene på endometriose er blant annet smerte i nedre del av magen eller ryggen (omtales som "bekkensmerte"). Disse smertene forverres under menstruasjon. Noen kvinner opplever smerter hele tiden, mens andre har smerter på spesielle tidpunkt, eller bare ved menstruasjon. Noen opplever så sterke smerter under menstruasjon at det påvirker dagligdagse gjøremål. Menstruasjonsblødningen kan bli kraftigere ved endometriose. Smerter under eller etter samleie er også vanlig. Dersom man har endometriose i urinledere eller tarm, kan man under menstruasjonen oppleve at det blir smertefullt å gå på toalettet.

Tilstanden kan også føre til at noen kvinner har vanskeligheter med å bli gravide, ufrivillig barnløshet rammer rundt en tredjedel av de med tilstanden. Mange kvinner oppdager ikke endometriose før de opplever problemer med å bli gravide.

Andre symptomer under menstruasjonen kan være blod i urinen, kvalme, forstoppelse eller diaré. Man kan også føle seg uvel, sliten og ha søvnproblemer. Symptomene vil ofte forsvinne under graviditet og amming, men kommer som oftest tilbake dersom man ikke får behandling.

Du bør oppsøke lege dersom du opplever symptomer på endometriose, slik som som sterke smerter ved menstruasjon og uregelmessige blødninger. Endometriose kan påvirke livskvaliteten, så det er viktig å få stilt riktig diagnose dersom du plages av tilstanden og det påvirker livskvalitetten.

For å stille diagnosen endometriose må man ta en grundig sykehistorie og gynekologisk undersøkelse, aller helst hos gynekolog. Hos enkelte kan den gynekologiske undersøkelsen være helt normal, men de fleste opplever noe ubehag eller ømme områder i forbindelse med undersøkelsen. Bildediagnostikk som MR, CT eller ultralyd kan påvise knuter eller cyster. Det finnes ingen konkrete blodprøver for å diagnostisere endometriose.

Den sikreste måten å stille diagnosen på er ved laparaskopi (kikkhullskirurgi). Dette gjøres i narkose og sykehusinnleggelse er nødvendig.

Det finnes ingen endelig kur for endometriose og det kan være vanskelig å behandle tilstanden. Målet med behandling er å begrense symptomene slik at de ikke påvirker livskvaliteten din. Behandling blir gitt mot smerter, med hensikt om å bremse veksten av endometrium, for å øke fruktbarheten og for å forhindre at tilstanden gjentas.

Det finnes en rekke ulike behandlinger som benyttes ved endometriose, både med medisiner og operasjon. Ulike faktorer spiller inn på hvilken behandling som er best for den enkelte, blant annet:

• Alder
• Om hovedsymptomet er smerte eller problemer med å bli gravid
• Om man ønsker å bli gravid
• Hvordan man stiller seg til kirurgi
• Om man har prøvd ulike behandliger tidligere

Behandling er ikke alltid nødvendig dersom man opplever milde symptomer eller ingen plager, ikke har problemer med å bli gravid, eller nærmer seg overgangsalderen, eller i tilfeller der symptomene kan bli bedre uten behandling.

Endometriose kan i noen tilfeller bli bedre av seg selv, men i andre tilfeller kan de forverres uten behandling.

Behandling med medisiner

Førstevalg i behandlingen er såkalte anti-inflammatoriske legemidler eller NSAIDs, som ibuprofen. Også paracetamol (Paracet) kan ha god effekt. Disse medisinene blir gitt mot smerter. Dersom dette ikke hjelper, kan hormonell behandling være aktuelt.

Målet med hormonell behandling er å redusere eller stoppe produksjonen av østrogen. Østrogen fører til vekst av endometriose vev, og ved å reduserere østrogen reduserer man utvikling av endometrium vev i kroppen. Førstevalget i hormonell behandling er vanligvis p-piller som inneholder både østrogen og progesteron. P-piller brukt uten pauser kan stoppe blødninger og forbedre smerter.

Dersom p-piller ikke gir ønsket effekt kan man gi noe som kalles GnRH-agonister eller gestagener. Disse stopper kroppens egen produksjon av progesetron og østrogen og fører til at menstruasjonen forsvinner.

I noen tilfeller bruker man også hormonspiral eller minipiller. Disse inneholder kun progesteron, som hindrer livmorsslimhinnen og andre endometriose vev i å vokse.

Ved behandling med hormonelle medikamenter, reduseres naturligvis sjansen for å bli gravid, da man påvirker kroppens egen hormonproduksjon. Denne effekten er derimot midlertidig og påvirker ikke sjansen for å bli gravid senere.

Kirurgisk behandling

Ved kirurgisk behandling fjerner man og ødelegger områder med endometriose vev i bukhulen, på eggstokker og tarm. Dersom det har oppstått sammenvoksninger og arrvev som gjør at organer har vokst sammen på grunn av betennelse, vil sammenvoksningene også fjernes sammen med eventuelle cyster på eggstokkene. Dette kan føre til bedring av både symptomer og øke sannsynligheten for å bli gravid. Typen operasjon avhenger av hvor i kroppen endometriose vevet er. Laparaskopi (kikkhullskirurgi) er den vanligste formen.

For enkelte kan det også være nødvendig med hormonell behandling i etterkant av operasjonen, for å forebygge tilbakefall. Hos rundt en tredjedel av kvinnene kan endometriosen forsvinne av seg selv.

Endometriose kan i enkelte tilfeller føre til komplikasjoner. Det mest vanlige problemet som følge av endometriose er nedsatt fruktbarhet (infertilitet), men i milde og moderate tilfeller vil dette som oftest løse seg, enten med eller uten behandling. Årsaken til at endometriose kan påvirke evnen til å bli gravid er som følge av utvikling av arrvev og skader på eggstokkene og eggelederene.

I endometriose kan det oppstå cyster på eggstokkene, såkalte endometriomer. Disse cystene kan være fylt med gammelt blod. De er brune og kalles derfor "sjokoladecyster". Størrelsen på disse kan variere, og dersom de blir veldig store kan de føre til sterke smerter. Cystene kan fjernes ved hjelp av kirgurgisk behandling, dersom de gir plager.

Når endometriosevevet blør i bukhinnen under menstruasjonen, vil det føre til en kronisk betennelsestilstand. Betennelsen kan medføre smerter i magen som hos noen kan medføre nedsatt livskvalitet.