Del dette!
◄  HJEM

Bakteriell vaginose  

Bakteriell vaginose eller skjedekatarr er en svært vanlig tilstand som skyldes en forstyrrelse i den normale bakteriefloraen i skjeden.

Bakteriell vaginose gir ingen symptomer hos halvparten av de som rammes, men typiske symptomer er hvit eller grå utflod som kan være illeluktende. Kløe eller smerter i underlivet er ikke så vanlig ved skjedekatarr.

Tilstanden går ofte over av seg selv, men kan også behandles med en antibiotikakur. Spesielt hos gravide kan det være lurt å behandle bakteriell vaginose.

Hvilke symptomer gir bakteriell vaginose? 

Mer en halvparten av de som har bakteriell vaginose har ingen symptomer. Hos dem som har symptomer på bakteriell vaginose er det vanligst å oppleve en endret utflod som kan være illeluktende. 

Den illeluktende utfloden beskrives ofte som fiskelukt. Den vonde lukten i underlivet blir ofte kraftigere etter sex uten kondom fordi væsken i skjeden da blandes med sæd, som fremhever fiskelukten.

Utfloden ved bakteriell vaginose er ofte hvit eller grå, men utfloden kan også være vanndig og tyntflytende. 

Kløe og svie i underlivet kan oppleves av noen kvinner med bakteriell vaginose, men er ikke typisk for denne tilstanden.


Hvorfor får man bakteriell vaginose? 

I skjeden, som ellers i kroppen, finnes det normalt bakterier som kalles den naturlige bakteriefloraen. Den naturlige bakteriefloraen i skjeden består blant annet av bakterier som produserer melkesyre, også kalt laktobasiller. Disse melkesyrebakteriene gjør skjeden den naturlige surhetsgraden (lav pH) og undertrykker andre bakterietyper.

Ved skjedekatarr eller bakteriell vaginose vil denne naturlige bakteriefloraen være forstyrret. Ved skjedekatarr har man færre melkesyrebakterier og flere av andre bakterier. En av de vanligste bakteriene det gjerne er flere av ved skjedekatarr er Gardernella vaginalis.

Den eksakte årsaken til at bakteriefloraen forstyrres er derimot ikke kjent. Tilstanden rammer bare kvinner som er i fruktbar alder og den rammer hyppigere kvinner som har hyppig partnerbytte. Bakteriell vaginose regnes derimot ikke som en kjønnssykdom siden den også rammer kvinner som ikke er seksuelt aktive.

Risikofaktorer for å utvikle bakteriell vaginose

  • Hyppig partnerbytte
  • Vaske skjeden med såpe forstyrrer den normale bakteriefloraen og øker risikoen for skjedekatarr
  • Kvinner som bruker prevensjonsmiddelet spiral har økt risiko

Når bør du gå til legen? 

Mer enn halvparten av kvinner med bakteriell vaginose har ingen symptomer. Selv når man har symptomer er ikke tilstanden farlig og går oftest over av seg selv.

Ved betydelige symptomer kan det derimot være lurt å starte behandling. Det mest plagsomme symtomet er gjerne den illeluktende utfloden. Ved bruk av kondom ved samleie vil fiskelukten være mindre fremtredende.

Det kan være lurt å kontakte lege dersom du

  • Er gravid
  • Har betydelige symptomer eller plager som illeluktende utflod
  • Tilstanden ikke går over seg selv 
  • Du har andre symptomer enn de som er typiske for bakteriell vaginose 

Hvordan stilles diagnosen? 

Ved uttalte symptomer på bakteriell vaginose som illeluktende utflod og grå eller hvit utflod trenger ofte legen ikke utføre videre undersøkelser for å stille diagnosen.

Ved atypiske symptomer vil gjerne legen gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det vil i noen tilfeller være fornuftig å ta prøve for andre sykdommer som klamydia, gonoré og trikomonas infeksjon.

For å sikre diagnosen finnes enkle tester som kan påvise at du har bakteriell vaginose.


Hvordan behandles bakteriell vaginose? 

Gravide bør behandles ved bakteriell vaginose siden det er vist noe økt forekomst av spontanabort og for tidlig fødsel hos kvinner med bakteriell vaginose. Behandling hos gravide har derimot trolig bare effekt dersom man behandler i løpet av første trimester av svangerskapet, det vil si i løpet av de første 12 ukene av graviditeten. Sammenhengen mellom bakteriell vaginose og for tidlig fødsel og spontanabort er hovedsakelig knyttet til kvinner som tidligere har hatt lignende problemer tidligere.

Behandlingen ved bakteriell vaginose er antibiotika som virker mot bakteriene som har "tatt over" for melkesyrebakteriene i skjeden. Antibiotikabehandlingen kan tas med stikkpiller eller tabletter.

Stikkpiller mot bakteriell vaginose (Dalacin)

Stikkpillene Dalacin tas tre kvelder etter hverandre. Stikkpillene gir gjerne mindre bivirkninger enn tablettkuren siden tablettene kan være litt "harde for magen". 

Tabletter mot bakteriell vaginose (Metronidazol eller Flagyl)

Antibiotika tablettene mot bakteriell vaginose tas normalt i 7 dager. 

Begge antibiotika formene kan gi soppinfeksjon i underlivet siden soppen trives bedre når antibiotikaen dreper bakteriene.


Hva kan du gjøre selv? 

Du kan til en viss grad selv forebygge mot bakteriell vaginose, spesielt ved å unngå å forstyrre den normale bakteriefloraen i skjeden. 

  • Unngå bobble bad / jacuzzi
  • Når du dusjer og vasker deg bør du la vannet renne nedover, man skal ikke dusje vann direkte inn i skjeden da dette vil forstyrre den normale bakteriefloraen
  • Ikke bruk vaginal deodorant

Det kan også være lurt å bruke kondom ved samleie under behandling og en periode etter behandlingen.