Del dette!
◄  HJEM

Endetarmsprolaps  

Endetarmsprolaps er en tilstand hvor deler av eller hele veggen i endetarmen vrenger seg ut gjennom analåpningen.

Tilstanden gir typisk plager som lekkasje av luft og avføring, samt sekresjon, sårhet og kløe fra endetarmsområdet.

I enkelte tilfeller vil egenbehandling som fokuserer på å motvirke forstoppelse og trykking ved toalettbesøk være tilstrekkelig. Ved større plager er det derimot nødvendig med operasjon.

Hva er endetarmsprolaps? 

Endetarmsprolaps er en tilstand hvor deler av eller hele veggen i endetarmen vrenger seg og kommer ut gjennom analåpningen. Endetarmsprolaps deles gjerne inn i analprolaps og rektalprolaps.

Analprolaps innebærer at hud og slimhinne fra den helt nederste delen av endetarmen passerer ut gjennom analåpningen. Analprolaps blir gjerne ikke større enn inntil ca 2 cm.

Ved rektalprolaps vil en større del av endetarmen komme ut gjennom analåpningen, inntil ca 10 cm. I tillegg er det gjerne alle lagene i tarmveggen som presses (prolaberer) ut gjennom analåpningen, ikke bare hud og slimhinnen som ved analprolaps. Rektalprolaps er en mer alvorlig tilstand som oftest gir større plager.


Hva er årsaken? 

Endetarmsprolaps utvikler seg i tilfeller hvor det er oppstått en svakhet i tarmveggen som "tyter ut" i situasjoner hvor det oppstår økt trykk i magen, slik som når du sitter på toalettet.

Medvirkende årsaker til utvikling av endetarmsprolaps er

  • Forstoppelse
  • Graviditet og svangerskap
  • Vaginal fødsel
  • Økende alder

Symptomer ved endetarmsprolaps 

  • Det første symptomet man ofte merker ved endetarmsprolaps er lekkasje av avføring eller sekresjon av væske fra endetarmen.
  • Det er også vanlig at man kjenner at tarmen vrenger seg ut gjennom endetarmsåpningen i situasjoner hvor man øker trykket i magen, slik som når man sitter på toalettet, ved hosting og ved tunge løft.
  • Når slimhinnen i tarmen kommer ut gjennom endetarmsåpningen vil det ofte være vanskelig å opprettholde god hygiene. Mange plages også av sårhet og kløe fra endetarmsåpningen.
  • Ved endetarmsprolaps kan man oppleve at avføringen kommer ut i veldig små porsjoner. Mange føler også at de ikke får tømt tarmen fullstendig.

Når bør du oppsøke lege? 

Endetarmsprolaps er ingen livstruende tilstand, men dersom du har mistanke om at du har utviklet denne tilstanden er det lurt å kontakte lege for videre utredning og eventuelt behandling.


Hvordan stilles diagnosen? 

Legen vil på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse ofte kunne stille diagnosen. Spesielt vil legen undersøke endetarmen og vurdere styrken i knipemuskelen i analåpningen.

Dersom legen mener at det kan være aktuelt å behandle tilstanden med operasjon vil man ofte utrede deg nærmere tilleggsundersøkelser som koloskopi, sigmoidoskopi og MR undersøkelse.


Behandling av endetarmsprolaps 

Behandlingen av endetarmsprolaps er i stor grad avhengig av om man har utviklet analprolaps eller rektumprolaps. Ofte er det nødvendig med operasjon av endetarmsprolaps.

Analprolaps

Analprolaps vil man i mange tilfeller ikke trenge å behandle med operasjon. Egenbehandling og eventuelt betennelsesdempende medisiner er ofte tilstrekkelig.

  • Legen vil gjerne først anbefale egenbehandling som fokuserer på å minimere situasjoner hvor det oppstår økt trykk i magen som kan presse prolapset ut gjennom endetarmen.
  • Du bør derfor unngå tunge løft og andre aktiviteter hvor du øker buktrykket. En viktig del av egenbehandlingen vil fokusere på å hindre forstoppelse og mye trykking når du er på toalettet. Forstoppelse kan gjerne forebygges gjennom fiber i kosten, ved å drikke mye vann og ved at du har gode toalettvaner. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med avføringsmiddel i tillegg.
  • Hydrokortison salve kan redusere irritasjon og kløe fra endetarmen.

Ved betydelige plager kan det være nødvendig med operasjon.

Rektumprolaps

Til forskjell fra analprolaps vil legen gjerne nærmest alltid anbefale operasjon ved rektumprolaps. Dette skyldes at tilstanden ofte vil forverre seg uten kirurgisk behandling.

Hos yngre personer vil man gjerne feste endetarmen til halebeinet eller til muskulatur i bekkenbunnen. Hos eldre personer vil kirurgen gjerne fjerne deler av slimhinnen som "er til overs".

Fordelen med å feste endetarmen til halebeinet eller bekkenbunnen er at risikoen for tilbakefall er lavere.